Derfor kollapset de afghanske sikkerhetsstyrkene
USA og Nato ville bygge en stor afghansk hær etter vestlig modell. De nådde aldri målet. Titusener av soldater har kun eksistert på papiret.
Da Taliban startet sin offensiv i april i år, sto de tilsynelatende overfor en stor utfordring. De afghanske sikkerhetsstyrkene talte nemlig på papiret 300.000-350.000 personer. Taliban hadde 75.000–85.000.
Den afghanske hæren hadde fått mye utstyr fra sine vestlige allierte. Spesialstyrkene, som blant annet var blitt trent av norske soldater, ble ansett for å være svært dyktige. Gjennom 20 år har USA alene brukt over 730 milliarder kroner på å pøse våpen, utstyr og trening over de afghanske sikkerhetsstyrkene. Lille Norge har brukt 10 milliarder kroner.
Likevel klarte Taliban å ta kontroll over stadig flere distrikter. Da de for en drøy uke siden startet en offensiv mot de største byene, møtte de mange steder lite eller ingen motstand. Provinshovedstedene har falt like raskt som Taliban har klart å bevege seg.
De afghanske sikkerhetsstyrkenes kollaps de siste dagene har forbløffet en hel verden. Men forråtnelsen begynte for mange måneder siden, skriver The New York Times.
Sultne soldater uten ammunisjon
Det startet med at små utposter ute på landsbygda ga tapt. Utsultet, med knapt noe ammunisjon og omringet av Taliban-soldater, lot soldatene og politifolkene seg overtale til å overgi seg. Våpnene og utstyret de hadde, ble overtatt av Taliban.
De afghanske soldatenes klager var de samme over alt. De fikk ingen støtte fra luften og hadde sluppet opp for forsyninger og mat.
Stadig mer desillusjonerte soldater mistet troen på sine utilstrekkelige sjefer. De notorisk korrupte militære lederne og myndighetene i Kabul fremsto som stadig mindre verdt å kjempe og dø for.
Så ble følelsen av å være overlatt til seg selv, forsterket. USAs president Joe Biden erklærte at han ville ha alle amerikanske soldater ut av landet innen utgangen av august.
Ved Kandahar, der regjeringsstyrkene kjempet hardt mot Taliban i flere uker, besto matrasjonen til en gruppe afghanske politifolk av en eske med slimete poteter. Torsdag falt byen.
Afghanske tjenestemenn har mottatt penger fra Taliban mot at regjeringssoldatene overga seg og overlot alt av våpen til Taliban. Det skal ha pågått hele året.
Metoden startet i det små og spredte seg oppover til distriktsnivå, så provinshovedstedene. Det opplyser mer enn et dusin afghanske offiserer, politi og spesialstyrker til The Washington Post.
Mange soldater eksisterte bare på papiret
De afghanske sikkerhetsstyrkene skulle på papiret telle over 300.000 personer. Mot slutten talte de neppe mer enn en sjettedel. Det vil si færre enn 50.000, sier amerikanske tjenestemenn til The New York Times.
At de afghanske sikkerhetsstyrkenes størrelse har vært overvurdert, har vært kjent lenge. Landet har nemlig hatt et stort antall såkalte skyggesoldater i de afghanske sikkerhetsstyrkene. Det vil si soldater som aldri har eksistert, men som korrupte offiserer har fått overført lønn for.
Et forsøk på opprydning i 2019 resulterte i at 10 prosent av medlemmene forsvant ved et pennestrøk.
En tid etter fant USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging John Sopko at det fortsatt var nærmere 60.000 ikke-eksisterende soldater som mottok lønn, skriver NTB.
Korrupsjonen er verst innen politistyrkene, og aller verst er situasjonen sør i Afghanistan der Taliban alltid har stått sterkt. Der fant Sopko at opptil 70 prosent av politifolkene som ble lønnet i enkelte distrikter, slett ikke eksisterte. De som var på jobb, viste seg ofte å være ruset på narkotika.
Dårlig trente soldater ble kastet inn dødelige kamper
Afghanistans ambassadør til Norge, Youssof Ghafoorzai, var i forrige uke kritisk til Joe Biden. Han mente at presidentens beslutning om å ta alle soldater ut av landet, hadde tatt afghanerne på sengen. Men Donald Trump og Taliban inngikk en avtale om amerikansk uttrekning allerede i fjor.
Den afghanske regjeringen overtok ansvaret for sikkerheten i Afghanistan allerede i 2014, da Barack Obama var president i USA. Det internasjonale militære nærværet ble sterkt redusert.
Målet ble å bygge en moderne afghansk hær. Den var stort sett basert på modeller utviklet av USA og Nato. Mange innvendte at en kompleks organisasjon med avansert teknologi var lite bærekraftig i en afghansk virkelighet. Det skriver Kristian Berg Harpviken i en kronikk i Aftenposten. Afghanistan-eksperten er forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
Mange soldater fikk bare noen ukers trening før de ble kastet inn i brutale kamper mot Taliban og andre terrorgrupper. Hvert år døde et sted mellom 1 av 100 og 1 av 50 på post. Mange flere ble skadet.
Harpviken mener det er forståelig at opp til 25 prosent forlot styrken hvert år. Mange ved ren desertering.
Flyvåpenet sluttet å fly
De afghanske styrkene har hele tiden vært avhengig av utenlandske private aktører som sto for vedlikehold, drift og opplæring. Særlig flyvåpenet har vært avhengig av utenlandsk hjelp. Og når de amerikanske soldatene har trukket seg ut av Afghanistan, har disse private aktørene fulgt etter.
Dermed har de afghanske bakkestyrkene de siste månedene og ukene vært ofre for at den amerikansk luftstøtten er blitt mindre omfattende. Afghanske fly og helikoptre er blitt stående på bakken.
Mange kan ha vendt kappen
Den siste uken har sammenbruddet til de afghanske sikkerhetsstyrkene vært total.
Harpviken peker på flere mulige forklaringer:
- President Ashraf Ghani kan for sent ha innsett at man måtte kraftsamle styrkene rundt byer og viktige ferdselsårer.
- Svært mange steder la regjeringsstyrkene ned våpnene, enten fordi Taliban garanterte fritt leide, fordi sårt tiltrengte forsterkninger aldri kom eller fordi soldatene tok eget nederlag for gitt og ville redde livet.
- Viktige aktører kan ha været at Taliban ville vinne og inngått kompromiss for å overleve.
