Erdogan tok en telefonrunde og krever samarbeid om antiterror. Hva betyr egentlig det?

Et krav er at Sverige og Finland utleverer terrormistenkte. Det vil neppe skje, mener eksperter.

Tyrkia har blokkert første trinn i den formelle Nato-prosessen for Sverige og Finland. President Recep Tayyip Erdogan har en rekke krav til de to landene.

Lørdag var det hyppig telefonaktivitet hos Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan. På tråden var både Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, Sveriges statsminister, Magdalena Andersson, og Finlands president, Sauli Niinistö.

Tyrkia har denne uken satt seg på bakbena og blokkert Sverige og Finlands historiske Nato-søknader. Erdogan har fremsatt en rekke krav for å slippe dem inn.

Nå gjentok han dem. De to landene må stå sammen med Tyrkia i kampen mot terror. Det var beskjeden til Stoltenberg.

Til Niinistö var han enda tydeligere: Å ignorere terrororganisasjoner som utgjør en trussel mot en Nato-alliert, er uforenlig med alliansens ånd.

Andersson fikk også en klar beskjed: Sverige må ta «konkrete skritt» for å få slutt på støtten til terrororganisasjoner.

Men hvilke «konkrete skritt» er det Erdogan snakker om? Og er dette noe Sverige og Finland kan gå med på? Her er en gjennomgang:

1. Hva vil Tyrkia?

Når Erdogan snakker om terrororganisasjoner, er det først og fremst Kurdistans Arbeiderparti (PKK) han viser til. I 1984 erklærte gruppen erklærte væpnet kamp mot Tyrkia. Siden har konflikten krevd mellom 30.000 og 40.000 liv.

PKK er også stemplet som en terrororganisasjon av EU og USA. Tyrkia har lenge hevdet Sverige og Finland beskytter medlemmer av organisasjonen.

Spesielt Sverige har gitt politisk asyl til mange kurdere og opposisjonelle som har flyktet fra Tyrkia.

Det vil Erdogan ha en slutt på.

– Ifølge presidenten har PKK for mange muligheter i Finland og Sverige. Det han krever, er rett og slett at landene slår ned på bevegelsen, sier Toni Alaranta.

Han er ekspert på tyrkisk politikk ved Finsk Utenrikspolitisk Institutt.

Men hvordan skal Sverige og Finland gjøre dette?

Pro-kurdiske demonstranter i Strasbourg i Frankrike viser støtte til PKKs leder Abdullah Öcalan. Han har vært fengslet siden 1999. Det røde flagget med en stjerne tilhører PKK.

2. Vil Sverige og Finland utlevere terrormistenkte?

Et av Erdogans krav er at 30 personer blir utlevert til Tyrkia. Listen inkluderer personer Tyrkia mener har tilknytning til PKK, men også til den såkalte Gülen-bevegelsen. Det er tilhengere av Fethullah Gülen, som myndighetene anklager for å stå bak et mislykket kuppforsøk mot Erdogan i 2016.

Det er et krav Sverige og Finland neppe vil gå med på. De nordiske landene har allerede nektet én gang.

– Problemet er at terrordefinisjonen som Tyrkia bruker, er veldig vag, mens i Finland og Sverige er den mye klarere. Vi velger ikke bare ut noen mennesker og sender dem tilbake til Tyrkia, sier Alaranta.

Han utelukker ikke at kurdere i Sverige og Finland kan ha samlet inn penger til PKK. Men dette må undersøkes individuelt, understreker han.

Det er heller ikke opp til regjeringene i disse landene å bestemme hvem som skal utleveres, mener Paul Levin. Han leder Institutt for Tyrkia-studier ved Stockholms universitet.

– Så vidt jeg vet, er det opp til domstolene og migrasjonsmyndighetene. Om de velger ikke å utlevere terrormistenkte, så har det å gjøre med deres vurdering av bevis. Det kan også handle om at man ikke har tiltro til at disse vil få en rettferdig rettergang i Tyrkia.

Han understreker at han har snakket med eksperter på migrasjonsrett som har sagt det samme. Men legger til at terrormistenkte faktisk er blitt utlevert til Tyrkia tidligere. Sist gang var i 2020.

3. Hvilke alternativer står igjen?

Utleveringskravet vil neppe innfris. Men Erdogan ønsker også at Finland og Sverige løfter eksportforbud av våpen til Tyrkia. Det kom etter at Tyrkia gikk inn i krigen i Syria og angrep kurdiske stillinger.

Her kan det være mulig å inngå noen kompromisser, mener Levin. Han viser til at Storbritannia har allerede løftet sitt eksportforbud.

En annen mulighet er knyttet til kurderne i Syria. USA og Europa støtter den kurdiske militsen YPG, som holder til nordøst i Syria. Det har Tyrkia likt svært dårlig. Militsen har nemlig koblinger til PKK. Tyrkia anser også dem som terrorister.

Nå må Sverige kutte sine bånd til YPG, mener Tyrkias ambassadør i landet. Svenske politikere har imidlertid argumentert for at kurdiske styrker spilte en avgjørende rolle i kampen mot IS i Syria. I tillegg er kurderne viktige for stabiliteten i landet, mener de.

Her er det likevel mulighet for å inngå kompromisser, tror Levin. Om man er kreativ og fleksibel fra begge hold, understreker han.

Den kurdiske saken står nemlig mange svensker nær.

– Få vil inngå kompromisser som innebærer at man stiller seg bak Tyrkias undertrykkelse av kurderne, sier Levin.

Kurdiske soldater fra YPG står like ved amerikanske militære kjøretøyer i den syriske byen Darbasiya. Her fra 2017, da YPG var én av USAs viktigste allierte i kampen mot IS.

4. Kan Finland og Sverige løse krisen alene?

Neppe, mener finske Toni Alaranta. I hvert fall ikke Finland.

– Uansett hva Finland gjør, tror jeg ikke det vil løse dette. Vi kan sørge for at ingen penger blir overført fra Finland til PKK, men det er stort sett alt vi har.

De nordiske landene trenger at USA setter seg ved forhandlingsbordet, mener han. Flere har pekt på at Erdogans vetotrusler kan være rettet mot USA. Det mener også Alaranta.

Også her kommer YPG i Syria inn i bildet. I kampen mot IS var militsen én av USAs viktigste allierte. Amerikanerne har derfor ikke stemplet YPG som en terrororganisasjon.

– YPG og PKK er tett knyttet. Dette er noe Tyrkia og USA bør forhandle om, mener Alaranta.

Han tror det er den eneste måten krisen kan løses på. Det, eller at Erdogan innser at han ikke lenger tjener på å presse Sverige og Finland. Det kan ta lang tid, tror Tyrkia-eksperten. Kanskje flere måneder.

– Dette er selvfølgelig en veldig bitter sak for oss. Det betyr at vi blir satt på venterommet.

Svenske Levin er noe mer optimistisk. Han tror krisen vil løse seg. Selv om han også peker på at det er en risiko for at det ikke gjør det.

Levin tror det blir viktig at Sverige tar Tyrkias uro over nasjonal sikkerhet på alvor. Selv om de kanskje ikke deler synet på kurderspørsmålet generelt.

– Man skal ikke undervurdere hvor emosjonelt kurderspørsmålet og PKK er i Tyrkia, avslutter han.