Erdogan: Ikke positiv til Nato-medlemskap for Finland og Sverige

– Det er ikke mulig å se positivt på Nato-medlemskap for Sverige og Finland, mener Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Tyrkia-president Recep Tayyip Erdoğan hevder at Skandianavia er et gjestehus for «terrorister».

Tyrkias president sa fredag at det ikke var mulig å se positivt på Nato-medlemskap for Sverige og Finland, fordi de to landene «huser mange terrorgrupper».

Det er ventet at både Finland og Sverige vil søke om medlemskap i Nato i løpet av kort tid. Saken topper nå det svenske nyhetsbildet.

Alle de 30 medlemslandene i Nato må si ja for at alliansen skal kunne akseptere nye medlemsland.

– Det er første gang jeg har hørt om dette, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Erdogan uttaler i dag at «Skandinavia er som et gjestehus for terrororganisasjoner».

Sveriges utenriksminister Ann Linde tror ikke at uttalelsen vil påvirke landets reelle muligheter til å bli NATO-medlem.

– Jeg har veldig gode forhåpninger, sier hun til Sveriges radio. Linde sier hun ser Erdogans uttalelser som en måte for ham å utnytte situasjonen på.

– Jeg tror vi vil få sterk støtte fra store, viktige land som er medlemmer som Tyrkia også er interessert i å ha et godt forhold til, utdyper Linde.

Sveriges utenriksminister, Ann Linde.

– Det har jeg ikke noen kommentar til. Det høres ut som en fullstendig grunnløs påstand, sier Støre. Han ønsker overfor NTB ikke å spekulere ytterligere rundt hva Erdogans utspill vil bety for prosessen.

Fredag ettermiddag gikk Norge og Storbritannia ut med en felles uttalelse der de støtter Sverige og Finlands suverene rett til å søke NATO-medlemskap, ifølge Reuters.

Sammen med Finlands utenriksminister Pekka Haavisto skal Linde møte Tyrkias utenriksminister på et møte i Berlin i morgen. Det melder både AFP og Reuters fredag ettermiddag.

Når Recep Tayyip Erdogan snakker om «terrorgrupper», så kan det være at han sikter til kurdiske grupper med tilknytning til PKK, en gruppe som har vært i konflikt med den tyrkiske staten i 40 år. Det kan også være at han sikter til sympatisører med Gulen-nettverket, som av Tyrkia anklages for å ha stått bak kuppforsøket i Tyrkia sommeren 2016.

Erdogan har etter Russlands invasjon i Ukraina i all hovedsak stilt seg på linje med resten av Nato. Men for ham og Tyrkia er det også viktig å forsøke å ha et så positivt forhold til Russland som mulig. Det er både fordi Russland er en viktig handelspartner og fordi russerne har utgjort den største gruppen med turister i Tyrkia.

Tyrkia-ekspert: – Forhandlingsutspill

– Det er viktig å forstå at Sverige og Finlands søknad om NATO-medlemskap skaper en forhandlingssituasjon som Tyrkia ønsker å benytte seg av, sier Einar Wigen ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Han har både forsket og skrevet bøker om Tyrkia.

– Jeg vil ikke utelukke at Tyrkia ender opp med å akseptere søknaden om NATO-medlemskap, men det kommer nok til å koste noe. Tyrkia nok kommer til å kreve noe tilbake for å akseptere dette.

– Hva da?

– Noe ønskes her, og det kommer nok til å bli signalisert snart, sier Wigen. Han trekker en parallell til valget av danske Anders Fogh Rasmussen som generalsekretær i Nato. Dette var upopulært blant tyrkere, særlig etter karikatur-striden.

Einar Wigen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

– Det ble gitt et vesentlig gode til Tyrkia slik at de kunne gå med på det. Den gangen fikk Tyrkia en av visegeneralsekretærene, sier Wigen. Han mener at Erdogans påstand om terrorister først og fremst handler om kurdere i Sverige.

– Sverige har tilbudt asyl til dem som flyktet etter kuppforsøket i Tyrkia i 2016. Sverige er også ett av landene tyrkiske opposisjonelle har flyktet til siden 70-tallet, påpeker Wigen.

Han utelukker ikke at Tyrkia kan komme med et utspill som handler om hvordan Sverige bør forholde seg til kurderne som oppholder seg i landet.

– Åpent vil de nok kreve at man må gjøre ett eller annet med det Erdogan definerer som terrorister, mens den reelle løsningen vil innebære noe annet som vil komme frem i forhandlingene.

Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg har tidligere lovet en rask Nato-prosess for Finland dersom de søker medlemskap.

– Dersom Finland bestemmer seg for å søke, blir de ønsket varmt velkommen i Nato, og søknadsprosessen vil skje raskt og smidig, sa Stoltenberg i en uttalelse torsdag, ifølge NTB