Sinn Féin kjemper for et forent Irland. Nå har de vunnet valget i Nord-Irland.

– Dette er et skjebnesvangert øyeblikk, sa Michelle O´Neill, leder for Sinn Féin i Nord-Irland.

Helt siden Nord-Irland ble opprettet for over 100 år siden har provinsen vært del av Storbritannia. Makten har ligget hos probritiske unionister.

Men den tiden er forbi.

Det ble klart lørdag da resultatene fra torsdagens historiske valg ble kjent: Sinn Féin har vunnet. Partiet kan bli det største i folkeforsamlingen og ligger an til å få førsteministeren.

– Dette er et skjebnesvangert øyeblikk for politikken vår og folket vårt, sa leder for Sinn Féin i Nord-Irland, Michelle O´Neill.

Det er starten på en «ny æra», mener hun.

Tap for unionistene

Nord-Irlands folkeforsamling har 90 representanter. Lørdag kveld har Sinn Féin sikret seg 27. Det viser BBCs opptelling.

Foreløpig ser resultatet slik ut:

Les også

Aftenposten mener: Valget i Nord-Irland kan bli et steg mot samlet Irland

Seieren bestemmes blant annet ut fra fordelingen av stemmer i Nord-Irland. Unionistpartiet DUP, som har vært Nord-Irlands dominerende parti, har allerede erkjent nederlag.

– Det ser nå ut til at Sinn Féin vil bli det største partiet, sa DUPs leder, Jeffrey Donaldson, meldte NTB.

Tvunget til å velge

Resultatet var ingen stor overraskelse. Da Storbritannia stemte for å forlate EU, ble Nord-Irland satt i en umulig spagat. Brexit skulle stanse fri flyt av varer og tjenester mellom Storbritannia og EU. Men en hard grense til Irland var uaktuelt. En enkel løsning har ikke vært å finne, og kaoset har rammet nordirsk økonomi.

Nå ruver spørsmålet: Er en irsk gjenforening på trappen?

Det er ikke utenkelig, mener Erik Mustad. Han er ekspert på Nord-Irland og medredaktør for nettstedet britiskpolitikk.no.

– Jeg tro det kommer en folkeavstemning innen ti år, sa Mustad til Aftenposten like før valget.

– Vinner Sinn Féin nå, ligger veien ut av unionen vidåpen.

Sikter på folkeavstemning

Gjenforening troner høyest på Sinn Féins agenda. Det har det gjort lenge. Partiet har røtter i Den irske republikanske hær (IRA), som i over 100 år har kjempet for selvstendighet fra Storbritannia. Gruppen tydde blant annet til geriljakrig og terror.

Republikanerne møtte motstand fra unionistene, som var lojale til regjeringen i London. Konflikten var også delvis knyttet til religion. Republikanerne var katolikker – unionistene protestanter.

Les også

Drømmen om et forent Irland har aldri vært nærmere. Takket være denne kvinnen og hatet mot Boris Johnson.

Situasjonen spant ut av kontroll på 1960-tallet. Bombeangrep og attentater terroriserte befolkningen i Nord-Irland. Også i London smalt bombene.

Konflikten fikk navnet «The Troubles». Men i 1998 kom en fredsavtale på plass. Langfredagsavtalen åpner for en folkeavstemning om irsk gjenforening i både Irland og Nord-Irland. Den ønsker Sinn Féin nå å utnytte, skriver partiet på sine nettsider.

Det er et mareritt for Storbritannias statsminister Boris Johnson. Statsministeren strir med skandalen utløst av ulovlig festing under koronanedstengingen og konsekvensene av brexit. Skottlands fremtid i den britiske unionen er trukket i tvil. En folkeavstemning om irsk gjenforening er det siste Johnson ønsker seg. Men det kan snart bli en virkelighet, tror Erik Mustad.

– Det er nok bare et spørsmål om tid, sa Nord-Irland-eksperten.