Verden

Nye massakrer i Myanmar

Da den unge arbeideren kom tilbake til landsbyen sin i Myanmar, fant han en utbrent hytte med ulmende glør. Inne i hytta lå det lik, flere av dem var bundet.

På dette flybildet tatt av Chin Human Rights Organization ser man bygninger ødelagt av brann i byen Thantlang i Chin-staten nordvest i Myanmar, 4. desember 2021. Over 580 bygninger er blitt brent ned til grunnen siden september, ifølge satellittbildeanalyse av Maxar Technologies.
  • NTB-AP
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

De militære styrkene hadde stormet landsbyen Done Taw 7. desember. Et femtitall soldater hadde tatt opp jakten på folk til fots og drept ti personer, deriblant fem tenåringer.

– Jeg er svært opprørt, sier den 19 år gamle jordbruksarbeideren. Som alle andre nyhetsbyrået AP intervjuer, vil han ikke stå frem med navn av frykt for represalier.

Nedslaktingen i Done Taw er bare et av de siste tegnene på at militæret i Myanmar har begynt å bruke massakre som våpen igjen. Det viser en undersøkelse foretatt av AP. Nyhetsbyrået har intervjuet 40 vitner, sett satellittbilder, gransket data om dødsfall og brukt informasjon i sosiale medier.

Mange mennesker har den siste tiden flyktet fra volden i Myanmar, som denne 26 åringen som nå har søkt tilflukt i India. Han flyktet fra byen Thantlang in delstaten Chin.

Brente jords taktikk

Militæret i Myanmar er kjent for å gå brutalt til verks mot landets etniske minoriteter, som de muslimske rohingyaene. Tusenvis av rohingyaer ble drept i 2017, noe som utløste en massiv flukt. Rundt 800 000 rohingyaer flyktet trolig over grensen til Bangladesh etter overgrepene, og et ukjent antall forlot Rakhine-staten som båtflyktninger.

Siden militæret tok makten i februar i fjor, er regimet blitt stadig mer brutalt. Unge menn og gutter er bortført, helsepersonell drept og fanger torturert.

Nye massakrene og den brente jords taktikk – der hele landsbyer er blitt rasert – representerer den siste opptrappingen i militærets vold mot sivile og opposisjonen.

Militæret ble anklaget for å ha drept minst 35 mennesker på julaften i landsbyen Mo So, der innbyggerne hovedsakelig er fra det etniske karenfolket.

En Myanmar-flyktning som har flyktet fra vold i Chin-staten, nordvest i Myanmar, viser frem bilder og videoer av volden fra et trygt sted i India i desember i fjor.

Angriper sine «egne»

Militæret ser nå også ut til å bruke de samme metodene mot sin egen buddhistiske folkegruppe – burmanérene, som altså er den største folkegruppen i landet.

De fleste av de siste drapene har skjedd nordvest i landet med en stor burmesisk befolkning, men der støtten til opposisjonen er sterk.

Over 80 mennesker er drept i ulike angrep i Sagain-regionen, deriblant angrepet mot Done Taw, siden august i fjor. Det viser tall fra Assistance Association for Political Prisoners (AAPP), en gruppe som overvåker bekreftede arrestasjoner og dødsfall i Myanmar.

Hele landsbyer ødelegges

Militæret angriper hele landsbyer som anses for å støtte opposisjonen. AP har hentet satellittbilder fra Maxar Technologies som viser at over 580 bygninger er blitt brent ned i den nordvestlige byen Thantlang – bare siden september.

Det er lignende eksempler over hele landet, spesielt i nordvest, sier FNs-utsending til Myanmar, Kyaw Moe Tun, som har fortsatt i stillingen selv etter at militære tok makten.

– Man kan se på mønsteret, se på hvordan det har skjedd. Det er systematisk og utbredt, sier han.

Militæret, kjent som Tatmadaw, har ikke svart på Aps forespørsler på telefon eller e-post om kommentarer.

Men tre dager etter Done Taw-angrepet avfeide den statsdrevne avisen Global New Light of Myanmar rapportene om drapene som «falske nyheter». Avisa anklaget uidentifiserte land for å «ønske å oppløse Myanmar ved å oppfordre til blodsutgytelse».

Siden militæret tok makten i februar, har over 1.375 mennesker blitt drept av soldater og politi, og mer enn 11.200 arrestert, ifølge AAPP.

En kvinnelig student fra Myanmar flyktet sammen med sine to yngre brødre under voldshandlingene i byen Matupi i delstaten Chin i det nordvestlige Myanmar før jul. Hun forteller om sine opplevelser til nyhetsbyrået AP fra et trygt sted i India. Foto: Manish Swarup / AP /NTB

Opposisjonens forsvarskrig

Opposisjonens alternative regjering National Unity Government (NUG) kunngjorde i mai i fjor opprettelsen av en ny militærfløy, People's Defense Force (PDF), og i september erklærte den en «forsvarskrig».

Løst sammensveisede geriljagrupper som kaller seg PDF har siden dukket opp over hele landet, med varierende grad av troskap til NUG.

Allerede i juli i fjor ble det klart at militæret hadde angrepet et buddhistisk majoritetsområde. Det skjedde i området Kani, ikke så langt unna Done Taw. Bilder fra fire små landsbyer i området viste at det var begått massakre der.

Til nyhetsbyrået AP fortalte fire vitner at soldater drepte 43 mennesker i fire ulike hendelser. Likene ble dumpet i jungelen.

– Vi lever alle i frykt, sier en kvinne hvis bror ble drept. I likhet med andre landsbyboerne vil hun være anonym.

Karenni Nationalities Defense Force (KNDF) har tatt bilder av ødeleggelser begått av hæren i Myanmar. Her fra byen Hpruso i delstaten Kayah ​​24. desember 2021. Regjeringsstyrkene skal ha skutt over 30 av innbyggerne, deriblant kvinner og barn, og deretter satt fyr på likene.

Voldskampanjen trappes opp

Hærens angrep i Sagaing-regionen fryktes å være et ledd i en ny kampanje for å utrydde motstanden der. Nye styrkeforflytninger gir bud om at voldskampanjen snart vil bli trappet opp.

To militærkolonner på over 80 lastebiler hver med soldater og forsyninger fra Sagaing har nådd frem til nabostaten Chin. Disse opplysningene stammer fra en opposisjonsgruppe.

En tidligere militærkaptein, som deserterte i mars, har opplyst til AP at soldater i Chin fikk forsterkninger og forsyninger i oktober, og at de har opparbeidet lagre med ammunisjon, drivstoff og proviant i Sagaing.

Etter hvert som soldatene har strømmet inn i Chin-staten, har innbyggerne der rapportert om økende voldshandlinger. Soldater har slått ned protester med direkte skudd og stor brutalitet.

En lærer i byen Mindat forteller at soldatene skjøt med artilleri mot byen så husene ristet. Hun flyktet til India i oktober etter at fetteren hennes, et medlem av PDF, ble drept av en skarpskytter.

Den unge befolkningen flykter

En halv dags kjøretur vestover fra Mindat ligger Matupi, en by der det finnes to militærleirer.

En kvinnelig student opplyser at de fleste av byens unge befolkning nå har flyktet. Det skjedde etter at soldater hadde låst folk inne i hus og stukket dem i brann, gjemt bomber i kirker og skoler og drept tre opposisjonsledere. Lik var blitt etterlatt i midt på veien for å skremme og terrorisere folk.

Selv flyktet studenten sammen med sine to tenåringsbrødre.

Thantlang, en by nær den indiske grensen, er også blitt tømt for folk etter fire måneder med harde kamper, ifølge Chin Human Rights Organization.

Dronevideoer tatt av gruppen i oktober og desember, som AP har sett, viser branner som raser inne i bygninger, forkullede kirker, kollapsede skoler og ødelagte hjem. Opptakene samsvarer med branner oppdaget av satellitter og skildringer gitt av landsbyboere.

Folkets motstand

På tross av – eller kanskje på grunn av – militærets grusomme strategi, ser det ut til at folks motstand øker.

-I stedet for å dø på flukt, vil jeg bruke livet mitt til noe nyttig, sier en overlevende fra Kani.

Også jordbruksarbeideren som fortalte AP om Done Taw-massakren, sier han vil ta slutte seg til motstandskampen.

-Jeg har bestemt meg for å kjempe til slutten for PDF. Jeg vil gjøre alt jeg kan til jeg dør eller til jeg blir arrestert, sier han trassig.