Verden

Sveriges og Finlands vei til Nato blir tydeligere og kan bli veldig kort

Både i Finland og Sverige begynner veien frem mot en mulig Nato-søknad å tre klarere frem. Alliansen kan ta dem inn allerede i juni.

Selv om de er alliansefrie, har Finland og Sverige et tett partnerskap med Nato og deltok nylig på den store vinterøvelsen Cold Response i Nord-Norge. Der kom Finlands hærsjef Pasi Välimäki og Sveriges hærsjef Karl Lorentz Engelbrekt Engelbrektson på inspeksjon i Målselv sammen med sin norske kollega Lars Sivert Lervik. Foto: Didrik Linnerud Arnesen / Forsvaret / NTB
  • NTB-Fredrik Ljone Holst og Johan Falnes
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Finland ligger litt foran nabolandet, og regjeringen har varslet en viktig utenriks- og sikkerhetspolitisk rapport allerede på skjærtorsdag, ifølge avisen Iltalehti. Tilleggsrapporten er ikke ventet å gi klart uttrykk for hva regjeringen mener om et medlemskap i forsvarsalliansen.

Statsminister Sanna Marin sa i forrige uke at hennes posisjon ville komme frem i forbindelse med den politiske behandlingen over påske.

Kilder sier til Iltalehti at en søknad kan bli sendt i løpet av de første ukene i mai, og utenriksminister Pekka Haavisto bekreftet torsdag at det jobbes med å forberede en eventuell søknad.

Nato-sjef Jens Stoltenberg kan ønske Finland og Sverige velkommen i alliansen allerede på toppmøtet i juni dersom de to landene søker om medlemskap i tide.

Moderat-leder modererer seg

På svensk side er det nå mye som tyder på at en beslutning kan komme kort tid etter at finnene har bestemt seg. Ifølge Aftonbladets kommentator Lena Mellin sikter de største partiene seg inn mot å bestemme seg for om de skal søke innen midten av juni.

Lederen for konservative Moderaterna, Ulf Kristersson, skrev for noen uker siden et debattinnlegg som ble tolket som at han ville sende en søknad om Nato-medlemskap så raskt som mulig etter valget i september dersom han blir Sveriges nye statsminister.

Forutsetningen var at det var flertall for Nato i Riksdagen, og han var ikke villig til å la intern uenighet blant Socialdemokraterna stå i veien. Mens et vedtak om medlemskap krever tre firedels flertall i Riksdagen, kreves det bare alminnelig flertall å sende inn en søknad.

Senere har han moderert seg, og Mellin mener Kristersson vil fremskynde prosessen og ha bredere politisk forankring.

– Det bør helst skje med bred blokkoverskridende enighet, sa han i en tale på Försvarhögskolan onsdag.

Parallelle løp

Dette, sammen med uoffisielle opplysninger Aftonbladet har fått fra regjeringshold, antyder at det i slutten av mai kommer en rapport fra en arbeidsgruppe der alle riksdagspartiene er med. Det er ikke klart om den vil inneholde en klar anbefaling om medlemskap eller ikke.

Selv om svenskene ligger noen uker etter finnene, er løpet nå ganske parallelt i de to landene. Sveriges statsminister Magdalene Andersson er i nesten daglig kontakt med statsminister Marin eller president Sauli Niinistö.

Vil ha med begge

Også svensk opinion påvirkes i stor grad av hva Finland velger. I to meningsmålinger nylig svarte seks av ti at de er for svensk Nato-medlemskap dersom Finland også melder seg inn. Dersom finnene velger å stå utenfor, vil bare fire av ti svensker gi opp sin alliansefrihet.

Med finnene på laget sier to av ti svensker nei til Nato, og omtrent like mange er usikre. Uten finnene øker begge disse gruppene til omtrent tre av ti hver.

Dersom det kommer søknader fra Helsingfors og Stockholm før Nato-landenes ledere møtes i slutten av juni, er det mulig at de kan tas opp i alliansen på toppmøtet, etter det NTB forstår. Prosessen kan dermed gå svært raskt.

– Interessant debatt

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) sier til NTB at det er interessant å se Nato-debatten i våre naboland. Han tror både Sverige og Finland oppfyller kriteriene for å kunne bli medlemmer på relativt kort tid.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at det bør gå fort. Lange prosesser på dette vil være uheldig. Det er ingen grunn til å bruke lang tid på en slik prosess med disse to landene. De har det som trengs for å bli Nato-medlem, sier Enoksen.

Kan tas opp i juni

I forbindelse med et utenriksministermøte denne uken understreket Nato-sjef Jens Stoltenberg at det er opp til de to landene om de vil bli med i alliansen, men antydet at de vil bli tatt imot med åpne armer.

– Men hvis de søker, venter jeg at de 30 allierte vil ønske dem velkommen, sa han. Han påpekte samtidig at garantien om kollektivt forsvar bare gjelder for medlemslandene.

Når en beslutning om å ta opp nye medlemmer er tatt, må den fortsatt ratifiseres i medlemslandene før den formelt trer i kraft. Dette vil ubønnhørlig bli mer tidkrevende, ettersom saken da må igjennom parlamentariske prosedyrer i 30 land.

Ønsker sikkerhetsgaranti

En bekymring fra finsk og svensk side er risikoen for at noe skal skje i denne mellomperioden, der Natos artikkel 5 altså ikke gjelder for de to landene.

En konkret frykt er at Russland skal forsøke å gripe inn, for eksempel gjennom cyberangrep eller hybride angrep. Av den grunn diskuteres nå hvilke sikkerhetsgarantier som kan stilles for de to landene før Nato-pakten trer i kraft for dem.

I diplomatkretser påpekes det blant annet at Finland og Sverige allerede er dekket av sikkerhetsgarantien som gis i EU-traktatens artikkel 42.7.

----