Tyskland sender stridsvogner til Ukraina. Russland har lite å svare med, mener ekspert.

Nato-landene har nølt med å forsyne Ukraina med stridsvogner. Uten særlig grunn, ifølge oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

Etter en langdryg prosess er det nå klart: Tyskland vil sende 14 egne Leopard 2-stridsvogner til Ukraina. De vil heller ikke motsette seg at andre land, som Polen, gjør det samme.

Stridsvognene som skal leveres til Ukraina er typen Leopard 2A6, en versjon som ble tatt i bruk av Tyskland i 2001.

Tidligere har Polen bedt Tyskland formelt om tillatelse til å sende Leopard-stridsvogner til den ukrainske fronten. Siden Tyskland produserer vognene, må de gi tillatelse før stridsvognene kan sendes videre.

Den norske regjeringen vurderer nå om Norge skal gjøre det samme.

Ifølge den tyske regjeringens talsmann Steffen Hebestreit er målet å opprette to bataljoner med Leopard 2-stridsvogner i Ukraina.

En slik bataljon består vanligvis av 40–50 stridsvogner, samt mye annet materiell og et betydelig antall soldater i støttefunksjoner.

USA skal også levere stridsvogner

Tyskland har gitt mye militært utstyr til Ukraina, men var i utgangspunktet motvillige til å sende stridsvogner av denne typen.

Landet snur nå etter forhandlinger med USA, og etter en enighet om at også USA skal sende amerikanskproduserte stridsvogner, såkalte M1 Abrams. Dette ifølge tyske medier.

Beskjeden fra Tyskland hylles allerede av flere statsledere.

Men Russland raser og truer.

Russlands ambassade i Berlin sier i en uttalelse at Tysklands avgjørelse er «ekstremt farlig» og «tar konflikten i Ukraina til et nytt nivå».

– Russland har brukt opp sine ressurser

Det avvises av oberstløytnant Geir Hågen Karlsen i Forsvaret.

Ukraina har lenge bedt om stridsvogner, men Nato har holdt igjen, blant annet i frykt for å utløse en større konflikt ved å sende offensive våpen.

– Det har vært en underliggende frykt, det er det ingen tvil om, sier Karlsen til Aftenposten.

Han mener likevel at denne frykten er ubegrunnet.

– Russland har brukt opp sine landmilitære ressurser. De har nesten ingen styrker igjen på Kola og ved Kirkenes. Vi vurderer det som helt usannsynlig at de skulle angripe Nato, når de ikke håndterer krigen i Ukraina, sier Karlsen.

Han tror heller ikke Russland er i stand til å reagere på andre måter.

– Hadde de hatt flere verktøy i kassen, hadde de brukt dem for lenge siden, sier han.

Nyhetene om at stadig flere Nato-land vil sende stridsvogner til Ukraina, er altså blitt møtt med raseri fra Russland.

Den russiske ambassadøren i USA sa onsdag at det vil være «nok en åpenbar provokasjon mot Russland» om USA sender stridsvogner.

– Hvis USA bestemmer seg for å levere stridsvogner, vil det være opplagt at det ikke fungerer å rettferdiggjøre et slikt skritt med argumenter om «defensive våpen», sier ambassadøren.

– Disse stridsvognene vil i likhet med alle andre brenne. De er bare svært kostbare, har president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov uttalt.

Avviser eskalering

Karlsen mener det ikke innebærer noen oppskalering av Natos involvering i krigen om land sender stridsvogner.

– Vurderingen både fra våre jurister og en litt mer politisk vurdering fra Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet er at vi ikke blir en part i krigen selv om vi støtter Ukraina med våpen. Og det er ingen prinsipiell forskjell på å sende stridsvogner og for eksempel artilleri, sier han.

– Men hvordan ser dette ut fra russisk side?

– Russland har sendt de samme protestene hele tiden, inkludert mer eller mindre direkte trusler om bruk av atomvåpen. De ser at det ikke har virket. Den retorikken skremmer oss ikke, sier han.

Han sier viljen til å hjelpe Ukraina med våpen har steget kraftig ettersom brutaliteten i krigen blir stadig mer tydelig.

– Nå er det bred enighet om at man ikke kan la Russland seire. Det betyr mer og mer at vi må sørge for at Ukraina vinner. Det er en nyanseforskjell mellom de to tingene, sier Karlsen.

Han sier stridsvognene blir helt avgjørende for at Ukraina skal ha mulighet til å ta tilbake okkuperte område.

Ikke stort nok

Forsker Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier synes heller ikke at Nato-landene passerer noen terskel nå. Hun viser blant annet til at land fra alliansen har sendt stridsvogner til Ukraina tidligere.

Disse var riktignok dårligere og eldre enn stridsvognene det nå er snakk om. Men stridsvogner er altså ikke nytt i seg selv.

– Jeg tror ikke det som skjer nå, er stort nok til at Russland fyrer av en atombombe i morgen. Og skulle en slik avgjørelse tas er det uansett kun én person som vet det i forkant. Men det vil nok også plukkes opp raskt av de som følger russiske bevegelser.

– Men hva med den russiske retorikken. Kan ikke den binde dem til masten, hvor lenge kan de komme med tomme trusler?

– Russland har gått all inn. Det er det ingen tvil om. Det er ingen retrettmuligheter i retorikken deres og heller ikke med tanke på alt de har gjort, særlig siden i høst.

Eggen tror likevel at vi først kommer inn i «virkelig ukjent territorium» når Russland står overfor og erkjenner at det går mot et tydelig nederlag og drives ut av Ukraina. Men min lesning er at de fremdeles tenker de vil vinne på sikt.

– Det er scenarioet Nato jobber for?

–Ja. Hvis målet er frigi Ukraina, så er det ikke så mange alternativer. Nato sender våpen- og pengestøtte, og lar Ukraina gjøre gjobben på bakken. I tillegg går vestlige land mer direkte på Russland i form av ikke-militære midler, som sanksjoner og restriksjoner. Å sende Nato-soldater inn i Ukraina ville derimot helt klart vært en ny terskel.

Forskeren sier at ettertiden vil bedømme om den gradvise opptrappingen av støtte var for treg eller om den nettopp hindret en eskalering til atomvåpenbruk.

– Russland har truet med atomvåpen hele tiden, for å skremme vestlig støtte til Ukraina og hindre eller eventuelt forsinke våpenleveranser til Ukraina. Det siste går det an å argumentere for at de muligens har lykkes med.