I løpet av det siste året ble alt dobbelt så dyrt
Argentinas forsøk på å temme prisveksten er dømt til å mislykkes, mener eksperter. Det går hardest ut over de fattige.
Mange nordmenn kjenner på usikkerheten som følger med høy prisvekst, og at lønningene ikke holder følge med prisene. De ferskeste tallene viste at prisene i Norge økte med 6,2 prosent fra februar i fjor til februar i år.
Tirsdag kom nye tall for Argentina. De viser en prisvekst på 6,6 prosent i februar. Men det er ikke sammenlignet med samme måned i fjor. Tallet viser hvor mye prisene steg fra første til 28. februar i år.
I et land der en økende andel av befolkningen regnes som fattige, er det spesielt ille at mat og drikke er blant varene med høyest prisvekst. I løpet av februar ble kjøtt 20 prosent dyrere. Prisene på mat og drikke som helhet økte med 9,8 prosent.
Sammenligner man med februar i fjor, er prisveksten på 102,5 prosent. Det betyr at levekostnadene er blitt dobbelt så høye i løpet av året.
Eldre argentinere har vært gjennom dette før. For 30 år siden opplevde landet en dyp finanskrise, også da var prisveksten tresifret.
De eneste landene i verden med høyere inflasjon enn Argentina det siste året er Venezuela, Zimbabwe, Libya og Syria.
Demmer opp med småstein
For de fattige er problemet at de sliter med å få mat på bordet og betale regninger. President Alberto Fernández frykter at han blir arbeidsledig etter valget i oktober. Den skakkjørte økonomien gjør at sjansene for gjenvalg er små.
I et forsøk på å hjelpe befolkningen og øke egne sjanser for å overleve politisk, har han inngått en avtale med næringslivet om prisregulering.
«Precios Justos» kalles ordningen, eller rettferdig pris. Ordningen skal begrense prisveksten på mange dagligvarer. Ifølge Deutsche Welle skal de ikke stige mer enn 3,2 prosent i måneden.
Det tyske mediet snakket med Lars-Andre Richter, som jobber for stiftelsen Friedrich Naumann i Buenos Aires. Han sier at forsøket på å stanse prisveksten er som å forsøke å demme opp en elv med et par småstein.
Ifølge Richter prøver regjeringen å skyve skylden for prisveksten over på produsentene og handelsnæringen. Han mener at ansvaret ligger på regjeringen, som han sier «trykker nye pengesedler døgnet rundt».
The Financial Times skriver at regjeringen forsøkte noe av det samme i 2021, uten at det var nok til å stanse prisveksten.
Økonomisk vanstyre skal allikevel ikke ha all skyld. Været bidrar også. Etter en uvanlig lang tørkeperiode har produksjonen av matvarer sunket. Det rammer også noen av landets viktigste eksportvarer.
I februar dukket det opp en ny seddel i Argentina. Den lyder på 2000 pesos. Offisielt gir det seddelen en verdi på rundt 90 norske kroner. Tidligere var den største seddelen på 1000 pesos. For kunder ble det upraktisk med så mange sedler.
Pengefondet presser på
President Fernández føler ikke bare presset fra velgerne. Landet er avhengig av garantier fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Og dersom inflasjonen fortsetter i samme takt, kan fondet trekke seg fra inngåtte avtaler.
I mars håper Argentina å få låne nye 53 milliarder kroner. Men det er avhengig av at fondets styre godtar avtalen.
Presten er bekymret
Deutsche Welle møtte presten Paco Oliviera. Han jobber blant fattigfolk i Buenos Aires. Ifølge ham er ikke avtalen om «rettferdige priser» nok.
– Folk må få en lønnsvekst som ligger høyere enn inflasjonen, sier han.
Det er bare slik de kan få mat på bordet.
Også Agustin Etchebarne i tenketanken Libertad y Progreso tviler på at regjeringen lykkes. Han frykter at produsenter som ikke får bestemme prisene selv, vil redusere produksjonen. Dermed blir det varemangel.
Han regner med at prisene vil skyte i været så snart avtalen går ut på dato. Ifølge ham er dette noe menneskeheten burde ha lært etter 4000 års erfaring.
