Kan marerittet være over til våren? Da må ukrainerne vinne vinterkrigen.

Kan det bli fred i løpet av våren? Eller kan det faktisk bli mye verre? Før det blir snakk om fred, må Ukraina vinne vinterkrigen.

Kherson er frigjort, men byen blir fortsatt rammet av russiske bomber. Bildet viser en brann etter et granatnedslag lørdag.

I helgen falt den første snøen i Ukraina. Nå står vinterkrigen for tur.

Langs fronten i øst fortsetter de harde kampene. Storbyen Kyiv forbereder masseevakuering som følge av russernes bombing av energiforsyningen.

– Mer enn 20 millioner mennesker mistet strømmen, sa Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, søndag.

I Russland går det rykter om en ny runde med mobilisering. Hva kommer til å skje nå når krigen går inn en ny fase?

Optimisme i Ukraina

En optimistisk ukrainsk forsvarstopp sa i helgen at ukrainske styrker kan gå inn i Krym før nyttår. – Krigen kan være over i løpet av våren, sa viseforsvarsminister Volodymyr Havrylov til Sky News.

Det ble rask skutt ned.

– Usannsynlig. Høres ut som en drøm, svarte Zelenskyjs stabssjef, Andriy Yermak.

Utspillet var ett av mange om hva som vil skje nå.

Mens ukrainerne er optimistiske, ser andre på krigens regnskap. Kostnadene overgår alt Europa har sett siden andre verdenskrig.

Ukrainske snikskyttere i Kherson-provinsen lørdag 19. november.

Hva har krigen kostet?

  • Menneskeliv: Rundt en kvart million mennesker er drept eller skadet, deriblant 200.000 russiske og ukrainske soldater. Det anslår amerikanske kilder. 7,5 millioner ukrainere er drevet på flukt, ifølge FN.
  • Landområder: Etter nederlaget i Kherson okkuperer Russland nå rundt 18 prosent av Ukraina. Før invasjonen var 11 prosent okkupert. Ukrainernes motoffensiv har tatt tilbake 54 prosent av det russerne erobret før sommeren, anslår New York Times.
  • Ødeleggelser: Krigsskadene er enorme – og økende. Ukrainas nasjonalprodukt anslås å falle med 30–35 prosent i år. Krigsødeleggelsene utgjør over 3500 milliarder, mente Verdensbanken i august. Ukrainske anslag viser det dobbelte.
  • Vestlig hjelp: USA og EU har lovet 960 milliarder kroner hittil. Det viser anslaget til Kiel-instituttet. Men USA står for det meste. Flere EU-land bidrar med relativt lite.
  • Verdensøkonomien: Invasjonen har kostet verden 2.800.000 milliarder kroner i form av lavere vekst, anslår OECD. Hovedsakelig på grunn av høyere priser på særlig energi og mat.
Vinteren har kommet til Kyivs forsteder, der ødeleggelsene gjør livet vanskelig for mange.

Kan vinterkrigen ende med fredssamtaler?

Frem til slutten av oktober snakket nesten ingen om forhandlinger. Så kom tre lekkasjer fra anonyme amerikanske kilder. De ga uttrykk for at Vesten ønsket at Ukraina skulle åpne for samtaler.

Spekulasjonene ble sterkere da USAs og Russlands spionsjefer møttes i Ankara.

Mest oppsikt fikk USAs toppgeneral Mark Milley. Han ga uttrykk for at Ukraina på kort sikt ikke kunne vinne krigen militært. Etterpå tonet Milley ned uttalelsen. Han presiserte at han mente Ukrainas seire på slagmarken hadde skapt «et vindu» for forhandlinger, ifølge Washington Post.

– Dette er helt opp til ukrainerne, sa USAs president, Joe Biden.

I så fall er svaret klart.

– Ingen mening å forhandle

Søndag avviste Zelenskyjs rådgiver kategorisk at det blir fredssamtaler med det første. – Det gir ingen mening, sa Mikhail Podolyak til nyhetsbyrået AFP.

Hans argument er at Putin fortsatt tror at Ukraina kan knuses. Og at han trenger en pause for å bygge opp Russlands hær for nye angrep.

– Selv en liten pause vil bare øke tapene Ukraina lider, sa Podolyak. – Krigen er over når vi tar tilbake kontroll over våre grenser, og når Russland er redd for Ukraina, sa han.

Finnes det en rød linje for Russland?

I Russland fortsetter krigspropagandaen og «hellig krig»-retorikken. I helgen kom Putin-styrte medier med nye trusler om en «skitten» atombombe.

Putin trappet opp krigen da han innførte «delvis mobilisering» av 300.000 soldater og annekterte fire ukrainske regioner. Samtidig kom nye atomtrusler. Men det har ikke vært nok til å snu krigen.

Lørdag gikk ryktene i russiske storbyer om at Putin nå forbereder ny bølge. I desember eller januar.

– En ny mobilisering er på gang, hevdet flere russiske Telegram-kanaler.

Hvordan kan krigen slutte?

Ukrainas seire og utsiktene for en lang krig har skapt en ny debatt i USA.

På den ene siden står de som vil ha forhandlinger nå. På den andre de som vil vente og se hva som skjer. Biden-administrasjonen balanserer på en knivsegg. Ukraina har fått nok hjelp til å stå imot og slå russerne tilbake. Men samtidig har Biden unngått krig med Russland.

– Men Biden-administrasjonen har unngått å snakke om en helt avgjørende del av strategien: Hvordan krigen kan slutte.

Det skriver forskeren Emma Ashford i det innflytelsesrike tidsskriftet Foreign Affairs. Hun mener USA må kommunisere til Ukraina hvor grensen for krigen går. Før Ukraina prøver å frigjøre Krym, må USA «presse frem en forhandlingsløsning», skriver hun.

Cliff Kupchan i det konservative amerikanske tidsskriftet The National Interest går lenger.

Ukraina har helt klare interesser i å fortsette krigen helt til hele landet er vunnet tilbake. For resten av Vesten ser det ikke slik ut, argumenterer han.

Kupchan mener kostnadene blir for store. Markedene for energi og mat vil lide i lang tid fremover, med alt det har å si for verdens befolkning og internasjonal stabilitet, skriver han.

Vil vente og se

På den andre siden er dem som mener det er for tidlig å snakke om fred. Først må Ukraina vinne tilbake mer.

– Det gir ingen mening å tilby Putin en fredsløsning nå som gjør at han kan redde ansikt, skriver analytikeren Peter Dickinson i Atlantic Council.

– Vi må se hvor mye lenger Ukraina kan dytte Putin tilbake, skriver James Traub i tidsskriftet Foreign Policy. Men han mener også det går en grense for USA:

– Biden og kollegene hans vil ikke bære den politiske og økonomiske byrden av å oppnå Ukrainas maksimale mål, skriver han.

Den amerikanske støtten må slutte før alle deler av Ukraina er frigjort, konkluderer han.