Verden

Hundre millioner amerikanere stemmer ikke

Hadde de gjort det, ville Obama ha vunnet valget soleklart.

I morgen vil valgresultatet være klart. Målingene viser nesten dødt løp, men muligens med en liten fordel til sittende president Obama.
  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

I natt er det ventet at rundt 130 millioner velgere går til stemmeurnene for å bestemme hvorvidt Barack Obama eller Mitt Romney skal bli verdens mektigste mann de neste fire årene.

Men nesten like mange vil holde seg hjemme på valgdagen. Tross amerikanernes fremtredende demokratiske tradisjon, er valgdeltakelsen i landet lav sammenlignet med andre vestlige land.

Stemmeløse velger Obama

Forskningsintituttet Pew Research har undersøkt de politiske holdningene til USAs hjemmesittere. Og tallenes tale er klar: Obama ville tatt en solid seier dersom alle disse hadde stemt.

Blant hjemmesitterne støtter 59 prosent Obama, mens bare 24 prosent er tilbøyelige til å stemme på republikanernes kandidat.

Undersøkelsen viser også at hjemmesitterne, som er dårligere utdannet og lavere lønnet enn dem som stemmer, ønsker sterkere statlig styring og en mindre aggressiv utenrikspolitikk enn resten av den voksne befolkningen.

I verdispørsmål, som for eksempel abort, homofile ekteskap eller syn på innvandring, er de imidlertid på linje med flertallet.

Hvis disse hypotetisk sett hadde gått til stemmeurnene, ville Obamas oppslutning blitt 12 prosentpoeng høyere enn Romneys, hvilket ville gitt Obama den største seieren siden Ronald Reagans gjenvalg i 1988.I stedet ser det altså ut til å bli et av de jevneste valgene noensinne.

Afroamerikansk boom

Det er særlig den store minoriteten med spansktalende bakgrunn, de såkalte hispanics, som ikke møter opp ved valget. Disse utgjør rundt en sjettedel av den voksne befolkningen, og hadde i 2008 en valgdeltakelse på under 50 prosent.

Det var lavere enn den afroamerikanske valgdeltakelsen, som den gang nådde en historisk topp på 65,2 prosent, knapt ett prosentpoeng lavere enn andelen hvite som gikk til stemmeurnene.

Og blant de afroamerikanske velgerne er Obama suveren favoritt.

I 2008 stemte 95 prosent av dem på ham fremfor John McCain, og i en meningsmåling tidligere i sommer fikk Mitt Romney null prosent oppslutning fra afroamerikanske velgere. Her skal det imidlertid legges til at utvalget ikke var særlig stort.

Målinger kan gi skjevt bilde

Selv om de siste meningsmålingene har gitt Obama et lite forsprang, er det et betent spørsmål om meningsmålinger kanskje overvurderer demokratisk-orientertes tilbøyelighet til å stemme.

Fordi mange av målingene legger den relativt høye valgdeltakelsen i 2008 til grunn for sine beregninger, kan det gi et skjevt bilde på hvor mange som faktisk kommer til å møte opp i valglokalene.

En måling fra Pew viser at blant velgerne som har registrert seg, oppgir Romney-tilhengere gjennomgående sterkere tegn til å stemme enn Obamas tilhengere. 92 prosent av Romney-velgerne svarer at de «definitivt kommer til å stemme», mot 86 prosent av Obamas velgermasse.Forskjellene er ikke enorme, men i et så jevnt valg kan de allikevel være avgjørende.

Høyeste på 40 år

Regner man alle borgere i stemmedyktig alder, var valgdeltakelsen på 58,2 prosent i 2008, hvilket var den høyeste siden 1968. Særlig lav var deltakelsen i 1996 og 2000, da kun rundt halvparten stemte.

Det er imidlertid flere forskjeller mellom Norge og USA når det kommer til hvem som kan stemme. I alle stater bortsett fra Nord-Dakota er velgerne nødt til å registrere seg før de stemmer, mens alle i folkeregisteret automatisk har stemmerett i Norge.

I 48 amerikanske stater kan du også miste stemmeretten dersom du er domfelt. Maine og Vermont er unntaket, men hvor strenge lovene er rundt dette varierer sterkt fra stat til stat. I mange stater får domfelte stemmeretten tilbake etter endt straff, spesielt om lovbruddet ikke er så grovt.

Ifølge organisasjonen The Sentencing Project har 5,85 millioner amerikanere mistet stemmeretten på grunn av lovbrudd før årets valg.

Regner man uten de som av forskjellige grunner ikke har stemmerett, blir valgdeltakelsen 5-10 prosentpoeng høyere.

Været kan spille inn

Det gjenstår å se hvordan valgdeltakelsen vil bli i årets valg. Mange har pekt på at Obama vil slite med å mobilisere sine sympatisører i like stor grad når han ikke lenger representerer forandring.

Samtidig kan trivielle forhold som været spille inn, og det er også spesielt demokratisk orienterte velgere som dropper å stemme ved regn og snø.

Les også

  1. Den neste presidenten får økonomisk bombe i fanget

  2. Langt fra dødt løp i USA

  3. Uavgjort i Dixville Notch