Verden

Russlands klimaplan betyr at utslippene vil øke i mange tiår

Det høres ut som en selvfølge: Et ambisiøst klimamål fører til lavere utslipp. Men i Russland er det motsatt.

I 2015 møttes verdens land i Paris. Russlands president Vladimir Putin talte og lovet å støtte en avtale. Det gjorde han, men insisterte da som nå på at Russland kan bruke Sovjetunionens enorme utslipp i 1990 som basis for egen klimaplan. MICHEL EULER /AP/NTB scanpix

  • Ole Mathismoen

Norge har nylig vedtatt at klimagassutslippene i 2030 skal være 55 prosent lavere enn de var i 1990. EU vil i løpet av året vedta det samme. Disse løftene skal føre til massive utslippskutt i Europa det neste tiåret. EU har tidligere vedtatt at EU skal være klimanøytralt innen 2050. Altså null utslipp.

Nylig la russiske myndigheter frem et nytt forslag til en nasjonal klimastrategi. Et av forslagene går ut på at Russlands utslipp i 2030 skal være 33 prosent lavere enn de var i 1990.

Altså litt lavere prosentsats enn Norge og EU, men like fullt høres det ambisiøst ut.

Men det er det ikke.

Hvordan er det mulig?

Russlands målsetning betyr riktignok at gjeldende klimamål om at utslippene i 2030 skal være 25–30 prosent lavere enn i 1990, styrkes noe. Nå loves altså 33 prosent lavere utslipp.

Men selv 33 prosents «kutt» betyr i realiteten en ganske stor økning i de russiske utslippene det neste tiåret.

Les også

Massedød av insekter i ferskvann. Dramatiske funn i Tyskland og USA.

Her er forklaringen

I 1990 fantes fortsatt Sovjetunionen. Utslippene fra industri og kraftverk var massive. Da supermakten kollapset i 1991, kollapset også den gamle forurensende industrien, og utslippene stupte. Hvis man holder andre sovjetrepublikker utenom, er dagens russiske utslipp omtrent to tredjedeler av det de var i 1990.

Da den første klimaavtalen ble undertegnet i Kyoto i 1997, ble det bestemt å bruke 1990 som basisår for alle utslipp. Den gangen ble det betraktet som rettferdig at dette kunne gjelde også Russland, ettersom landet lå med brukket rygg etter kommunismens fall.

I Arktis skjer oppvarmingen raskere enn i resten av verden. Det fører blant annet til at tundraen tiner dypere om sommeren, som her utenfor byen Chersky, nordøst i Sibir. Når tundraen tiner, fører det til store utslipp av klimagassen metan, og det dannes store, nye innsjøer. Dmitry Solovyov / Reuters

Fiktive klimakutt

Men de siste tiårene har Russland reist seg økonomisk, og utslippene har økt jevnt og trutt. Når landet fortsatt insisterer på å bruke de sovjetiske 1990-tallene, betyr det at utslippene kan økes, samtidig som det på papiret kan se ut som de har et ambisiøst klimamål.

Slike fiktive kutt er ofte kalt «hot air». Flere andre østeuropeiske land hadde også dette, men de fleste har gitt slipp på det og forholder seg til reelle utslippsløfter basert på reelle utslipp.

Analytiker Katherine Ross i World Resources Institute skriver at fordi Russland i dag er verdens fjerde største utslippsland, vil deres praksis bremse den globale kampen mot global oppvarming.

FNs klimapanel har sagt at verdens utslipp må halveres innen 2030, og at verden må være klimanøytrale innen 2050 for å stanse oppvarmingen på 1,5 grader, som det ble enighet om i Paris i 2015.

Les også

Forskere avslører: Enorme mengder karbon er lagret i norsk natur

Svært lite sol og vind

Russlands nye plan kan oppsummeres slik:

  • Dagens klimapolitikk, som fører til 0,7 prosents økte utslipp hvert år, fortsetter til 2028. Fra da til 2050 skjerpes klimatiltakene noe, spesielt innen energieffektivisering og skogplanting. Men selv i 2050 vil utslippene være høyere enn i dag, og Russland skal først bli klimanøytrale rundt neste århundreskifte.
  • Mer enn 60 prosent av Russland elektrisitet produseres i dag av fossil energi. 36 prosent kommer fra kjernekraft og vannkraft. Bare 0,1 prosent kommer fra vind eller sol, og skal økes til bare knapt 2 prosent innen 2030. Katherine Ross skriver at landet lett kunne økt til 30 prosent, og ved det spart mye penger og skapt minst en million nye arbeidsplasser.
  • Klimaplanen erkjenner at klimaendringer vil få store negative konsekvenser i Russland, som nå varmes opp 2,4 ganger så raskt som det globale snittet. Men rapporten erkjenner ikke at denne oppvarmingen i hovedsak skyldes menneskeskapte utslipp.

I 2018 ble det funnet en 18.000 år gammel valp som hadde ligget nedfrosset i permafrosten. Smeltingen av taigaen gjør at det stadig dukker opp forhistoriske dyr og skjeletter. Sergey Fedorov / Reuters

Russland har alltid bremset

Forskningsprofessor Anna Korppoo ved Fridtjof Nansens Institutt følger russisk klimapolitikk tett.

Hun tror ikke Russlands nye plan vil virke negativt inn på de globale klimaforhandlingene:

– Russland har tradisjonelt vært en bremsekloss i forhandlingene og til og med stoppet fremskritt i forhandlingene. De andre store utslippslandene forventer derfor lite av Russland, og fraværet av en god russisk klimapolitikk vil ha liten betydning, sier hun.

Ingen av dem tror på menneskeskapte klimaendringer, og Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin er vanlige «hatobjekter» under klimademonstrasjoner verden rundt. Her fra en demonstrasjon i Zürich i Sveits i fjor. Arnd Weigmann / Reuters

Putin tror ikke på menneskeskapte endringer

– Bryr Russland seg i det hele tatt om klimatrusselen?

– I Russland betraktes klimaendringer delvis som et naturlig fenomen som mennesker kanskje har litt innvirkning på. Folk flest tror at forskerne fortsatt diskuterer om menneskers påvirkning i det hele tatt skjer. I den nasjonale debatten er det ofte stor oppmerksomhet om de positive effektene klimaendringer vil ha for eksempelvis landbruk og skipstrafikk, sier Anna Korppoo.

– Er Russlands ledere klimaskeptikere?

– President Putin har flere ganger, også nylig, sagt at ingen kjenner årsaken til klimaendringene. Putin-administrasjonen tillater at klimaskeptiske forskere får mer plass i den offentlige debatten. Russlands deltagelse i de internasjonale klimaforhandlingene har mer å gjøre med hva landet kan få ut av å være med, enn miljøinteresse, sier Korppoo.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Klimapolitikk
  3. Klima
  4. Global oppvarming
  5. Russland
  6. Kjernekraft

Kloden vår - Dette skjer

  1. VERDEN

    Ny rapport: 30 prosent av kloden bør vernes. Hevder det også er lønnsomt.

  2. NORGE

    Nå har alle edderkopper fått norske navn. Hils på kameleonen, kannibalen og smaragden!

  3. NORGE

    Forskerne tror det er katastrofe. Nå rigger Norge seg for å finne ut om insektene er i ferd med å forsvinne.

  4. NORGE

    Klimaeffekten av vindmøller og kortreist mat kommer først om flere tiår

  5. VERDEN

    Klimanyhetene fra Antarktis er stort sett negative, men her er to vinnere

  6. NORGE

    Staten leter ikke etter truede arter hvis ikke grunneier inviterer