Verden

Mener verden skapte en katastrofe i Haiti

PORT-AU-PRINCE/NEW YORK (Aftenposten): Givernes korrupsjonsfrykt førte til at de enorme midlene som ble sprøyten inn i Haiti etter jordskjelvet i 2010, i liten grad har bidratt til nasjonsbygging.

  • Aftenpostens Korrespondent
  • Alf Ole Ask
    Journalist

AP-journalisten Jonathan M. Katz var den eneste utenlandske korrespondenten på Haiti da jordskjelvet rammet landet i januar 2010.

I sin bok The Big Truck That Went By. How the World Came to Save Haiti and Left Behind a Disaster , tegner han et ikke altfor optimistisk bilde av situasjonen i det hardt prøvede landet.

Forfatter og journalist Jonathan M. Katz refser verdenssamfunnet for hvordan det opptrådte etter jordskjelvet på Haiti i 2010.

— Jeg forsøker vel ikke å være hverken optimist eller pessimist, men å se på dette med en viss realisme. Min jobb som journalist er å beskrive situasjonen slik den er blitt, sier han til Aftenposten.Et sentralt tema i boken er at det internasjonale samfunnet var så engstelig for korrupsjon i Haiti at det ikke våget å bruke landets institusjoner når det ga katastrofehjelp eller de mer langsiktige pengene.

Giverlandene tar tilbake

Hele 96 prosent av de 2,43 milliarder dollar (vel 14 milliarder kroner) som ble gitt i krisehjelp i 2010, gikk ikke direkte til Haiti. Pengene forble i giverland og i organisasjonene til lønn og slikt for dem som skulle jobbe med dem.

Men ikke bare det. Folk som jobber med slikt skal spise og sove. I boken går Katz igjennom hva den amerikanske staten brukte penger på. Han spør hvorfor det amerikanske forsvarsdepartementet kjøpte foto og videoutstyr for nesten 200000 dollar på Manhattan med Haiti-penger. I tillegg brukte USA et atomdrevet hangarskip til mer enn 1 million dollar dagen i sin Haiti-operasjon. Alt dette, og mer til, summert inn i penger som en sier er brukt på Haiti.

Mye korrupsjon

- Men var ikke bekymringen for korrupsjon reell?

— Jo, det er legitimt å bekymre seg for korrupsjon på Haiti. Det er slik at folk tjener lite. Offentlig ansatte tar penger under bordet, fordi de må for å kunne forsørge familien. Den viktige delen av denne legitime bekymringen er at korrupsjonen kommer av de svake institusjonene på Haiti. For mange givere, både stater og organisasjoner, ble korrupsjon en unnskyldning for at de kunne virkeliggjøre sine egne mål. Drive sin egen politikk. Den beste strategien mot korrupsjon ville vært å styrke myndighetene på alle nivåer i landet. Gi dem mer, og ikke mindre penger, sier han.

I boken peker også Katz på de interne kaotiske politiske forholdene i Haiti, som heller ikke gjør saken enklere.

Vil synes

Katz mener at mange av giverlandene og organisasjonene var opptatt av å få publisitet og vise seg frem. Her finner en også grunnen til dårlig koordinering, ikke bare i Haiti.

— En ting som forkludrer muligheten til god publisitet er dersom du ikke kan ha ditt flagg eller logo på et prosjekt, men må dele oppmerksomheten med andre organisasjoner eller med lokale myndigheter. Derfor ser vi ofte at giverland og organisasjoner ikke vil la seg koordinere. Ta Japan, for eksempel, etter jordskjelvet der fikk givere og organisasjoner beskjed om hva de skulle gjøre av japanske myndigheter. De koordinerte. Det er forskjell på et land med sterke og et land med svake institusjoner, understreker Katz.

I Haiti er det en utbredt oppfatning blant folk at myndighetene har underslått pengene som folket skulle hatt. De ser hva som kommer på internasjonale nyheter om hva land har gitt. Men de ser lite på bakken. Katz sier at dette skaper et problem for legitimiteten til myndighetene på Haiti at så lite av pengene går via dem.

— Jeg tror at FN og giverland kanskje har lært noe av Haiti. De må samarbeide med dem som skal ha hjelpen. Det er et håp om at vi unngår det som skjedde på Haiti i fremtiden, sier han.

Astride Jean-Claude er en av ca. 350 000 personer som fortsatt bor i leirene som ble satt opp etter jordskjelvet på Haiti for tre år siden.