Verden

USA og Iran kan havne i en uønsket krig: – Det er skremmende.

ISTANBUL (Aftenposten): Både USA og Iran sier de ikke ønsker en krig. Ekspertene forklarer hvorfor det likevel kan bryte ut krig mellom de to landene.

Deler av den nedskutte amerikanske dronen ble fredag vist frem av general Amir Ali Hajizadeh i Revolusjonsgarden. Foto: Meghdad Madadi, AP/NTB scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Iran har skutt ned en avansert amerikansk spiondrone til 1,1 milliarder kroner i Hormuzstredet, og både USA og Iran har vurdert flere militære angrep.

Det er fremdeles sterke grunner til å tro at det ikke vil bli en storkrig mellom USA og Iran, men risikoen for en krig har økt, mener ekspertene.

Se kartet nedenfor: Iran skjøt ned USAs spiondrone. De er uenig om hvorvidt dronen var over iransk territorium:

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/02037d35599c08b2d9f02cdd1071b52b/Her%20ble%20dronen%20skutt%20ned? 1561124276193

– Skremmende dynamikk

Kjetil Selvik, NUPI

Dette taler for en krig mellom USA og Iran:

– Konflikteskaleringen mellom USA og Iran er risikabel i seg selv, mener Kjetil Selvik, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

– Begge parter legger press på motstanderen og vil ikke vise svakhet. Så vidt vi vet er det ingen direkte kommunikasjon mellom Iran og USA som kan brukes til å avklare misforståelser. Denne dynamikken er skremmende, synes Selvik.

Les også

New York Times: Trump beordret angrep mot iranske mål, men ombestemte seg.

Kjetil Selvik er seniorforsker ved NUPI. Foto: Christopher Olssøn

Det kan tenkes at president Donald Trump vurderer et begrenset militært anslag slik han har gjort mot Syria to ganger, men risikoen er mye større for at Iran vil slå tilbake. Da risikerer man å havne i en ond spiral.

Dette taler imot en krig:

Hverken Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei eller president Trump ønsker en krig, ifølge Selvik. Khamenei ser at Iran er militært underlegen, mens Trump ser at konsekvensene av et militært angrep er uoversiktlige.

– Trump har et valgløfte han må forholde seg til og er på vei inn i en ny valgkamp, sier Selvik.

Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, inspiserer Revolusjonsgardens raketter i 2014. Foto: enei.ir, AP/NTB scanpix

Mindre rom enn før for å rette opp feil

Rouzbeh Parsi, Utrikespolitiska institutet i Stockholm

Dette taler for en krig:

Partene stoler overhodet ikke på hverandre, og de vil begge bli tatt på alvor politisk og militært. Særlig Iran vil vise at de er i stand til å forsvare landets grenser.

– Iranerne mener USA allerede har gått til en økonomisk krig, og sterke krefter i landet mener de må vise at de kan skade USA, sier Rouzbeh Parsi, programsjef ved Utrikespolitiska institutet i Stockholm.

– Problemet er at enhver slik avskrekking tas som en ny eskalering, og at USA må vise at ingen kan skyte på dem ustraffet. Da kan man få en spiral.

Rouzbeh Parsi er programsjef ved Utrikespolitiska institutet i Stockholm. Foto: Utrikespolitiska institutet

Parsi mener det er mindre rom enn før for å rette opp feil. Han nevner som eksempel en hendelse fra januar 2016, da to amerikanske marinefartøyer havnet i iransk farvann og sjømennene ble tatt til fange av den iranske Revolusjonsgarden. USAs utenriksminister, John Kerry, ringte sin iranske kollega, Mohammed Zarif, og saken ble løst i løpet av 15 timer.

Partene hadde kontakt og tilstrekkelig tillit til hverandre. Nå er Revolusjonsgarden stemplet som en terrorgruppe av USA.

– Ingen har telefonnummeret til motparten, ingen vil ta telefonen, og ingen av dem stoler på den andre. Det handler altså ikke bare om hvorvidt det kan skje en «ulykke», men om den politiske konteksten, sier Parsi.

Dette taler imot en krig:

Donald Trump har lovet ikke å starte en krig i Midtøsten. Pentagon vet dessuten at selv om de er militært overlegne, så vil en krig være farlig og komplisert.

– Hvis ikke iranerne skyter ned noe mer, så vil vi kunne unngå en krig, sier Parsi.

Les også

Iran: Lot være å skyte ned amerikansk fly med 35 personer om bord

USA mener Iran skadet oljetankere med magnetminer. Den ene av dem eksploderte ikke og måtte fjernes av Revolusjonsgardens marine, hevder USA. Foto: Reuters/NTB scanpix

Partene har ingen kontakt og leser hverandre feil

Henrik Thune, Noref

Hva taler for krig?

– For det første skyldes krigsfaren at partene i mangel av kommunikasjon leser hverandre feil, sier Henrik Thune, direktør i Noref Senter for internasjonal konfliktløsning.

Thune mener det er dette som nå kan være i ferd med å skje. Iran frykter at USA, og særlig Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, dypest sett planlegger en eskalering for å fjerne regimet. Og dette vil Iran være villig til å gå til krig for å hindre.

Henrik Thune er direktør for Noref. Foto: Noref

For det andre er det fare for en ukontrollerbar eskalering og en klassisk skrittvis krigsspiral, mener han.

For det tredje finnes det aktører både i Iran og i USA som nok kan ha mer ønske om krig enn både Trump og den politiske ledelsen i Iran.

Og for det fjerde, det regionale spillet: Det er en reell fare for at fortsatt krig mellom Saudi-Arabia og den såkalte Houthi-bevegelsen i Jemen, med koblinger til Iran, kan føre til direkte konfrontasjon mellom Saudi-Arabia og Iran. Det samme gjelder for Hizbollah i Libanon og Irans egne styrker nært innpå Israel i Syria. Hvis ting begynner å røre på seg her, kan dette trekke USA inn i en krig med Iran.

Hva taler imot krig?

Det som taler imot en reell krig, er at hverken den politiske ledelsen i Iran eller Washington ønsker det, ifølge Thune. USA frykter at selv en begrenset krig fort vil eskalere, og en eventuell storkrig vil ganske sikkert få enda større ringvirkninger i Midtøsten enn Irak-krigen i 2003. Og som kjent har store deler av Trumps kjernevelgere i USA overhodet ingen krigsappetitt.

Ledelsen i Iran frykter også en storkrig. De vet de kan skade USA og globale økonomiske oljeinteresser, men ledelsen frykter at en krig vil undergrave stabiliteten i landet, og det vil bli kunne bety slutten på det nåværende regimet.

– Jeg tror det kan bli flere hendelser av den typen vi allerede har sett og høy spenning. Det kan også hende at USA kommer til å svare med begrensede angrep, men jeg tror ikke på en storkrig, sier Thune.

Dronen som ble skutt ned har vingespenn som et stort passasjerfly og koster nesten 1 milliard kroner. Foto: Reuters/NTB scanpix

Forventer flere hendelser

Ali Alfoneh, Arab Gulf States Institute i Washington

– Alt tyder på at president Trump ikke ønsker en krig, og han talte krisen ned, blant annet ved misvisende å påstå at Iran traff den amerikanske dronen ved en «feil», og at anslaget mot oljetankerne kun var «en mindre hendelse», sier Ali Alfoneh, forsker ved Arab Gulf States Institute i Washington.

Ali Alfoneh er forsker ved Arab Gulf States Institute i Washington. Foto: Ali Alfoneh

Heller ikke Iran har en opplagt interesse av en større krig, men ønsker samtidig å la USA forstå at Iran ikke skjelner mellom økonomisk og militær krigføring, og at USAs maksimale presskampanje kan utløse en egentlig krig, mener den danskiranske forskeren.

Han venter at Iran fortsetter med sine små og større provokasjoner.

– Spørsmålet er om Trump-administrasjonen reduserer det økonomiske presset mot Iran eller svarer med å bombe utvalgte mål i Iran. Begge utfall er mulige, og Iran er risikovillig, sier han.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/5ed45c1a7fe6165a27adce8bdf964cdf/spelt%20uriks%20hits%20pr%2018%20juni? 1561124276193

Les mer om

  1. Iran
  2. USA
  3. Donald Trump
  4. Utenrikspolitikk