Verden

Anahit våknet til lyden av skuddsalver. I denne landsbyen har en årelang konflikt blusset opp på ny.

Nabolandene Armenia og Aserbajdsjan har i årevis ligget på randen til krig. Nå er situasjonen verre enn på lenge.

Armenske soldater langs frontlinjen mot Aserbajdsjan. Bildet er tatt tirsdag 14. juli, samme dag som bombingen av landsbyen til Anahit Badalian startet.
  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

To unge gutter leker med en hengekøye i hagen. Innimellom rungende barnelatter skjærer lyden av raketter og skuddsalver gjennom luften.

Barna befinner seg i fjellene rundt den armenske landsbyen Berd ved grensen til Aserbajdsjan.

I flere tiår har landsbyen vært et venterom for krigen som herjet mellom nabolandene på 90-tallet.

Nå har spenningene i det sørlige Kaukasus blusset opp på ny etter at armenske og aserbajdsjanske soldater begynte å skyte på hverandre søndag 12. juli.

– Denne konflikten har ødelagt hele livet mitt, min helse og syn på livet, sier Anahit Badalian til Aftenposten.

Våknet til lyden av bomber

På grunn av dårlig nettforbindelse kommuniserer vi med Badalian via meldinger. Til vanlig bor hun i Berd med sin mann og to sønner. Aftenposten intervjuet henne der i 2017.

– Landsbyen vår ble bombet tirsdag. Jeg våknet til grusomme lyder, skriver hun.

Badalian trodde at det var en bil som kræsjet i gaten utenfor huset hennes. Men hun forsto raskt at det var langt verre.

– Vi skjønte at hanskefabrikken var blitt truffet.

Fabrikken ligger rundt 700 meter fra huset til Badalian. Hun rev med seg noen klær og rømte med familien sin. Sammen søkte de tilflukt i fjellene rundt Berd.

Nå befinner hun seg med barna sine i Armenias hovedstad Jerevan.

– Jeg kjente på konflikten tidlig i barndommen min. Jeg vil ikke at mine barn skal oppleve det samme, skriver hun.

Dette er konflikten

Gnisningene mellom nabolandene og tidligere de sovjetrepublikkene strekker seg langt tilbake. Aserbajdsjan har en hovedsakelig muslimsk befolkning. I Armenia er majoriteten kristne.

Religiøse, etniske og politiske uenigheter mellom de to har lenge vært knyttet til Nagorno Karabakh-enklaven. Regionen ble en del av Aserbajdsjan i 1923 etter ordre fra den daværende Sovjet-diktatoren Josef Stalin. Under jernteppets tid ble striden mellom de to landene holdt i sjakk.

Anahit Badalian (t.v.) jobber til vanlig ved et ressurssenter for kvinner i Berd, som hun var med å starte opp. – Nå kan vi ikke jobbe. Situasjonen er roligere for øyeblikket, men ingen vet hva som vil skje i morgen, skriver hun. Her fra 2017 da Aftenposten intervjuet henne i Berd.

I 1991, da Aserbajdsjan rev seg løs fra Sovjetunionen og opphev selvstyret til enklaven, blusset konflikten opp på ny.

På den tiden besto befolkningen i regionen hovedsakelig av armenere, som ønsket å være del av Armenia. Det utløste en lang og blodig krig fra 1992 til 1994. Rundt 30.000 mennesker mistet livet, og over 1 million ble drevet på flukt.

Les også

Europas frosne konflikter: De levde en gang i et ferieparadis. Nå fester Putin grepet.

Bønder blir skutt og drept

Ved krigens slutt ble det avtalt en fredsavtale, men den ble aldri signert. Det har ført til jevnlige gnisninger.

Bønder som beveger seg i ingenmannslandet i sommermånedene blir jevnlig skutt og drept. I 2016 resulterte det i «Firedagserkrigen», hvor rundt 350 soldater ble drept, ifølge det amerikanske utenriksdepartementet. Året etter slo International Crisis Group (ICG) fast i en rapport at de to landene var nærmere krig enn noen gang.

Badalian beskriver kampene som raser nå, som verre enn den gang.

Vil bruke «alle midler»

Konflikten har truffet hardt på begge sider av grensen. Begge land skylder på hverandre, og begge har skutt med droner mot boligområder i nabolandet.

Hullet i taket viser hvor armenske missiler traff under et angrep tirsdag 14. juli.

Aserbajdsjan har også truet med å bombe et atomkraftverk på den armenske siden, ifølge TASS.

I forkant av eskaleringen gikk den aserbajdsjanske presidenten Ilham Alijev ut og fordømte fredsforhandlingene mellom landene, som har pågått siden krigens slutt.

Alijev har tidligere lovet å ta tilbake kontrollen over Nagorno-Karabakh «med alle midler».

sin nettside skriver Alijev at «vi trenger ingen delvis løsning fordi det vil kun være midlertidig. Problemet må løses fullt og helt, og alle okkuperte områder må gis tilbake».

Den armenske statsministeren Nikol Pasjinian har på sin side anklaget Aserbajdsjan for unødig provosering som «ikke vil gå ubesvart». Videre har han uttalt at det armenske forsvaret vil ta fordelaktige områder på den aserbajdsjanske siden.

I landsbyen Aygepar i Armenia viser en lokal kvinne at aserbajdsjanske missiler traff taket på huset hennes onsdag 15. juli.

Selger våpen til begge sider

I dag er Nagorno-Karabakh internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan. Likevel styres området økonomisk og militært av Armenia.

Skulle en ny krig bryte ut mellom nabolandene, kan flere internasjonale stormakter trekkes inn.

Russland er militært alliert med Armenia, men har innflytelse hos begge landene. Dmitrij Peskov, president Vladimir Putins pressetalsmann, har uttalt at landet er «dypt bekymret» for kampene som nå finner sted. Utenriksminister Sergej Lavrov har gjennom telefonsamtaler oppfordret begge landene til å nedskalere situasjonen, skriver The New York Times.

Samtidig tjener Russland stort på å selge våpen til begge sider, til tross for at landet i utgangspunktet støtter Armenia. Mellom 2013 og 2017 sto Russland for 65 prosent av alle våpnene Aserbajdsjan importerte, ifølge en rapport fra Stockholm International Peace Research Institute (Sipri).

Nato-medlemmet Tyrkia har på sin side gått ut og sagt at landet støtter Aserbajdsjan, skriver Reuters. Tyrkerne har en blodig forhistorie med Armenia etter folkemordet på armenerne som fant sted mellom 1915 og 1917.

Les også

Dette landet gjør alt Vesten ber dem om. Likevel er døren til EU og Nato stengt.

Usikker fremtid

Mandag oppfordret FNs generalsekretær António Guterres begge landene til å utøve «maksimal tilbakeholdenhet».

Badalian håper en tredje part vil bryte inn og få begge land til å inngå en endelig fredsavtale.

– Vi har ingen anelse når eller om denne konflikten vil løses, sier hun.

– 4 soldater ble drept på vår side i løpet av en dag, 11 på den andre siden. Finnes det noe verre enn dette, spør hun.

Mot slutten av forrige uke roet angrepene seg, men tirsdag denne uken tok de seg opp igjen da en armensk militærpost langs grensen ble truffet. Aserbajdsjan nekter for å ha gjennomført angrepet. En talsmann for det aserbajdsjanske forsvarsdepartementet beskriver situasjonen som «spent, men stabil», skriver Radio Liberty.

Det er en situasjon Badalian er lei av å være i.

– Nå begynner situasjonen å bli bedre. Men vi vet ikke hvor lenge det varer, sier hun og avslutter:

– Vi vet ikke hva som kommer til å skje.

Les også

  1. Det blir en ny røverrepublikk. Det er spådommen for denne delen av Europa.

  2. Transdnjestr: «Landet» der Sheriff kontrollerer det meste

  3. En krig er i ferd med å blusse opp igjen rundt denne landsbyen. Det kan føre med seg konflikt mellom flere stormakter.

Les mer om

  1. Armenia
  2. Aserbajdsjan
  3. Konflikt
  4. Russland