Verden

Nederland forbyr nikab og burka. Islamsk organisasjon deler ut gratis nikab.

Kontroversiell lov gir politiet i Nederland rett til å be kvinner fjerne sløret. «Nikabforbudet» har ført til en offensiv for mer bruk av hodeplagget.

Å dekke seg til som kvinnen til høyre, blir forbudt i Nederland torsdag. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge

– Søstre med nikab, hold ut, oppfordrer predikanten Abou Hafs, bare dager før slike plagg blir forbudt i offentlige bygg, på skoler, i helseinstitusjoner og på kollektivtransport i Nederland.

I en video som spres på sosiale medier, gjør han «søstrene med nikab» til ofre for nederlendernes hat mot muslimer. Han sier at de ikke får være den de virkelig er, for politikerne driver en kamp mot selvbevisste islamske kvinner.

Hun trodde det er en byrde, men visste ikke at det er et skjold, er et av slagordene i kampen for burka og nikab. Foto: Skjermdump fra Facebook

Abou Hafs er ikke alene. Muslimske organisasjoner mobiliserer kraftig før forbudet trer i kraft torsdag.

«Gratis nikab, for du skal få være deg selv», lokker stiftelsen Bekeerling på Facebook. Stiftelsen får neppe store utgifter av tilbudet, kvinnene må bevise at de ikke har råd til å kjøpe plagget selv.

Samtidig lover det islam-inspirerte partiet NIDA å betale bøtene for kvinner som blir straffet for å bryte forbudet mot ansiktsdekkende klesplagg. Å bryte loven kan gi en bot på 150 euro, eller 1400 kroner.

De Telegraaf, Nederlands største avis, skriver at islamske organisasjoner bruker dagene før forbudet trer i kraft på å overbevise flere kvinner om at de må dekke til ansiktet når de beveger seg i det offentlige rom. I sosiale medier trues det med helvete for både kvinnene som viser seg «halvnakne» og deres menn som vil miste all verdighet om de lar kvinner vise hud på den måten.

Les også

Over hele Europa forbys nikab. Nå kommer FN med kraftig kritikk.

Uklart hvordan det håndheves

Loven trer i kraft ett år etter at den ble endelig vedtatt. I prinsippet gjelder den alle typer ansiktsdekkende plagg, som finlandshetter, helhjelmer, burka og nikab. Men på sin informasjonsside om loven skriver den nederlandske regjeringen at loven «på folkemunne kalles nikabforbud eller burkaforbud».

Begrunnelsen for loven er at man av og til må kunne identifisere mennesker, og da er det nødvendig å se ansiktene deres. Det er fortsatt lov å dekke til ansiktet på gaten, men politiet får rett til å be kvinner fjerne sløret om de mener det er nødvendig.

Men det er uklart hvordan loven skal håndheves. Talspersoner for de store kollektivtransportselskapene sier til avisen AD at deres personell, inkludert kontrollører, ikke har myndighet til å forby reisende på grunn av klesplagg.

Mer oppmerksomhet fikk borgermesteren i Amsterdam. Femke Halsema kalte et slikt forbud «uamsterdamsk». Etter et par dager måtte hun gå med på at lover vedtatt i Haag, også gjelder i Amsterdam. Men hun sa samtidig at man må velge hvilke lover det prioriteres å håndheve.

Beste wijkbewoners #Spangen! Er is een letter van de wet en een geest van de wet. Gelukkig hebben wij discretionair ... https://t.co/O2TUSLpcEc

En annen som fikk mye kritikk, var politimannen Andre van Wingerden. Han meldte på Twitter at «det er lovens bokstav, og så er det lovens ånd». Politimannen minnet om at også politiet har rett til å bruke sunn fornuft, derfor vil han ikke avvise en kvinne som kom inn på politistasjonen med tildekket ansikt.

Det førte til en «twitterstorm» og offentlig irettesettelse fra hans overordnede.

Ikke en menneskerett

Da det generelle forbudet mot ansiktsdekkende plagg ble vedtatt i Belgia i 2011, gikk to kvinner til sak mot regjeringen. Saken ble endelig avgjort av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2017, og kvinnene tapte.

Domstolen la vekt på begrunnelsen for forbudet. Ifølge juristene Marius Kjøllstad og Petter Wille kan man for eksempel ikke forby slike plagg for å hindre radikalisering. Den belgiske begrunnelsen ble oppsummert som «at menneskene i et samfunn skal interagere og kommunisere med hverandre som sosiale vesener, og har derfor behov for å se hverandres ansikter».

Denne dommen var i tråd med rettens avgjørelse i 2014 om det franske forbudet.

Den nederlandske muslimen Abou Hafs blåser av domstolens begrunnelse. Han sier det er gammeldags å måtte se ansiktet til den man kommuniserer med, vi har jo for lengst vennet oss til både telefon og e-post som gode kommunikasjonskanaler.

  1. Les også

    Vedtok forbud mot nikab i alle undervisningssituasjoner

  2. Les også

    Tunisia forbyr nikab i offentlige bygninger

  3. Les også

    Nikab- og burkaforbud: Regjeringen innskrenker muslimske kvinners frihet | Sarah Zahid

  4. Les også

    Demonstrasjoner da tildekkingsforbudet trådte i kraft i Danmark

Les mer om

  1. Nikab
  2. Nederland
  3. Religionsfrihet

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Østerrike innførte «burkaforbud». Det fikk en rekke konsekvenser myndighetene ikke hadde tenkt på.

  2. VERDEN
    Publisert:

    Tunisia forbyr nikab i offentlige bygninger

  3. DEBATT
    Publisert:

    Å forby niqab er å nekte kvinner å bestemme over seg selv. Hvor er feministene nå, da?

  4. VERDEN
    Publisert:

    IS-kvinner vil bort fra beryktet leir. 635 rømninger stanset siden oktober.

  5. DEBATT
    Publisert:

    Islamismen har fått vokse i altfor mange år

  6. VERDEN
    Publisert:

    Østerrike påbyr, Norge fraråder, USA er på glid. Hjelper munnbind mot smitte?