Verden

Kåret til Muppet-minister etter pussig engelsk i EU-møte

Snakket svidisj-inglisj til EUs finansministere og fikk unngjelde på Twitter.

Sveriges finansminister demonstrerte det mange allerede vet: Engelsk er så mangt, og noen ganger er det morsomt. Fredrik Sandberg, NTB Scanpix

  • Mona W. Claussen
    Journalist

Sveriges finansminister Anders Borg må tåle å bli fleipet med etter sin fremtreden på EUs finansministermøte tirsdag.

Borg brukte uttrykket «jump the gun», som betyr å tjuvstarte, da han snakket om banker og kapitalkrav. Financial Times-journalisten Peter Spiegel syntes ministerens uttale av ordet «jump» var såpass pussig at han tvitret om det under emneknaggen #swedishchef.

(For alle som ikke husker The Muppet Show: Her er den svenske kokken i aksjon, legg spesielt merke til uttalen.)

Jump eller yump?

Spiegels tweet er slik: «Sveriges finansminister Anders Borg er bekymret over banker som «yump the gun» når det gjelder kapitalkravene». Spiegel har vridd på skrivemåten for å lydherme den svenske uttalen.

Tvitreren Edward Harkins tar opp tråden: «Det er litt urettferdig, han mente åpenbart å si «gump the yun».

Og det svenske nettstedet Chef bidrar muntert med denne: «Hello world! We often feel we are the #swedishchef».

Men tilbake til utgangspunktet «jump». Eller James, job og junkie, for den saks skyld — alt dette er engelske ord som endel svensker uttaler med samme j-lyd som de bruker i koselige «jajamensann» og kraftuttrykket «jisses».

Hvorfor det? Og i samme slengen: Mange svensker kan ikke uttale det engelske navnet Charlie heller, de sier Kjarli. Hvorfor?

Nordmenn bedre språktrent

— Jeg er ikke hundre prosent sikker, men jeg gjetter at «dsj» i jump og «tsj» i Charlie er lyder svenskene ikke har naturlig i språket sitt, sier universitetslektor og sosiolingvist Ulrikke Rindal ved Universitetet i Oslo.

— Derfor er det vanskelig for dem å uttale disse lydene, mener hun.

Ulrikke E. Rindal.

— Og lettere for nordmenn?- Tja, «tsj»-lyden finnes naturlig i Norge, selv om det bare er i noen få dialekter. Som i Ålesund, der de sier at noe er tsjekt i stedet for kjekt. Men vi har verken «dsj» eller «tsj» i østlandsk, utenom i svært marginale ord som for eksempel bratsj.

Det kan være lettere for nordmenn å herme disse lydene fordi vi har lang erfaring med språklig variasjon, mener Rindal. Dialektene har vært fremme i etermediene så lenge vi kan huske. I Sverige har presset vært større for å tilstrebe rikssvensk uttale.

- Men om vi nordmenn har massiv erfaring med å herme dialekter og språk - hvorfor er det da så mange som uttaler ordet jump som «dsjømp» med ø i stedet for «dsjamp» med a? Den korte a-en finnes jo i norsk?

— Ja, det er litt rart. A-en i «dsjamp» bruker vi jo i norske ord, for eksempel i kam - det man grer håret med. Så hvorfor? Jeg tror det må skyldes en ortografisk forvirring. Vi blir forvirret når vi ser den engelske skrivemåten, og så bruker vi feil vokal.

Ai låvv ju

- Akkurat som i det engelske ordet love, som på norsk blir «låvv»?

— Nettopp, det handler om det samme. Vi sier «låvv». Men ikke bare det: Endel nordmenn uttaler de engelske ordene love og low helt likt. De ser bort fra at det er en enkelt-v i love og uttaler den som en w.

- Og det gjør vi fordi...

— Jo, der er vi på sett og vis tilbake ved det svenske problemet. Man sliter med lyder man ikke har naturlig i sitt eget språk. Vi nordmenn skiller ikke på v og w. Vi uttaler en mellomting. Vi legger overtennene ned på underleppen, men vi lager ikke friksjon, vi klarer ikke holde enkeltlyden vvvvv. Vi kutter opp og sier v-v-v.

- Har du et eksempel?

— Ja, tenk deg en engelskmann som sier «very well». Han starter de to ordene veldig forskjellig. Nordmenn har en tendens til å starte dem helt likt, med noe midt imellom en v og en w.

Men gjør det noe?

I dag måtte den svenske finansminister Anders Borg tåle å bli gjort til latter, en annen dag er det nordmenn eller franskmenn som får resten av Europa til å trekke på smilebåndet. De færreste av oss snakker plettfritt britisk-engelsk.

— Spørsmålet vi må stille oss, er om det gjør noe, mener lingvisten.

Les også

Frankrike vil stoppe ordet hashtag

— Svensker har ingen problemer med å forstå «svengelsk», det er helt greit at man snakker sånn hjemme i Sverige. Tilsvarende i Norge og så videre. Hva så når politikere fra mange land samles i Brussel? Jeg er ikke så sikker på at det oppstår store problemer. I mange tilfeller er det vanskeligere å forstå en innfødt engelskmann som rabler i vei med stort ordforråd, enn det er å forstå en franskmann som snakker engelsk litt saktere og med et mindre ordforråd. - I utlandet tilpasser også nordmenn sin engelskuttale for å bli forstått?

— Ja, jeg har forsket på engelsk uttale blant norske ungdommer. De sier at de har forskjellig uttale avhengig om de befinner seg i England eller Spania. Man plukker opp og etterligner den lokale uttalen for å bli forstått, sier Rindal.

- Så etter en periode som gjestearbeider i Norge vil en svenske kanskje si «dsjømp the gøn» i stedet for «jamp the gan»?

— Just precis.

PS. Lydskriften i denne artikkelen er langt fra korrekt - de rette tegnene mangler på tastaturet.

  1. Les også

    Oslomålet holder på å dævve

  2. Les også

    «Østfold-L'en» sprer seg i Oslo

  3. Les også

    NÅ går NÅ rett på dunken

  4. Les også

    Oslo - byen som ble skilt ved døra/døren

Den svenske kokken - en like ubegripelig som kjær figur i The Muppet Show.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Helene Uri: Jeg har akkurat vært en tur i Danmark, og det blir jeg alltid i godt språkhumør av

  2. VITEN

    La kj-lyden dø i fred

  3. VERDEN

    Studie: Dataspilling gir bedre engelskkunnskaper

  4. SID

    Ta ansvar for det skandinaviske fellesskapet og dropp dubbingen, NRK!

  5. VITEN

    Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden

  6. KRONIKK

    Det er trolig det største og viktigste som skjer i norsk kulturliv i 2018: En svær, ny norsk ordbok er ferdig!