Russland får ny grunnlov. Dette er noen konsekvenser for Norges store naboland.
Fabrikkarbeider fortviler: – Dette ligner Sovjetunionen.
Andrej (55) hadde planen klar: Kvelden 1. juli skulle han gå og stemme mot endringsforslagene til ny grunnlov. Han og kona har stemt i alle valg de har hatt mulighet til.
Men på fabrikken torsdag 25. juni gikk planen i vasken. Sjefen for avdelingen kalte sammen alle. «La arbeidet ligge, vi skal stemme sammen», sa sjefen. Under lå det en klar trussel om at man ikke kunne la være.
Russere har den siste uken stemt ja eller nei til endringsforslag til den russiske grunnloven. Med 99 prosent av stemmene talt opp, har 78 prosent støttet grunnlovsreformen, melder nyhetsbyrået TASS. Valgdeltagelsen var på 65 prosent.
Grunnlovsendringene er allerede vedtatt i nasjonalforsamlingen, men ble lagt ut til folket for å sikre legitimitet.
Resultatet er dermed en seier for russiske myndigheter. Men ikke alle russere synes det er en seier. Mer om det senere, men først – dette er tre konsekvenser, og et usikkerhetsmoment, for Russland med ny grunnlov:
1. Politisk ro
I utenlandsk presse har det vært mest oppmerksomhet rundt endringen som «nullstiller» sittende presidents perioder. Dermed åpnes det for at president Vladimir Putin kan stille til valg igjen, selv om han egentlig skulle måtte trekke seg i 2024.
Dermed kan han i teorien bli sittende til 2036 – hvis han ønsker det. I tillegg får presidenten makten over tilsetting og avsetting av høyesterettsdommere. Det litt mystiske Statsrådet, som Putin selv opprettet, er også blitt styrket.
Men først og fremst har folkeavstemningen, og de nye endringene til grunnloven som gir Putin mulighet til å stille igjen, gitt en politisk ro i elitene, skriver Tatjana Stanovaja i tenketanken Carnegie.
Enkelt sagt er elitene er maktgrupperinger i Russland som gjennomfører presidentens politikk og kjemper om innflytelse. I mars sa Putin selv at det var et problem at elitene var nervøse i sin søken etter hans etterfølger. Nå får de samme elitene ro til å styre landet.
2. Stadfester Putins Russland
Med Putin ved makten de siste 20 årene har Russland gått i en stadig mer nasjonalkonservativ retning. Dette tas nå inn i grunnloven i form av flere endringer:
- Ekteskap fastslås å være mellom mann og kvinne
- Gud blir skrevet inn i grunnloven
- Russisk språk får en styrket posisjon, og etniske russere omtales som det «statsbærende folk».
«Grunnlovsendringene vil ikke endre Russland over natten, men befeste landets egendefinerte rolle som et nasjonalkonservativt fyrtårn i Europa», skriver Håvard Bækken, seniorforsker ved Forsvarets høgskole i Aftenposten.
Feminin mann skal skremme russere til å endre grunnloven og gi Putin 12 nye år
Stem og vinn en leilighet, en bil eller en telefon! Slik skal russerne lokkes til urnene.
3. Det blir dyrt
I russisk presse er det de styrkede velferdsytelsene og sosiale godene som har fått mest omtale. Nå garanteres det for eksempel at minstelønnen skal være mulig å leve av. Statlige pensjoner skal også justeres i tråd med prisstigningen.
På selve hoveddagen for folkeavstemningen, 1. juli, fikk også barnefamilier utbetalt en engangsutbetaling på 10.000 rubler (omtrent 1350 kroner).
Samtidig er russisk økonomi rammet både av koronapandemien og en ustabil oljepris. Verdensbanken estimerer et fall i russisk BNP på seks prosent – globalt er det samme tallet 5,2 prosent. Men opp mot 20 millioner russere estimeres risikerer å miste jobben, og husholdningene kan regne med et kraftig fall i inntekter.
Russiske myndigheter har i så måte stadfestet en rekke nye utgifter i en økonomisk usikker tid. Det kan få konsekvenser.
Putin «er ikke i stand til å innføre grunnleggende økonomiske reformer», sier Aleksander Titov, politisk analytiker og professor ved Queen's University i Belfast til nyhetsbyrået AFP.
«Og hvis han ikke gjør det, vil man se en gradvis tilbakegang med synkende popularitet og legitimitet blant befolkningen.»
Nå bestemmes Russlands fremtid: Jelena skal stemme ja til 12 mulige nye år med Putin. Julia skal stemme nei.
4. Gryende misnøye?
Vladimir Putin hadde under koronaen sin til nå dårligste meningsmåling noensinne. Han har fremdeles en oppslutning på 59 prosent, noe vestlige ledere bare kan drømme om, men det er langt igjen fra rekordmålinger opp mot 90 prosent. Samtidig er det registrert stadig flere protester rundt om i landet.
Mange er også misfornøyd med gjennomføringen av endringsforslagene. Opposisjonsleder Aleksej Navalnyj kaller folkeavstemningen for en stor løgn. Organisasjonen Golos melder også om uærlig prosess.
Fabrikkmedarbeider Andrej (55) fra starten av artikkelen er heller ikke særlig fornøyd. Han gjorde som sjefen sa og gikk sammen med kolleger til nærmeste valgstasjon. Der så han hvordan kollegene ble nøye iakttatt mens de slapp stemmeseddelen ned i stemmeurnene.
– Jeg stemte for endringene. Jeg våget ikke annet, sier han til Aftenposten under løfter om anonymitet.
– Dette ligner kontrollregimet under Sovjetunionen. Jeg vil ikke miste jobben min, legger han til.
Aftenposten har vært i kontakt med flere som bekrefter samme historie: Arbeidsplasser som går sammen for å stemme «ja» eller «nei» til grunnlovsendringene.
Nettavisen Meduza spurte om å få tips om lignende historier: De fikk over 500 tips fra over hele Russland.
