Verden

Istanbuls største severdighet kan igjen bli moské

ISTANBUL (Aftenposten): Tyrkias øverste domstol vil trolig åpne veien for at president Erdogan kan omgjøre landsfaderen Atatürks vedtak. Hagia Sofia kan igjen få status som moské.

Hagia Sofia var en katedral i 900 år. Da Tyrkia erobret Konstantinopel, ble bygningen en moské og utstyrt med fire minareter. Foto: Tor Arne Andreassen

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen

Hagia Sofia var gjennom 900 år verdens største katedral. Så fulgte nesten 500 år som moské før Mustafa Kemal Atatürk i 1935 bestemte at bygningen skulle få status som museum. Bygningen er regnet som et verdensarvsted av Unesco.

Det er i korthet historien til Istanbuls største severdighet. Det er en historie Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ikke har vært fornøyd med.

Mens Atatürk mente Tyrkia måtte være sekulært, altså ha et ikke-religiøst styresett og nærme seg den vestlige verden, har Erdogan stått for en stadig sterkere islamisering av Tyrkia.

I flere år har han snakket om å forandre statusen til Hagia Sofia, slik at den igjen får status som en moské. Spørsmålet er nå på bordet til Tyrkias øverste administrative domstol.

Et besøk i Hagia Sofia har vært nærmest obligatorisk for besøkende til Istanbul. Nå under koronapandemien har det vært langt færre besøkende i Istanbul enn normalt. Foto: MURAD SEZER/Reuters/NTB scanpix

Vil be til Allah i den tidligere katedralen

Det er uklart når domstolen vil komme med en avgjørelse i saken. Utfallet kan bli at domstolen kommer til å si at dette ikke er en juridisk sak, men noe som må avgjøres av politikerne, skriver kommentatoren Saygı Öztürk i avisen Sözcü. Han viser til at domstolen har valgt en slik fremgangsmåte i en lignende sak.

Det vil i praksis si at spørsmålet overlates til president Recep Tayyip Erdogan. Han kan komme med en avgjørelse før 15. juli, slik at det mislykkede kuppforsøket i 2016 kan markeres med et bønnemøte i den historiske bygningen.

I Hagia Sofia er det både mosaikker fra den kristne tiden og gigantiske runde skilt med navn på Allah, profeten Mohammed og seks andre viktige skikkelser innen islam. Foto: Tor Arne Andreassen

– En hån mot kristnes følelser

Planene om å gjøre Hagia Sofia til en moské igjen, har skapt et enormt sinne i nabolandet Hellas. Et sinne som kokte over da tyrkerne lot en imam lese vers fra muslimenes hellige bok Koranen inne i Hagia Sofia den 29. mai i år (datoen da Konstantinopel ble erobret av tyrkerne i 1453).

– Dagens opplesning av passasjer fra Koranen inne i Hagia Sofia er ikke bare et uakseptabelt forsøk på å forandre stedets status som et monument, men også en hån mot de religiøse følelsene til alle kristne i hele verden, het det i en uttalelse fra det greske utenriksdepartementet.

Spektakulære mosaikker viser den kristne opprinnelsen til Hagia Sofia. Foto: Per Kristian Aale

– Kristne kan komme til å vende seg mot islam

Kirken som ble bygget i det 6. århundre, var i flere hundre år hovedsetet for den gresk ortodokse kirken. Den østlige ortodokse kirken har fremdeles sitt hovedsete i Istanbul, og erkebiskop Vartholomaios har advart om at dersom man gjør Hagia Sofia til en moské igjen, «så risikerer man at millioner av kristne vil vende seg mot islam».

Protestene fra Hellas er blitt avvist av Tyrkia.

– Hellas styrer ikke dette landet, så de bør avholde seg fra å komme med slike kommentarer, sa president Erdogan til TV-stasjonen TRT. Før han la til en trussel om at «dersom ikke Hellas kjenner sin plass, så vet Tyrkia hvordan vi skal svare».

Les også

Gresk politiker vil stoppe migranter med landminer og dødsstraff

En muslimsk lærd leser en tekst fra Koranen inne i Hagia Sofia den 29. mai. Foto: AP/NTB scanpix

Naboer med et iskaldt forhold

Tyrkia og Hellas har vært fiender både før og etter at Mustafa Kemal Atatürk i praksis etablerte den moderne tyrkiske staten ved å kaste en gresk invasjonsstyrke ut av Tyrkia i 1922.

Forholdet mellom Tyrkia og Hellas er iskaldt også av andre årsaker enn det som har med Hagia Sofia å gjøre. Den heftigste krangelen nå er om rettighetene til gassforekomster i det østlige Middelhavet. Tyrkiske leteskip er blitt ledsaget av krigsskip i farvann som Hellas hevder ikke er tyrkisk område.

Da president Erdogan i vår var misfornøyd med det han mente var manglende støtte fra alliansepartnere på slagmarken i Syria, reagerte han med å sende tusenvis av migranter mot grensen til Hellas. Migrantstrømmen ble stanset med røffe midler fra grekernes side.

Les også

Tyrkia tester 150.000 innbyggere. Resultatet kan gi viktige svar om hvordan koronaen må bekjempes.

Den tyrkiske domstolen vil trolig overlate til president Recep Tayyip Erdogan å avgjøre statusen til Hagia Sofia. Foto: Turkish Presidency/AP/NTB scanpix

Tyrkia avviser all «innblanding» i deres saker

Hagia Sofia er på Unescos verdensarvliste. Sjefen for Unesco har i et brev til Tyrkia gjort det klart at dersom bygningens status skal endres, så sier Konvensjonen om verdens kulturelle arv at det vedtaket må fattes av Unescos interstatlige komité.

USAs utenriksminister Mike Pompeo sa onsdag at «en endring av statusen vil svekke arven til den bemerkelsesverdige bygningen».

Den amerikanske «innblandingen» ble særdeles dårlig mottatt av tyrkerne.

– Alle spørsmål omkring Hagia Sofia er interne affærer, heter det i en uttalelse fra en «sjokkert» talsmann for det tyrkiske utenriksdepartementet, Hami Aksoy, ifølge Anadolu Agency.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Hellas
  3. Istanbul

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tyrkia har fjernet Hagia Sofias status som museum

  2. VERDEN

    Fra museum til moské: Hagia Sofia havnet i dragkampen mellom det sekulære og religiøse

  3. VERDEN

    De er Nato-allierte, men historiske rivaler. Nå øker spenningen mellom Tyrkia og Hellas igjen.

  4. VERDEN

    Strid mellom Nato-land skremmer turister bort fra ferieparadis

  5. VERDEN

    De ble drept. Det utløste raseri på gater og på nettet.

  6. VERDEN

    Minst elleve pågrepet i Tyrkia for Twitter-meldinger