Verden

50 år siden Cubakrisen

Dette overvåkningsbildet viser en sovjetisk rakettbase i Sagua La Grande på Cuba.
USAs FN-ambassadør Adlai E. Stevenson viste Generalforsamlingen bilder av de sovietiske rakettbasene etter at amerikanerne hadde oppdaget dem.
Fidel Castro ( i midten) og hans utenriksminister Raul Roa møter Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtjov under FNs hovedforsamling i New York i 1960.
Dette overvåkningsbildet viser en sovjetiske skip fortøyd i marinebasen Mariel på Cuba.
John F. Kennedy informerer om at de sovjetiske basene er under avvikling i en tv-tale 2. november 1962
President John F. Kennedy (t.h.) diskuterer spionflyvninger med major Richard Heyser (t.v.), som tok de første bildene av rakettbasene, og general Curtis LeMay, flyforsvarets representant i USAs militære overkommando.
Dette bildet viser en amerikansk rakettbase i Everglades nasjonalpark i Florida. Slike baser var plassert nær alle store amerikanske byer.
Disse rakettene står utenfor Oktoberkrisen-museet i Havana i Cuba. Oktoberkrisen er det cubanske navnet på konfrontasjonen i 1962.

Søndag 14. oktober 1962 fløy major Richard Heyser over Cuba i et spionfly. Bildene han tok, utløste en konfrontasjon som fikk hele verden til å holde pusten.

  • Martin Skjæraasen

Heysers bilder viste at Sovjetunionen var i ferd med å plassere atomraketter på Cuba, bare 150 kilometer unna det amerikanske fastlandet. Disse rakettene kunne nå USA på bare få minutter og ta livet av millioner av amerikanere.

USAs daværende president John F. Kennedy nedsatte umiddelbart en gruppe av sine nærmeste rådgivere, som skulle finne ut hvordan situasjonen kunne håndteres. I ettertid har det kommet frem at gruppen vurderte luftangrep, skipsblokade og invasjon av Cuba.

På randen til atomkrig

Etter seks dagers intensivt samråd informerte Kennedy det amerikanske folk om hva som foregikk. I en TV-tale 22. oktober fortalte presidenten at han ville iverksette en blokade av all skipstrafikk til øystaten for å hindre flere våpenleveranser.

Les også

Fortsatt fiender 50 år etter Cuba-krisen

USA krevde i tillegg at de rakettbasene skulle avvikles. Sovjets leder Nikita Khrusjtjov avviste kravene blankt. Han kommanderte lasteskipene som allerede var på vei til Cuba, til å fortsette som planlagt. I tillegg fortsatte basebyggingen.27. oktober var de sovjetiske utskytningsrampene klare til bruk. Samme dag ble et amerikansk spionfly skutt ned over Cuba. Aldri hadde den kalde krigen vært nærmere å eskalere til full atomkrig.

Men da situasjonen var på sitt heteste, fremforhandlet partene en hemmelig avtale. Lasteskipene snudde og sovjetiske soldater og materiell ble sendt hjem. Til gjengjeld fjernet USA atomvåpen fra Italia og Tyrkia og forsikret om at de aldri skulle invadere Cuba.

Advarte Castro

I forbindelse med 50-årsjubileet har Det nasjonale sikkerhetsarkivet (NSA), et uavhengig amerikansk forskningsinstitutt, offentliggjort flere dokumenter som gir et nytt innblikk i Kennedys krisehåndtering. Dokumentene og flere lydopptak fra presidentens krisemøter, er nå på utstilling i Washington (se Telegraph-videoen under).

Blant dokumentene er et utkast til et brev som skulle sendes «señor F.C» — Fidel Castro. I brevet, som ble utarbeidet dagen etter at Kennedy fikk vite om utskytningsrampene, skriver amerikanerne blant annet at «Sovjet nå har rettferdiggjort en vestlig invasjon av Cuba, som vil innebære ditt regimes umiddelbare fall».

Brevet inneholdt også en «gulrot» i form av løfter om forhandlinger dersom de sovietiske basene ble fjernet. Kennedys medarbeidere frarådet imidlertid presidenten å sende brevet, fordi det ville ødelegge muligheten for et eventuelt overraskelsesangrep.

Iran - «en cubakrise i saktefilm»

Ifølge Peter Kornbluh, NSAs cubanalytiker, fremhever dokumentene det han mener er krisens viktigste historiske lekse - «behovet for kreativt diplomati for å unngå kjernefysisk ragnarok».

Også Graham Allison, Harvard-professor og mannen bak den mest kjente studien av Cubakrisen; «Essence of Decision: Explaining the Cuban Missile Crisis», mener statsledere har mye å lære av Kennedys krisehåndtering.

Les også

Iranerne vil vise forhandlingsvilje

— Ta Iran, som jeg kaller «en cubakrise i saktefilm». Slik situasjonen utvikler seg nå, virker det som om en konfrontasjon er uunngåelig. Da må USAs president ta valget om han vil angripe før Iran utvikler atomvåpen, eller vente og deretter konfrontere en atommakt, sier han til AP.