Verden

Her taler Chiles president til folket, omgitt av generaler. Eksperter kaller det et gufs fra fortiden.

Latinamerikanske ledere lener seg på militæret for å få bukt med demonstrasjonene. En bekymringsfull utvikling, mener forskere.

20. oktober erklærte Chiles president Sebastián Piñera utvidet nasjonal krisetilstand etter de voldsomme opptøyene i hovedstaden. Måten han gjorde det på, vekker oppsikt. Foto: El Mostrador/Facebook

  • Hanne Christiansen
    Hanne Christiansen
    Journalist

I forrige måned så Chiles president Sebastián Piñera seg nødt til å erklære nasjonal unntakstilstand etter at det brøt ut blodige gatekamper i hovedstaden Santiago.

Beslutningen kunngjorde han i et direktesendt TV-innslag flankert av høytstående generaler.

Noen dager tidligere hadde Ecuadors president Lenín Moreno erklært tilsvarende krisetilstand etter voldsomme opptøyer i hovedstaden Quito. Også han med militæret synlig til stede.

I begge landene er hæren de siste ukene blitt sendt ut i gatene for å gjenopprette ro og orden. Utviklingen vekker oppsikt på et kontinent der mange fortsatt har brutale militærdiktaturer friskt i minne. Som i Chile, der general Augusto Pinochet styrte landet med jernhånd fra 1973 til 1990.

– Flere latinamerikanske land står nå i fare for å bli militariserte demokratier, sier Javier Corrales, professor ved Amherst College i Massachussets i USA.

Sender signal til folket

Corrales er ekspert på politikk og demokrati i Latin-Amerika. Han sier til Aftenposten at TV-bildene vitner om noe mange trodde tilhørte fortiden.

– Å vise at man har støtte hos militæret, sender et signal til folket om at det ikke er de som bestemmer hvorvidt regjeringen blir sittende eller ikke. Det fremstår som en maktdemonstrasjon, sier Corrales.

Han mener utviklingen kan få svært negative konsekvenser for demokratiet.

– I et militarisert demokrati har en president begrenset makt til å disiplinere hæren. Man risikerer at den utøvende makt blir stående i politisk gjeld til hæren, som må tilbakebetales i form av spesielle tjenester eller goder, for eksempel ved å gi militæret kontroll over visse sektorer eller departementer.

I Venezuela har nettopp slike tjenester bidratt til at militæret har fortsatt å støtte opp om president Nicolás Maduros kriserammede regime, skrev Reuters i sommer.

Les også

Folket er rasende – og er ikke redd for å vise det

Populær institusjon

Corrales forklarer at militæret i mange latinamerikanske land nyter mer støtte og tillit i folket enn politikere og pressen. Samtidig kaller han militæret en «svært polariserende institusjon».

– Det største problemet er at militæret ikke er folkevalgt. Dermed er det nærmest umulig å stille dem til ansvar.

Han trekker frem Brasil som et av landene der hæren har fått stadig større politisk innflytelse etter at president Jair Bolsonaro kom til makten.

– Demokratiseringsprosessen i Sør-Amerika har gitt håp om at de militæres rolle og makt skulle begrenses. Derfor vekker slike bilder som det man nå ser i Chile og Ecuador, sterke reaksjoner, sier Corrales.

Opptøyene i Santiago er blitt et stort problem for president Piñera. Nylig måtte Chile trekke seg som vertsland for FNs klimatoppmøte COP25. Foto: Ivan Alvarado, Reuters/NTB scanpix

– Har mistet kontrollen

Denne uken har situasjonen tilspisset seg også i Bolivia der president Evo Morales’ knappe valgseier har utløst store demonstrasjoner.

Morales har manet til at militæret må beskytte nasjonalt territorium, mens opposisjonsledere oppfordrer hæren til «å stille seg på folkets side» i konflikten. Landets væpnede styrker har så langt stilt seg nøytrale etter valget.

Det er nytt at latinamerikanske ledere både på venstre- og høyresiden svarer demonstrantene med militær makt, fremholder Elin Skaar, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt.

– Når ledere i Ecuador og Chile nå sender hæren ut i gatene, så er det tegn på at de har mistet kontrollen, sier hun.

Bolivias president Evo Morales søkte støtte i militæret denne uken, som svar på press fra demonstranter og opposisjonen om å gå av. Foto: Juan Karita, AP / NTB scanpix

Les også

Uroen i Libanon og Irak kan bli mye verre. – Iran er ekstremt bekymret.

– Et gufs fra fortiden

Skaar viser til at Sør- og Mellom-Amerika har vært gjennom en lang, men vellykket demokratiseringsprosess.

– I 1979 levde to tredjedeler av alle latinamerikanere under militært styre. Spoler vi frem til 1993, gjorde nesten ingen det.

De historiske assosiasjonene til vold og undertrykkelse har gjort at lederne i land som Chile og Argentina lenge har vært forsiktige med å mobilisere militæret mot egne borgere, forklarer Skaar.

I likhet med Corrales mener hun at utviklingen den siste tiden gir grunn til bekymring.

– Det er definitivt et gufs fra fortiden. Militæret har brukt lang tid på å bygge et nytt image som beskyttere av folket. Når man nå ser langt mer voldelige motreaksjoner på fredelige demonstrasjoner, kan den tilliten fort forsvinne igjen.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Ecuador
  2. Bolivia
  3. Chile
  4. Protest
  5. Brasil