Verden

Etter 600 vitner og fem år i retten: Nynazisten Beate Zschäpe dømt til livsvarig fengsel

I dag falt dommen i Tysklands største rettssak siden gjenforeningen. Beate Zschäpe er skyldig i medvirkning til ti drap og for deltagelse i terrorforbund.

Beate Zschäpe hevdet sin uskyld da hun selv tok ordet for få dager siden. Retten trodde henne ikke.
  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke
    Journalist

Retten i München understreket Beate Zschäpes alvorlige skyld i dommen som ble kunngjort onsdag formiddag. Den høyreekstreme terroristen fikk livsvarig fengsel og ble dømt for medvirkning til:

  • Ni drap på menn med utenlandsk bakgrunn,
  • To bombeangrep (her omfatter dommen 32 konkrete drapsforsøk)
  • Drap på en politibetjent og drapsforsøk på en annen
  • Flere bankran
  • Brannstiftelse og forsøk på drap
  • Deltagelse i terrorforbund

I flere år levde de tre medlemmene av Nasjonalsosialistisk undergrunn (NSU) under jorden. Da de ble avslørt i 2011, tok to av dem umiddelbart livet av seg. Den tredje var Beate Zschäpe. Hun tente på huset trioen hadde bodd i og meldte seg etter hvert for politiet.

6. mai 2013 entret hun for første gang den vindusløse høysikkerhetssalen kalt A 101, Oberlandsgericht München. Utenfor sto køer av journalister og publikum som ikke fikk plass i den lille salen sammen med rasende og fortvilte demonstranter. Fem år og drøyt to måneder senere er oppmøtet utenfor salen igjen stort.

Zschäpe har stort sett vært taus i retten. I desember 2015 lot hun en skriftlig erklæring bli lest høyt. Bare to ganger nå i sommer har hun selv sagt noe. Hun kaller seg et offer og benekter å ha medvirket.

Retten trodde henne ikke. Zschäpes forsvarere har anket avgjørelsen.

Her holder demonstranter bilder av ofrene under rettssakens første dag.

Fremmedhat var drapsmotivet

Åtte av de ti drepte er menn med tyrkisk bakgrunn, en var greker og den siste var en politikvinne.

Drapene skjedde i flere delstater i perioden 2000–2007, og politiet etterforsket ikke rasistiske eller høyreekstreme motiver ordentlig før etter at NSU ble avslørt. Saken har kjørt dype kiler inn mellom den tyrkiske minoriteten og det tyske storsamfunnet.

Bevisene som er funnet mot Zschäpes to medskyldige Uwe Mundlos og Uwe Bönhardt, dokumenterer entydig at de var nynazister og at drapene var fremmedfiendtlig motivert.

Abdulkerim Simsek (i midten) og Gamze Kubasik (til høyre) er barn av to av de drepte mennene. Seda Basay (til venstre) er advokat.

Beinhard kritikk av sikkerhetspolitiet

– Kampen må gå videre mot alle former for ekstremisme, kommenterte generalsekretæren i det kristeligdemokratiske regjeringspartiet CDU, Annegret Kramp-Karrenbauer.

Hun var en av mange som advarte mot at dommen skal oppfattes som en slags sluttstrek. Mange spørsmål står ubesvart, ikke minst om den svært omdiskuterte rollen til det tyske hemmelige politiet Verfassungsschutz i at terroristene kunne få holde på i fred i så mange år.

Kommentatoren i Süddeutsche Zeitung mener at Verfassungschutz burde vært oppløst. – De gjorde det mulig at ettersøkte nynazister på flukt kunne bli værende under jorden. De advarte nynazister mot politiets etterforskning, skriver han.

Ralf Wohlleben er en tysk nynazist som blant annet har vært pressetalsmann for partiet NPD i delstaten Thüringen. Han ble dømt til ti års fengsel.

Fire menn også tiltalt

Etter at terroristene i NSU gikk under jorden, hadde de et helt hjelpeapparat av andre høyreekstreme rundt seg. Fire av disse har også sittet på tiltalebenken i München og alle ble dømt.

  • Den profilerte nynazisten Ralf Wohlleben skaffet blant annet våpenet drapene på de ni mennene ble utført med. Han fikk ti år i fengsel for medvirkning.
  • Holger G. ble dømt til tre års fengsel for å ha støttet et terrorforbund.
  • André E. har provosert retten med nazislagord på T-skjorter og det er blitt kjent at han har tatovert «Dø, jøde, dø» på magen. Han ble dømt til to år og seks måneder i fengsel for å ha støttet et terrorforbund.
  • Carsten S. overleverte selve våpenet til NSU-trioen. Han har indisk bakgrunn og forlot for mange år siden den høyreekstreme scenen. Han sto frem som homofil, har siden jobbet som sosialarbeider og vitnet mot sine tidligere kamerater. Carsten S. har fått vitnebeskyttelse og nytt navn. Han ble dømt til tre år, men etter lovgivning som gjelder ungdom slik at han neppe må sone.
Ofrenes navn og navnene på gatene der de ble drept.

Les mer om

  1. Nynazisme
  2. Krim
  3. Tyskland
  4. Drap