Verden

Trump advarer Norge og andre NATO-land foran toppmøtet neste uke. Har sendt krasse brev til en rekke europeiske ledere.

Donald Trump ga klar beskjed til Angela Merkel i et brev sendt i juni. Her fra møtet mellom de to i Washington i april.

I brev til flere NATO-land, inkludert Norge, legger Donald Trump hardt press på sine allierte om å øke forsvarsbudsjettene.

  • Pål A. Solheimsnes
    Journalist

«Dette er ikke lenger bærekraftig for oss».

Dette var USAs president Donald Trumps beskjed til Tysklands forbundskansler Angela Merkel, i et brev som The New York Times har fått tilgang til.

«USA fortsetter å vie mer ressurser til Europas forsvar samtidig som kontinentets økonomi, inkludert Tysklands, gjør det bra og sikkerhetsutfordringer florerer», skriver Trump.

Trump viser til «økende misnøye» over at USAs allierte ikke har levert det de lovet. Han sikter til at mange NATO-land ikke har nådd alliansens mål om at medlemslandene skal bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Alle 29 NATO-landene ble enige om målet i 2014, med intensjon om at alle medlemsland skulle nå dette innen 2024.

  • NATO-landene ville vite hvem som bidro mest i utlandet. Det var en dårlig idé

Flere brev

Trump sendte brev til flere allierte i juni, blant andre Belgia, Canada og Norge, med samme klare oppfordring til å bruke mer penger på forsvar. Særlig brevet til Merkel vakte oppsikt som uvanlig krast.

I brevet til statsminister Erna Solberg, som VG fikk innsyn i, legger Trump press også på Norge:

«Det blir stadig vanskeligere å forsvare overfor amerikanske borgere hvorfor noen land fortsetter å unnlate å nå våre felles sikkerhets-forpliktelser», skriver Trump.

«Jeg forventer å se Norge igjen forplikte seg til å nå målene som vi er blitt enige om.»

Det er uklart nøyaktig hvor mange allierte som mottok lignende brev fra Trump, men diplomatiske kilder New York Times har snakket med sier det er snakk om minst et dusin.

Møte neste uke

Trump sender brevene like før det planlagte NATO-møtet som skal finne sted i Brussel på onsdag og torsdag i neste uke.

Donald Trump har lenge vært kritisk til NATO og mener de fleste allierte gjør for lite sammenlignet med USA. Her fra et møte med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i mai.

Møtet skulle i utgangspunktet handle om flere ukontroversielle temaer: et nytt NATO-program for å trene irakiske sikkerhetsstyrker i Irak, et nytt initiativ sammen med EU for å øke «militær mobilitet» i Europa og muligheten for å starte samtaler med Makedonia om å bli med i alliansen, ifølge Foreign Policy, som også omtaler brevene.

Trumps mange brev har tilført et nytt tema: om Trump kommer til å stille seg bak alliansen og hvilke forpliktelser de andre NATO-landene kommer til å gi, om noen.

– Toppmøtet kommer bare til å handle om én ting – hva Trump sier eller gjør, sier Karsten Friis, leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI.

– Trump er usikkerheten her. Alt annet under møtet er teknisk. Det som er uvanlig med Trump er at han rokker ved fundamentet til NATO. Han setter spørsmålstegn ved om solidariteten i NATO står ved lag.

Under hans første NATO-møte vakte Trump uro ved at han ikke bekreftet at USA sto bak NATOs artikkel 5. Artikkel 5 går ut på at et angrep på et NATO-land blir regnet som et angrep på alle landene i alliansen.

Trump har lenge vært kritisk til NATO, og skapte også misnøye i alliansen da han ble valgt, blant annet fordi han tidligere hadde sagt at NATO var utdatert.

NATO-møtet blir etterfulgt av et toppmøte mellom Trump og den russiske presidenten Vladimir Putin i Helsingfors i midten av juli.

Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier ved Senter for transatlantiske studier

– Ser på NATO som en utgiftspost

Mange presidenter før Donald Trump har oppfordret NATO-landene til å bidra mer til alliansen:

– Byrdefordelingen i NATO er i prinsippet en gammel sak. Det som er nytt er at Trump forkaster de tradisjonelle diplomatiske kanalene og tar saken i det offentlige. Han gjør det nærmest til en twittersak, sier Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier ved Senter for transatlantiske studier.

– Den store forskjellen mellom Trump og tidligere presidenter er at Trump ikke ser slike kollektive ordninger som det NATO er som viktig. Han ser det som en hemsko og utgiftspost, ikke som en viktig del av en større sikkerhetspolitisk strategi.

Donald Trump er allerede inne i en annen strid med sine allierte etter at han innførte en toll på stål og aluminium, som har ført til represalier fra USAs handelspartnere.

– En annen ting som kjennetegner Trumps lederstil er hans kobling mellom handelspolitikk og sikkerhetspolitikk. Man skal ikke se bort ifra at han kan kommer til å trekke NATO-kortet i kontroversen om økte tariffer overfor europeiske land, sier Melby.

Uimponert

Charles Michel, Belgias statsminister, sier han «ikke var særlig imponert» over brevet han hadde fått fra den amerikanske presidenten, ifølge Deutsche Welle.

– Belgia har stoppet det systematiske fallet i forsvarsbudsjettet og deltar i mange militæroperasjoner.

Deutsche Welle melder at også Italia, Spania, Portugal, Nederland og Luxembourg har fått lignende brev av Trump.

I brevene viste Trump forståelse for at det kunne være politisk vanskelig å øke forsvarsbudsjettene, men sa likevel at USA forventet at deres allierte gjorde mer for å nå alliansens mål.

Les også

  1. NATO tar farvel med vannlekkasjer, trengsel og forfall. Dette er alliansens gigantiske nye hovedsete.

  2. Økt støtte for svensk NATO-medlemskap, ifølge ny undersøkelse.

Les mer om

  1. Nato
  2. Donald Trump
  3. Angela Merkel
  4. Brussel