Verden

- Europas neste flyktningstrøm kommer ikke fra Syria

Den kurdiske lokalbefolkningen sørøst i Tyrkia advarer EU mot Tyrkia-avtale.

Den tyrkiske byen Cizre er blitt sterkt ødelagt av granater som den tyrkiske hæren har avfyrt. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Silje Rønning Kampesæter
  • Tor Arne Andreassen
    Journalist

Et medlem av det tyrkiske parlamentet mener kurderne kan utgjøre den neste flyktningstrømmen, dersom visumfri reise for tyrkiske statsborgere blir innført.

– Den nye flyktningbølgen kommer til å komme herfra og ikke fra Syria, sa parlamentariker Faysal Sariyildiz under Aftenpostens besøk sørøst i Tyrkia, for litt over en måned siden.

Visumfri reise for tyrkiske statsborgere er nærmere enn noen gang etter at EU-kommisjonen gjorde anbefalingen sin om tyrkisk visumliberalisering kjent onsdag. Visumliberaliseringen er en del av avtalen mellom Tyrkia og EU som skal stagge flyktningstrømmen mot Europa, og er blitt ansett som en stor seier for tyrkiske myndigheter.

  • Flyktningstuntet som ble en god historie på amerikansk TV: Latterliggjort av John Oliver.

– Ikke rart om mange søker asyl

Det er 300.000 kurdere som er internt fordrevne i Tyrkia, påpeker forsker Siri Neset, som er tilknyttet Christian Michelsens Institutt i Bergen.

– Vi ser på bildene fra Øst-Tyrkia at det er krigslignende tilstander i mange byer, så det ville ikke være så rart om mange forsøkte å søke asyl i Europa, sier Neset.

Samtidig ville det vært noe paradoksalt over det dersom man samtidig som man inngikk en avtale med Tyrkia som tar utgangspunkt i at man mener det er trygt å sende tilbake flyktninger dit, så gir man noen asyl fordi de blir forfulgt i Tyrkia, mener professor Erik Oddvar Eriksen ved Universitetet i Oslo.

Krigshandlinger i Tyrkia

Deler av Cizre, en by i Sørøst-Tyrkia hvor majoriteten av befolkningen er kurdere, ser fortsatt ut som en krigssone. Foto: Jan Tomas Espedal

– Vi vil ikke krige, men etter dette er det annerledes. Spesielt for de unge som er i andre byer, i andre land. Nå kommer de tilbake, forteller 22 år gamle Abdulrahim, som godtar at vi gjengir fornavnet hans, men ikke bilde eller etternavn.

Vi står inne i et utbrent soverom. Veggene er kullsvarte, på gulvet ligger det glassrester og sementklumper som en gang pleide å sitte på veggen. Det eneste som er igjen, er skjelettet av en seng. Rommet tilhørte den 85 år gamle bestemoren hans.

Abdulrahim er en av mange unge som Aftenposten møter i ruinene av det som en gang var Cudi-nabolaget i byen Cizre. Det er en by i sørøstlige Tyrkia hvor majoriteten av befolkningen er kurdere, og en av flere byer hvor tyrkiske myndigheter har gjennomført anti-PKK operasjoner siden i fjor sommer. Hundrevis av mennesker er blitt drept i konflikten som blusset opp i fjor sommer. Ni opprørere og én tyrkisk soldat er rapportert drept de siste to dagene.

Terrorlovene kan stoppe visumfrie reiser

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan antydet lørdag at Tyrkia ikke ville gi etter for press fra EU om at de må endre sin terrorlovgivning. Her er han avbildet mens han taler til lokale ledere i Ankara. I samme møte fortalte justisministeren at tyrkiske myndigheter ønsker å strippe tyrkere som er dømt for terrortilknytning for statsborgerskapet. Foto: Yasin Bulbul / TT / NTB Scanpix

I løpet av helgen fremsto det imidlertid som temmelig uklart om tyrkere virkelig vil få mulighet til å reise visumfritt til EU. EUs ledere har gjort det klart at Tyrkia må innfri EUs krav, deriblant endre landets terrorlover slik at de ikke kan brukes til å forfølge fredelige opposisjonelle og journalister.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan syntes lørdag å utelukke at Tyrkia ville endre sin terrorlovgivning; "vi går vår vei, så får dere gå deres vei", sa Erdogan i en TV-sendt tale. I tyrkiske medier har det også kommet frem at avtalen med EU har vært et av statsminister Ahmet Davutoglus, og ikke Erdogans, hjertebarn. Nå som han har bestemt seg for å gå av, kan dette føre til at myndighetenes innstilling til avtalen endrer seg.

I en skriftlig uttalelse som Reuters refererte fra i går, ga Erdogan likevel helt andre signaler. Her sier Erdogan at EU-medlemskap er Tyrkias strategiske mål og at han håper avtalen om visumfrihet ville sette fart på Tyrkias søknadsprosess.

– Uenighet om terrorlovgivningen kan komme til å velte avtalen om visumfrie reiser og dermed også hele flyktningavtalen, sier Siri Neset, og får støtte fra Erik Oddvar Eriksen.

Tyrkias avtale om visumfrihet

Dersom Tyrkia innfrir EUs resterende krav, anbefaler EU-kommisjonen at EU-parlamentet og medlemslandene godtar en avtale som gir tyrkere mulighet til å reise til EU og Schengen-landene innen utgangen av juni i år.

Ødeleggelsene sørøst i Tyrkia er massive og over 350.000 mennesker er på flukt internt i landet. Foto: Jan Tomas Espedal

De fem utestående kravene fra EU dreier seg om korrupsjon, en avtale med Europol, juridisk samarbeid med EU-landene, databeskyttelse og terrorlovgivningen.

Tyrkere som har biometrisk pass vil kunne reise visumfritt og oppholde seg 90 dager i Island, Liechtenstein, Sveits, Norge og EU landene unntatt Irland og Storbritannia. Det innebærer ikke noen rett til å jobbe.

Bare 1,3 millioner av totalt 78 millioner tyrkere har biometrisk pass, ifølge Bild. Alle andre må fortsette å søke om visum.

Visumfrie reiser er et sterkt ønske fra Tyrkias side, blant annet fordi det bor nærmere 3 millioner mennesker med tyrkisk avstamning i Tyskland alene. Tidligere har tyrkere opplevd at det kan kreve mye arbeid å søke om visum, ifølge TV-stasjonen WDR.

350.000 sivile har måttet forlate hjemmene sine som følge av krigføringen mellom den tyrkiske hæren og militante kurdere, ifølge en rapport fra International Crisis Group.

Les også

  1. EUs farlige avhengighet av Tyrkia

  2. Podkast: Hvem er Recep Tayyip Erdogan?

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. EU
  3. Recep Tayyip Erdogan