Søndag morgen er det messe i St. Katarina-kirken i Betlehem. Tonene fra kirkens eget sangkor fyller det halvfylte kirkeskipet.

Judith Bandak Abu Akleh (55) smiler mens hun synger. Det gjør hun hver eneste søndag. Sang har vært en glede for henne siden hun begynte å synge i kor som liten jente.

Vi er i en kirke som ligger vegg i vegg med det som anses som kirkens nærmest bokstavelige fødeplass, Fødselskirken i Betlehem. Det er en av kristendommens største helligdommer, med det som ifølge tradisjonen er hulen der Jesus skal ha blitt født for drøyt 2000 år siden.

Judith Bandak Abu Akleh synger i Katarina-kirken i Betlehem.
Tor Arne Andreassen
En av pilegrimene berører metallstjernen i grotten under Fødselskirken som markerer plassen der Jesus etter tradisjonen skal ha blitt født.
Tor Arne Andreassen

En selfie ved Jesu fødeplass

Pilegrimer har kommet hit i århundrer, og hvert år kommer det cirka en million besøkende til Fødselskirken. De strømmer til også den dagen Aftenposten er i byen. De står der en stund i ettertanke, muligens i stille bønn. Noen synger.

Det er ikke så mange som tenner lys, sikkert til frustrasjon for lysselgeren som står oppe i kirkerommet over hulen. Folk tar heller selfies eller tar bilder av hverandre med mobilene sine mens de kryper ned på gulvet for å røre ved metallstjernen på gulvet som ifølge tradisjonen markerer Jesu fødested.

Men antallet kristne som faktisk bor i Betlehem, er ikke lenger hva det engang var. Andelen kristne i Betlehem kan ha vært helt oppimot 86 prosent i 1947.

Aftenpostens korrespondent Tor Arne Andreassen rapporterer fra Betlehem.
Tor Arne Andreassen

En stadig synkende andel kristne

I dag er andelen kristne i distriktet nede i cirka 20 prosent, ifølge Vera Baboun. Hun var ordfører i Betlehem i fem år inntil hun ikke stilte til gjenvalg tidligere i år. Det var mange som reiste til Sør-Amerika rett etter krigen i 1948, og antallet kristne har fortsatt å synke, opplyser Baboun.

Hvis man regner med de over 100.000 jødene som bor i bosettingene i Betlehem-distriktet, blir andelen kristne enda lavere, ned mot 10 prosent.

Judith Bandak Abu Akleh ber i Katarina-kirken i Betlehem.
Tor Arne Andreassen
Judith Bandak Abu Akleh ser etter juledekorasjoner i en butikk i Betlehem. Butikkens omsetning raste etter Donald Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, forteller den ansatte i butikken.
Tor Arne Andreassen

– Bli der, bli der

Korsangeren Judith Bandak Abu Akleh forteller oss at broren hennes tok med seg familien og flyttet til Sverige i 2001.

Sønnen hennes Francis er for tiden i Italia for å følge drømmen sin om å bli profesjonell kakepynter. Her i Betlehem kan ungdommen bare få utdanning i hotelldrift. Det passet ikke for hennes sønn.

Noen dager tidligere hadde hun ringt til ham, og svigerbroren hadde brutt inn:

– Bli der, bli der, ikke kom hjem, sa han.

Både kristne og muslimer i Betlehem beskriver forholdet mellom de to folkegruppene som svært godt.
Tor Arne Andreassen

Drives vekk av kriger, forfølgelse og mangel på økonomiske muligheter

Det var sagt som en spøk, forklarer Judith. Men for mange kristne i Betlehem, og i resten av Midtøsten, er det å emigrere et alternativ stadig flere vurderer.

Det har mange årsaker. Kriger har fått mange til å reise, ikke minst i Irak. Der holdt andelen kristne seg på 4 prosent fra 1970 til 2000. Men etter den amerikanske invasjonen i 2003 har over 600.000 kristne irakere forlatt hjemlandet, og andelen kristne var i 2015 på 0,9 prosent.

Andelen kristne har også falt jevnt og trutt i mange andre land i Midtøsten i løpet av de siste 50 årene. Unntaket er de rike Gulf-statene, som Qatar, Bahrain, De forente arabiske emirater og Kuwait. Enorm innflytting av fremmedarbeidere har ført til at andelen kristne har steget ganske mye.

Grafikk: Svein Eide
Den koptiske kirken i Tanta i Egypt ble angrepet på palmesøndag, den 9. april 2017. Samme dag ble en katedral i Alexandria angrepet. Tilsammen 45 mennesker ble drept.
MOHAMED ABD EL GHANY / Reuters/NTB scanpix
Den stort sett kristne byen Qaraqosh ble rasert etter at den ble erobret av IS i 2014. Den 30. oktober 2016 kunne irakske prester holde den første messen i Den ubesmittede unnfangelseskirken for første gang på over to år. Kirken var blitt sterkt skadet. I juli 2017 hadde 400 familier flyttet tilbake til byen som tidligere hadde over 50.000 innbyggere.
AHMED JADALLAH / Reuters/NTB scanpix

Terrorangrep mot kirker i Egypt

Det land i Midtøsten med tallmessig flest kristne, er Egypt. Ingen vet akkurat hvor mange de er, siden myndighetene ikke lenger teller religiøs bakgrunn ved folketellinger, men det anslås å ligge et sted mellom 5 og 10 prosent.

Center for the Study of Global Christianity anslår at det riktige antallet kristne egyptere er 7,7 millioner. Nesten alle tilhører den ortodokse koptiske kirken. Andelen av befolkningen er utvilsomt synkende, blant annet på grunn av en lavere fødselsrate hos kristne kvinner.

Noen har valgt å emigrere, men det er vanskelig å anslå hvor mange. Angrepet på to kirker tilhørende den koptisk ortodokse kirken i påsken var bare det siste av mange terrorangrep begått av islamistiske ekstremister. Minst 47 mennesker ble drept og over 100 skadet.

En ny lov opprettholder en praksis som gjør det vanskeligere å bygge kirker enn moskeer i Egypt. Voldelige angrep på kristne florerer, og politiet gjør for lite for å etterforske dem skikkelig, ifølge Human Rights Watch.

Fyrverkeri sendes opp under tenningen av julegranen på Manger-plassen ved Fødselskirken i Betlehem den 2. desember i år.
MUSSA ISSA QAWASMA / Reuters/NTB scanpix
Vera Baboun var ordfører i Betlehem fra 2012 til våren 2017. Hun sier seks kristne familier hun kjenner, har forlatt Betlehem bare det siste året.
Tor Arne Andreassen

Israelske sikkerhetstiltak gjør livet vanskelig

I de palestinske områdene er israelske sikkerhetstiltak uten tvil blant de tingene som har mest å si.

Hvis man reiser den korte veien fra Jerusalem til Betlehem, må man passere gjennom israelernes mur, eller sikkerhetsbarrièren, som de kaller den. Å få arbeidstillatelse i Israel er svært vanskelig, og søknadsprosessen kan ta måneder, får vi opplyst av palestinerne i Betlehem.

Det er stor mangel på arbeidsplasser på Vestbredden.

– Særlig de unge lurer på hva de skal leve av, forteller Judith Bandak Abu Akleh.

En palestiner maler over et maleri av USAs president Donald Trump på muren som Israel har satt opp rundt Betlehem. Trumps beslutning om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad har utløst et voldsomt raseri hos palestinerne. Også hos de kristne.
Nasser Shiyoukhi /AP/ NTB scanpix
En palestinsk demonstrant med et brennende bildekk i Betlehem 10. desember.
GORAN TOMASEVIC / Reuters/NTB scanpix

Trump utløste økonomisk krise

Før USAs president Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad, så 2017 ut til å bli et meget godt år økonomisk for Betlehem. Alle hotellene i byen var fullbooket før den svært viktige juletiden. Nå har mange av bookingene blitt kansellert.

Virkningen er fatal for hotellene, restaurantene, butikkene, taxisjåførene og alle andre som tjener mye av sin årsinntekt under høytidene.

Vi får et eksempel når vi blir med Judith til en butikk der de selger all mulig slags julepynt.

– Omsetningen falt etter Trumps uttalelse, forteller ekspeditøren Selina Morad. Folk innså at de kom til å gå trange tider i møte. Da kommer ny julepynt et stykke ned på prioriteringslisten.

Ortodokse kristne holder det som ser ut til å være en minnemesse i Fødselskirken i Betlehem.
Tor Arne Andreassen

– Er det lenger viktig at vi er her?

Amerikansk presse har rapportert at Donald Trump følte han måtte oppfylle løftet han hadde gitt til sine velgere om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. USAs evangelistiske kristne var blant dem som sto hardest på for å få Trump til å innfri løftet, ifølge blant andre Washington Post.

Samtidig er kristne i Midtøsten i tvil om hvorvidt de evangelistiske kristne bryr seg om hvordan det da går med de kristne i religionens hjemland.

– Det var her det hele begynte, sier Mitri Raheb, pastor i den lutherske kirke i Betlehem til Washington Post. – Bibelen kom opprinnelig fra Palestina, ikke bibelbeltet i USA, men folk i bibelbeltet leser Bibelen på en måte som gjør at vårt liv blir veldig vanskelige.

Vera Baboun mener det er naturlig å spørre seg om det fortsatt anses som viktig at det bor kristne i Det hellige land.

– For oss som bor i Det hellige land, så er vår eksistens betydningsfull, og anerkjennelse av våre rettigheter i Jerusalem er mer enn betydningsfulle, sier hun.

Den muslimske butikkeieren Assem Marakat sier Betlehem mister sin arv når kristne familier flytter ut.
Tor Arne Andreassen
Etter at Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad, har palestinerne villet vise sin motstand ved å nekte å ta imot USAs visepresident Mike Pence.
Tor Arne Andreassen

– Vi mister en del av arven vår

En som mener det er viktig å ha kristne i Betlehem, er den muslimske butikkeieren Assem Marakat. Han eier to butikker i gatene som ligger tett opp mot Fødselskirken.

Han sier mange reiser, også muslimer, men at siden det er så få kristne igjen, så merkes det så mye bedre når en kristen familie forsvinner.

– Det er som om vi mister en del av kroppen vår, en del av vår arv. De er også palestinere, sier Marakat.