Verden

Trump kommer til FN med et budskap om «Amerika først». Norge og andre vil prøve å dra i motsatt retning.

NEW YORK (Aftenposten): Menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid er under press. Nå må vi hegne om det vi har oppnådd, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Donald Trump gikk hardt ut mot blant annet Nord-Korea i sin tale i FN i fjor. Han kalte Kim Jong-un for «little rocket man». Foto: Richard Drew, AP/NTB scanpix

  • Christina Pletten
    Christina Pletten
    Kommentator

President Donald Trump vil i år som i fjor snakke om «Amerika først» når han taler til FNs hovedforsamling tirsdag.

– Presidenten vil snakke mye om amerikansk suverenitet og hva det betyr for USAs plass i verden, sa Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton til Fox News denne helgen.

Den amerikanske presidenten kommer også til å ha harde ord til sine internasjonale rivaler, som Iran og Kina, fremholdt Bolton.

Mens Trump vil fremheve USAs suverenitet, kommer Norge til å bruke mye tid og krefter på å forsvare internasjonalt samarbeid, frihandel og menneskerettigheter, ifølge statsminister Erna Solberg (H).

– Det er langt flere enn Trump og USA som er en utfordring for den liberale verdensorden for øyeblikket, sier Solberg.

– De første 25 årene etter murens fall var en gladhistorie om utvikling. Nå er vi gått to steg tilbake.

Les også

Statsministeren om Erik Solheim-bråket: – Vi er opptatt av at man ikke skal sløse med penger i FN

Trekker USA fra internasjonalt samarbeid

USA trakk seg fra FNs menneskerettighetsråd før sommeren, fordi landet mener rådet er for kritisk mot Israel. USA, Iran, Eritrea og Nord-Korea er de eneste landene som ikke deltar i rådets aktivitet.

Donald Trump har også trukket USA ut av Paris-avtalen for klima, der alle andre land er med, og atomavtalen med Iran. Han har også sådd tvil om NATO og truet nylig med å gå ut av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Trump har dessuten trukket USA fra flere handelsavtaler og startet en handelskrig med Kina, EU og flere andre land.

Solberg sier Norge er dypt bekymret for hva som skjer med respekten for de internasjonale kjørereglene og utviklingen i internasjonal handel. Handelskrig og høyere tollsatser «står i direkte kontrast» til FNs bærekraftsmål for 2030, sier statsministeren.

– Når vi har proteksjonisme og handelskrig, så er det ingen vinnere, det er bare tapere, sier Solberg.

– De siste 30 årenes løfting av folk ut av fattigdom har dreid seg om å delta i internasjonal handel. Det vil være veldig beklagelig hvis mer proteksjonisme skulle redusere både handel og velferdsbygging rundt om i verden.

«Trist» utgangspunkt

– Jeg hadde nok ikke trodd at jeg i 2018 skulle måtte bruke mye ressurser på å bevare rettigheter alle har ansett som etablerte i lang tid, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Men nettopp bevaring og beskyttelse av menneskerettigheter er en viktig del av Søreides agenda under årets FN-uke.

– Vi opplever at det er mye press og tilbakeslag mot rettigheter som vi var helt sikre på at det ikke var noen som ville utfordre. Seksuell og reproduktiv helse er et godt eksempel, sier utenriksministeren.

– Mange andre land sier det samme: Nå må vi jobbe for å hegne om og bevare de rettighetene vi har, og unngå tilbakeslag. Det må prioriteres fremfor å skulle fremme djerve nye initiativer.

Utenriksministeren kaller utviklingen for «trist». Men både Søreide og Solberg er forsiktige med å rette for skarp kritikk direkte mot Trump og USA. De understreker at den liberale verdensordens tilbakeslag er en bredere trend. Solberg sier land som tidligere ga «politisk korrekte svar», nå tør å være åpnere i sin motstand.

FNs nyutnevnte høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet (til venstre) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide undertegner en samarbeidsavtale søndag. Foto: Christina Pletten

«Ikke den beste tiden»

– Dette er ikke den beste tiden i historien for internasjonalt samarbeid, sier Michelle Bachelet, FNs nyutnevnte høykommissær for menneskerettigheter.

Chiles tidligere president og utenriksminister Søreide underskrev søndag en avtale om norske bidrag på 660 millioner kroner i støtte over fire år.

– Menneskerettigheter har vært under angrep av mange forskjellige årsaker. Men vi kan ikke gi opp, og støtten fra land som Norge er svært viktig, sa Bachelet.

– Det er ikke lett å bygge støtte om menneskerettigheter nå, men vi vil gjøre vårt beste.

Pengene fra Norge er spesielt øremerket ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet og forsvaret av menneskerettigheter. Støtten skal gi FN-organisasjonen en forutsigbarhet i arbeidet fremover, sier utenriksministeren.

Noen mener at rettighetsagendaen har gått for fort, og at det er et momentum for å dytte det tilbake, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Foto: Pontus Höök, NTB scanpix

Nye allianser

Mens noen land reverserer utviklingen, trer andre land frem, påpeker Søreide:

– Vi ser stor verdi i nye allianser. Latinamerikanske land har for eksempel kommet sterkere på banen.

Hun mener det har vært for lite fokus på å formidle hvorfor internasjonalt samarbeid er viktig og nødvendig.

– Den liberale verdensorden er bygget på ruinene av to helt ødeleggende verdenskriger. Man bestemte seg for at land må samarbeide. Nå er det enda viktigere, fordi utfordringene er så store at det ikke er noe land som kan løse det alene – som klima, migrasjon, krig og konflikt, sier Søreide.

Christina Pletten er Aftenpostens korrespondent i USA. Kom gjerne med innspill til saker eller ting du har lyst å lese mer om. Følg henne på Facebook her.

Les mer om

  1. Norge
  2. FN
  3. USA
  4. Frihandel
  5. Erna Solberg
  6. Amerikansk politikk