Tidligere sikkerhetsminister i USA spår omfattende nettangrep mot USAs valg til høsten
– Russerne ønsker å spre mistillit og kaos. Putin tror ikke på demokrati, sier USAs tidligere sikkerhetsminister Michael Chertoff til Aftenposten.
Da president Donald Trump vant valget i 2016, hadde amerikansk etterretning allerede fastslått at valget ble forsøkt manipulert. De pekte på russiske myndigheter som skyldige. I november går amerikanske velgere igjen til valgurnene.
Da har russerne, ifølge Michael Chertoff, tre mål i sin cyberkampanje:
- Undergrave USAs selvtillit
- Skape splittelse
- Vise at demokrati ikke er så fantastisk
Temaet viktigere
Chertoff var statsråd i USAs sikkerhetsdepartement – Homeland Security – under president George W. Bush. Han ledet blant annet arbeidet med å bygge over 1000 kilometer sikkerhetsgjerde mot Mexico. Allerede da var imidlertid cyberangrep høyt på radaren hos sikkerhetsmyndighetene. Siden er temaet blitt enda viktigere, ikke minst etter presidentvalget i 2016.
Tror på utvidet repertoar
Mandag holdt han foredrag på Norsk Utenrikspolitisk Institutt om samarbeid mellom offentlig og privat sektor i kampen mot hacking og nettangrep.
I 2016-valget ble særlig to ting fremhevet som utenlandsk påvirkning av valgkampen. Falske nyheter florerte via sosiale medier, og e-poster tilhørende Det demokratiske partiet ble stjålet og brukt i propaganda. Nå ser Chertoff for seg en utvidelse av repertoaret.
– Putin tror ikke på demokrati
– To ting kan skje ved mellomvalgene: De vil forsøke å hacke velgerdatabaser og stenge dem. Dette vil skape generell forvirring, køer og folk som da gir opp å få stemt. Deretter vil det bli stilt spørsmål ved gyldigheten av valget, sier han til Aftenposten.
Da kan russiske myndigheter hevde at USA har de samme problemene med valgene som de selv har.
– Putin tror ikke på demokrati, sier Chertoff.
– Fordelaktig splittelse
Han mener hensikten til russerne er å svekke USAs besluttsomhet og vilje til å håndtere saker i den gamle sovjetiske innflytelsessfæren, som Ukraina, Moldovia og land på Balkan.
– For dem er alt som skaper splittelse, fordelaktig. Hvis vi er splittet, er vi ikke engasjert, sier han.
Microsoft slo alarm
Uroen rundt hacking og påvirkning av valget er stor. For en uke siden advarte Microsoft om at russiske hackere hadde forsøkt å utgi seg for å være konservative tenketanker og Senatet. Ifølge Microsoft sto en russisk gruppe kjent under navnene Strontium, Fancy Bear eller APT28 bak. Datagiganten fikk medhold i en domstol til å overta internettadresser som denne gruppen hadde skaffet seg.
Bare dager etter slo Demokratene alarm om at en deres velgerbaser med millioner av navn var angrepet. Dette var imidlertid falsk alarm. Det viste seg å være en sikkerhetstest utført på bestilling.
– Fungerte strålende i Tyskland
Chertoff minner om den tyske historien om Lisa F. fra 2016. Den 13 år gamle russisk-tyske jenta skulle angivelig være voldtatt av tre flyktninger, men det hele viste seg å være oppspinn.
– Hensikten var å spre uro for masseinnvandring, og det fungerte strålende, sier han.
Tankegangen er den samme som da Sovjetunionen på 1960-tallet forsøkte å infiltrere og hisse opp ungdomsopprørere, mener han
– De har bare så langt mer effektive verktøy nå, sier han.
– Krig hvis folk dør
Chertoff vil ikke uten videre stemple et angrep på valget som en krigshandling. Det finnes i dag ingen fastlagte retningslinjer for hva slags cyberangrep som kan karakteriseres som krig.
– Hvis folk dør, er det en krigshandling, konkluderer Chertoff for sin del.
Han tror ikke det er aktuelt for USA å slå tilbake med samme mynt mot angrep på den demokratiske prosessen. I stedet har kongressen vedtatt sanksjoner.
– Under den kalde krigen var radiostasjoner som Voice of America og Radio Free Europe viktige. Det er interessant spørsmål om hvorvidt USA vil forsterke sitt budskap om de verdier vi tror på gjennom såkalt myk makt, sier han.
Russiske myndigheter har konsekvent avvist å stå bak angrep mot vestlige lands valg og politiske institusjoner.
