De var viktige for seieren over IS – nå skal de vingeklippes

ISTANBUL (Aftenposten): Irans innflytelse i Irak skal svekkes. Militsene som bidro til å slå IS, skal halveres og fratas alle tyngre våpen.

Under press fra vestlige allierte vil Iraks statsminister, Haider al-Abadi, satse karrièren sin på å få kontroll over de sjiamuslimske militsene som hjalp ham med å slå Den islamske staten (IS), melder Reuters.

Militsene, som kalles De folkelige mobiliseringsstyrkene (PMF) eller Al-Hashd al-Shaabi, er for det meste trent og støttet av Iran. Abadi, som regnes som en relativt moderat sjiamuslim, risikerer derfor å komme på kant med sin mektige allierte i øst.

Ses som en sikkerhetsgaranti mot IS

Militsene ses av mange sjiamuslimer i Irak som en sikkerhetsgaranti dersom IS skulle forsøke å komme tilbake. Sunnimuslimene dominerte Irak gjennom flere tiår under Saddam Hussein, til tross for at de utgjør et mindretall av befolkningen.

IS’ popularitet bygget på sunnimuslimenes misnøye med det sjiadominerte styret etter Saddams fall i 2003. Det er ikke gitt at det ikke skal oppstå ny misnøye, som kan anta voldelige former.

Abadi kan bli utfordret av militsenes ledere i valget

Reuters skriver at de sjiamuslimske militsene har 150.000 soldater. Andre mener det kan dreie seg om 80.000–90.000. Blant den sunnimuslimske befolkningen er militsene fryktet, og de er gjentatte ganger anklaget for overgrep.

Flere av kommandantene i militsene planlegger å stille til valg mot Abadi under parlamentsvalget i Irak i mai i år. Noen har sagt at de vil motsette seg en demobilisering.

– Noen av soldatene kommer til å forlate militsene for å finne seg en annen jobb, enten i de regulære sikkerhetsstyrkene eller i det sivile. Men mange av militsene, særlig de mektigste, kommer ikke til å forsvinne, sier forsker Renad Mansour hos tenketanken Chatham House i Storbritannia.

Vil ta de tunge våpnene deres

Abadis plan er ifølge Reuters å ta fra militsene deres tyngste våpen. Antallet soldater skal kuttes til halvparten.

De irakske myndighetene er i ferd med å skaffe seg oversikt over hvor mange stridsvogner og andre tyngre våpen som militsene fikk fra myndighetene under krigen mot IS. Så vil de samle inn de tunge våpnene under dekke av at de skal repareres, opplyser militær- og etterretningskilder til Reuters.

Forsvarsdepartementet vil dessuten fjerne militssoldater som enten er for gamle eller som ikke er i form til å være soldater.

– Planen vil bli gjennomført med ekstrem forsiktighet og presisjon for å unngå negative reaksjoner fra PMF-kommandanter, sier en oberst i hæren som er blitt informert om planen av sine ledere, til Reuters.

– Vi kan ikke ha en hær nummer to i landet. Det er hovedmålet med planen.

Kan ikke lenger bruke kampen mot IS som en unnskyldning

En folkevalgt som står Abadi nær politisk, sier til Reuters at statsministeren er kommet under stort press fra USA og regionale allierte sunnidominerte land etter at IS er blitt nedkjempet i Irak.

Sjiamilitsenes størrelse og styrke vokste enormt etter at ayatollah Ali al-Sistani, sjiamuslimenes viktigste leder i Irak, oppfordret til mobilisering mot IS i en fatwa i 2014. IS hadde da erobret en tredjedel av landet. Haider al-Abadi erklærte full seier over IS 9. desember.

I november 2016 vedtok det irakske parlamentet at PMF-militsene var å regne som en del av det offisielle sikkerhetsapparatet, underlagt statsministerens kontor.

Men det er bare på papiret. I realiteten har Abadi hatt begrenset kontroll over militsene. Flere av militsene planlegger nå å profittere på populariteten som krigen mot IS har gitt dem. Noen av sjefene, som Hadi al-Amiri, har ambisjoner om selv å bli statsminister.

– Abadi må være forsiktig. Han kan ikke gå til krig mot militsene, sier Renad Mansour.

Militsene gir Iran innflytelse

Sjiamilitsene er ett av flere verktøy Iran bruker for å få innflytelse i Irak. 40 av 66 militser blir styrt av Iran, skriver Reuters.

Blant de vestlige lederne som har oppfordret Abadi til å avvikle militsene, er Frankrikes statsminister Emmanuel Macron.

En folkevalgt sier dessuten til Reuters at Abadi ikke stoler på iranerne. Han mener støtte fra Vesten, USA og regionale arabiske land er avgjørende for Iraks fremtid, sier den folkevalgte.

En militskommandant, Ali al-Hussaini fra Imam Ali-brigaden, sier PMF spilte en stor rolle i nedkjempingen av IS, og at det vil være en «stor feil» å avvikle dem.

– Vi har millioner av følgere som vil forsvare vår rett mot ethvert forsøk på å ramme oss, sier han til Reuters.

Ikke lett å avvæpne militser som er spredt ut over landet

At Irak nå i realiteten har minst tre større væpnede styrker – den irakske hæren, kurdernes peshmerga og de sjiamuslimske militsene – svekker landets evne til å komme på fote igjen. Men selv om løsningen, å ha én stat med én hær med monopolisert rett til å bruke vold, er enkel i prinsippet, så er det å nå dit svært komplisert.

Å frata militsene de tunge våpnene blir ikke enkelt. De kontrollerer hundrevis av militærleirer, våpenlagre og til og med små rakettfabrikker.

Lederne for de sjiamuslimske militsene er ofte åpent lojale til Iran. Iranske militære rådgivere er på plass i Irak, og Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, advarte i juni i fjor Abadi mot å svekke militsene.

Militsene er lett gjenkjennelige når de kjører rundt med sine karakteristiske flagg. De er blitt anklaget for å stå bak overgrep mot den sunnimuslimske delen av befolkningen, men benekter selv at dette er tilfelle.

• Se de fantastiske bildene fra året som gikk: 45 av verdens aller beste pressebilder oppsummerer 2017.

Kan planen koste Abadi gjenvalg?

Dersom Abadi virkelig forsøker å avvæpne militsene, kan det føre til at flere Iran-vennlige folkevalgte blir stemt inn i det irakske parlamentet i Irak. Det kan stoppe Abadis planer om en ny periode som Iraks statsminister.

– Tøft spill mot PMF kan være et tveegget sverd. De har bred støtte og bør ikke undervurderes av Abadi, sier Jasim al-Bahadli, en ekspert på de sjiamuslimske gruppene.

For å balansere militsenes popularitet, skal Abadi ha søkt støtte fra den kontroversielle sjiamuslimske religiøse lederen Muqtada al-Sadr, som for et tiår siden ble karakterisert som Iraks farligste mann av Pentagon.

De to skal ha en felles interesse av å svekke militsene.