To taler viser hvordan Kina og USA får nye roller. – Kina er mye mer med og mye mer på
DAVOS (Aftenposten): USAs president Donald Trump brukte talen sin i Davos til å skryte hemningsløst av USA. Internasjonalt samarbeid snakket han lite om.
– Det siste året har vi gjort ekstraordinære fremskritt, sa Donald Trump til en fullpakket sal i Davos.
Store deler av den 16 minutter lange talen ble brukt til å skryte av skattereformen, veksten i amerikansk økonomi og av aksjemarkedene som stadig slår nye rekorder.
– Verden er vitne til gjenoppblomstringen av et sterkt og velstående USA. Dette er det perfekte tidspunktet for å flytte selskapet ditt til USA, sa Trump.
Buing i salen
I Davos var flere nervøse for hva Trump ville komme til å si, men talen var mer dempet og mindre konfronterende enn tidligere opptredener.
– Amerika først betyr ikke Amerika alene. Når USA vokser, vokser også verden, sa presidenten.
Trumps velkomst i Davos var likevel ikke bare varm. Da Klaus Schwab, forumets grunnlegger og styreformann, sa at Trumps politikk var blitt gjenstand for misforståelser og feiltolkning, brøt det ut buing fra salen.
Det samme skjedde da Trump kritiserte mediene for det han mener er den «ondsinnede» behandlingen av ham.
- Mens forskjellen mellom fattig og rik skyter i været i USA, klarer Europa å holde igjen. Forskere frykter det blir umulig i fremtiden.
Nye roller
Mens Trump var det definitive høydepunktet i år, var det Kinas president Xi Jinping som skapte overskrifter i fjor.
Han kom med et varmt forsvar for globalisering, frihandel og internasjonalt samarbeid, saker som tradisjonelt har vært en sentral del av amerikansk utenrikspolitikk.
– Å ty til proteksjonisme er som å stenge seg selv inne i et mørkt rom. Mens vind og regn holdes ute, vil det også blokkere lys og luft. Ingen vil komme seirende ut av en handelskrig, sa Xi.
Hvordan USA og Kinas globale rolle er i endring, var tema under årets World Economic Forum. De to talene er en illustrasjon på det.
Trump i 2018:
«Som president i USA, vil jeg alltid sette mitt land først, slik andre ledere også bør sette sitt land først.»
Xi i 2017:
«[Land] bør se sine egne interesser i en bredere kontekst og frastå fra å forfølge dem på bekostning av andre.»
Snakket ikke om WTO
Og der Xi la vekt på multilateralt handelssamarbeid gjennom Verdens handelsorganisasjon, sa Trump at han ville inngå handelsavtaler med enkeltland. Han nevnte ikke WTO, organisasjonen USA lenge var en sentral pådriver for, med et ord.
Xi i 2017:
«Vi må holde oss til multilateralisme for å opprettholde autoriteten til multilaterale institusjoner.»
Trump i 2018:
«USA er forberedt på å forhandle frem gjensidig fordelaktige bilaterale handelsavtaler.»
Ulikt syn på klima
Klima er et område der USA er på kollisjonskurs med resten av verden. Trump har trukket USA ut av Paris-avtalen som forgjengeren Obama var med på å forhandle frem.
I sin tale i Davos snakket ikke Trump om klimaendringer, men skrøt av hvordan USA har kvittet seg med miljøreguleringer på energiområdet.
Trump i 2018:
«Vi har fjernet selvpålagte restriksjoner på energiproduksjon for å kunne gi rimelig kraft til innbyggerne våre.»
Xi i 2017:
«Paris-avtalen er et hardt tilkjempet bragd (...). Alle som undertegnet den, bør holde seg til den. Dette er et ansvar vi må ta på oss for fremtidige generasjoner.»
- Børsfesten har vart i ni år: – Kommer det en ny finanskrise nå, har vi ikke engang en plan A
– Mer geopolitisk konkurranse
Børge Brende, som nå er president i World Economic Forum, ser en verden med «mer geopolitisk konkurranse enn på lenge».
– USA er ikke lenger det eneste tyngdepunktet. Det er flere spesielt fremvoksende økonomier som tar større plass og ønsker å spille en større rolle, sier Brende.
Han mener Xis tale, som tok Davos med storm i fjor, var mer enn bare fagre ord.
– Vi har sett hvordan Kina innenfor klima har vært villige til å ta på seg forpliktelser de ikke hadde tidligere, sier Brende.
– Kina er med på å sette agendaen
Espen Barth Eide, tidligere utenriksminister og nå stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, mener det er tydelig at Kina tar en langt mer aktiv rolle globalt.
– Tilbakemeldingen fra folk jeg snakker med i de internasjonale organisasjonene, er at Kina er mye mer med og mye mer på enn før. De er med på å sette agendaen, sier Barth Eide.
Han understreker at skiftet Kina gjør, er logisk ut fra landets interesser. Han trekker frem patenter som et eksempel.
– Kina registrerer nå flere internasjonale patenter enn Japan og Tyskland. Landet var kjent som noen som forsyner seg litt av andre, men nå endres politikken. De blir en forsvarer av rettighetene til oppfinnere og gründere, sier Barth Eide.
Kina lager alternativer til Vesten
Gideon Rachman, sjefkommentator for utenriks i Financial Times, sier han ikke ser for seg at et mer ambisiøst Kina vil få en rolle som ligner den USA har hatt.
– Kina kan ikke bli en garantist for den vestlige verdensordenen. I stedet lager de alternative modeller, for eksempel ved å sponse infrastrukturprosjekter i andre land.
Han peker på at USA, med verdens desidert største militære styrker, fortsatt har en ubestridt rolle i sikkerhetspolitikken.
– Denne rollen må vi bare håpe at Kina ikke vil kopiere, sier Rachman.
- LES OGSÅ: Forskeren har studert økonomisk ulikhet fra steinalderen til i dag. Han har dårlige nyheter.
Tror Europa må reise seg
Barth Eide understreker at Xi ikke nevnte menneskerettigheter eller demokrati med ett ord i sin tale. Det gjorde heller ikke Trump.
Han mener Europa nå fremstår som den viktigste forsvareren av den vestlige modellen med markedsøkonomi, en uavhengig rettsstat og et liberalt demokrati.
– Her får du lite drahjelp fra Kina og Russland. USA bidrar fortsatt, men ikke han på toppen. Også Norge er helt avhengig av at Europa lykkes med dette, sier Barth Eide.
Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).