Verden

Flere land vil skape sine egne asylløsninger: Nå splittes Europa ytterligere om innvandring

Frankrikes president Emmanuel Macron advarer mot å lage «akser» av villige land for å håndtere migrasjon. Macron mener det minner ham om Europas mørkeste kapitler.

De 629 migrantene som ble plukket opp av hjelpeorganisasjonen SOS Mediterranées redningsskip «Aquarius», fikk ikke gå i land i Italia. Men Spania sa ja. Søndag fikk de en trygg havn i Valencia. Saken har skapt splid mellom Italia og Frankrike. Heino Kalis, Reuters/NTB scanpix

  • Ingeborg Moe
    Journalist

Da skipet «Aquarius», med 629 migranter om bord, sist helg ble nektet adgang til Italia, og i stedet måtte søke havn i Spania, startet en krangel mellom ulike EU-land som viser hvor splittet EU står akkurat nå:

Frankrike og Italia anklaget hverandre for kynisme og dobbeltmoral. Fredag prøvde lederne for de to landene å glatte over stridighetene over lunsj i Paris. I helgen sa Italias innenriksminister nei til to nye skip med migranter.

Søndag ankom flyktningskipet «Aquarius» havnen i Valencia.

  • Les også: Migrantene fra Aquarius har ankommet Spania

Etter en uke med ordkrig mellom Italia og Frankrike om migranter, møttes Frankrikes president Emmanuel Macron og Italias nye statsminister Giuseppe Conte fredag for å prøve å glatte over krangelen. Ludovic Marin, Reuters/NTB scanpix

Splittelse alle veier

I slutten av juni skal EU-lederne igjen møtes for å prøve å lage en ny, felles asyl- og migrasjonspolitikk. Det skjer tre år etter migrantkrisen, der over én million mennesker tok seg sjø- og landveien til Europa.

– Det ser mørkt ut for en løsning, sier Marie De Somer, senioranalytiker og ekspert på migrasjonspolitikk ved tenketanken European Policy Center i Brussel.

Italias regjering erklærte det som en seier for deres «Italia først»-politikk, da Spania sa ja til å ta imot de 629 migrantene om bord på skipet «Aquarius». Her går de første av dem i land i Valencia søndag morgen. Heino Kalis, Reuters/NTB scanpix

I 2015 var behovet for å gjøre noe med systemet akutt, men med dalende asyltall og medieoppmerksomhet falt oppmerksomheten, mener De Somer. Hun frykter at EU-landene møtes nok en gang uten å komme noe videre. Splittelsen mellom de ulike delene av EU blir bare tydeligere og tydeligere:

  • Landene i sør, som Italia, Hellas og Malta, mener de må ta en uforholdsmessig stor del av migrantene. I tillegg har Italia fått en regjering som har kamp mot innvandring som en av sine hovedsaker. Italias nye innenriksminister, Matteo Salvini, krevde i helgen at Nederland stopper nederlandskregistrerte skip som redder migranter. Det skjedde etter at en nederlandske hjelpeorganisasjon hadde kalt ham «fascist». Italia sier landet vil foreslå nye grep, for eksempel at asylsøknader kan behandles utenfor Europa, og slutte å la skip med migranter legge til i italienske havner.
  • Polen, Slovakia og Ungarn tar imot svært få asylsøkere, men vil ikke være del av en felles omfordeling.
  • Danmark og Østerrike er med i en gruppe land som jobber for å lage egne asylleire på «uattraktive steder» i Europa, men utenfor EU, for utkastede asylsøkere.
  • Østerrike har tatt til orde for en «akse av villige» for å bekjempe ulovlig innvandring sammen med Italia og Tyskland. Det skjedde da Tysklands innenriksminister Horst Seehofer var på besøk.
  • I Tyskland er det full strid om asylpolitikken. Forbundskansler Angela Merkel mener migrasjon er et område hvor EU må ha felles regler. Men selv hennes egen innenriksminister, Horst Seehofer, ser ut til å ha mistet tålmodigheten. Han vil ta egne grep og stoppe asylsøkere på grensen. Ingen vet hva som blir utfallet av krisen.

Tysklands innenriksminister Horst Seehofer (t.h.) fra Angela Merkels koalisjonspartner CSU møtte statsminister Sebastian Kurz, for å diskutere en «akse av villige» mot ulovlig innvandring og droppet Merkels integrasjonskonferanse. Markus Schreiber, AP/NTB scanpix

Ut mot «akse»

Uttalelsene om en «akse av villige» har falt Frankrikes president Macron tungt for brystet.

– Dere snakket om en akse. Jeg stoler ikke på disse slagordene som ikke har brakt oss lykke i fortiden, sa Macron fredag, med klar henvisning til begrepet «aksemaktene» under Annen verdenskrig (alliansen mellom Nazi-Tyskland, det fascistiske Italia og Japan).

Både den franske presidenten og Tysklands forbundskansler Angela Merkel gjentok i helgen at migrasjon er et spørsmål der de europeiske landene må finne felles løsninger.

I fjor ble det registrert 819.000 nye asylsøknader i europeiske land, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Hittil i år har 37.000 mennesker tatt sjøveien til Europa. EUs grenseorgan Frontex registrerte en nedgang på 44 prosent i antall «ulovlige grensepasseringer» de første fire månedene i år.

Men det er fortsatt stor forskjell på hvor mange asylsøkere som kommer til de ulike europeiske landene. Tall fra EU-kommisjonen viser at den såkalte Visegrád-gruppen (Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn) kun har tatt imot tilsammen 28 asylsøkere for å avlaste Hellas og Italia. Dette var en ordning som skulle hjelpe de mest utsatte kyststatene.

Migranter i Moria-leiren på Lesbos i Hellas protesterer mot forholdene de lever under. Hittil i år har 12.000 migranter tatt seg fra Tyrkia til Hellas over havet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Elias Marcou, Reuters/NTB scanpix

Asylleire på «uattraktive steder»

Både Østerrikes og Danmarks statsministere har bekreftet at de jobber sammen med «en liten gruppe land» for å etablere asylsentre hvor avviste asylsøkere kan sendes.

– Der man kunne starte, og hvor det ville gjøre en stor forskjell, var hvis man kunne lage en leir som ikke lå i de attraktive asyldestinasjonslandene, men et annet sted. Det ville ha en enorm forebyggende effekt, sa Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen til Danmarks Radio nylig.

Danmark er ikke en del av EUs justissamarbeid.

Fortsatt strides EU-landene om hvem som har ansvar for migrantene. Her en migrant på stranden ved den fransk-italienske grensen. Lionel Cironneau, AP/NTB scanpix

Migrasjonsforsker Marie De Somer sier at de fleste er enige om at dagens system, der en asylsøker skal søke om asyl i det første landet han eller hun kommer til, ikke fungerer.

– Det vi ser, er en frustrasjon over et system som aldri har virket.

Hun mener asylsystemet trenger full overhaling og ikke bare noen plaster.

De Somer tror ikke avtaler mellom to eller flere land er veien å gå, med mindre det er tenkt som en forløper for noe hele EU kan gå med på.

– Det er vanskelig å løse dette nasjonalt eller i grupper av stater. Det er ikke noen konstruktiv løsning, mener hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Angela Merkel
  3. Asyl
  4. EU
  5. Innvandring
  6. Asylpolitikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Italia sier de ikke vil bli «Europas dørmatte». Fartøy fullpakket med migranter nektes å legge til kai.

  2. VERDEN

    I natt ble EU-landene enige om en ny migrantavtale. Nå stenger Italia havnene for skipene som redder båtflyktninger.

  3. VERDEN

    Emmauel Macron: EU-land som nekter å ta imot flyktninger, bør straffes økonomisk

  4. VERDEN

    – Italia ikke lenger Europas dørmatte

  5. VERDEN

    Migrantene fra Aquarius ankommet Spania

  6. VERDEN

    FN ber EU ta grep etter uenigheter om migrantskip