Klimapanelet: La oljen ligge, forbruket må ned
FNs klimapanel kommer med sin tredje rapport, og beskjeden er klar: Forbruket i Norge og andre rike land må ned med flere prosent de neste tiårene.
Aftenposten har fått tilgang til siste rapportutkast, der klimapanelet slår fast at tre fjerdedeler av kull— og oljereservene i verden må bli liggende i bakken.
Da snakker man om reserver som er teknologisk mulige og økonomisk lønnsomme å utvinne. Utslippene av klimagasser må kuttes med 40 til 70 prosent fra dagens utslipp.
Og metoden: Ekstremutbygging av fornybar energi
Så mye kjernekraft som er forsvarlig
CO2-prising som gjør storstilet satsing på CO2-fangst lønnsom.
CO2-fangst må brukes også ved biobrenselanlegg slik at man faktisk fjerner CO2 fra atmosfæren og det naturlige kretsløpet. Dette er første gang panelet tar til orde for denne typen karon-negativ satsing – altså at energiproduksjon fører til kutt i CO2-mengden.
Vi har 15 år på oss
Og vi har ca femten år å gjøre jobben på. Den store omstilingen og storkuttene må ikke bare være i gang i 2030, de må ha kommet svært langt for at det skal bli mulig.
Den tredje delrapporten «Hva kan gjøres for å stanse klimaendringene?» tar for seg klodens utslipp av klimagasser, og hva som kan og må gjøres for å redusere dem.
«Ingen slipper unna», sa panelet sist mandag, da andre delrapport kom.
Les om andre delrapport her. Les om den første delrapporten.
Uten ny og forsterket klimapolitikk i alle land vil utslippene øke i alle sektorer. Klimapanelet advarer nå sterk mot utbygginger og planlegging av infrastruktur, byutvikling og energiproduksjon som ikke tar klimahensyn, fordi slike prosjekter vil låse store utslipp i mange tiår fremover.
Ikke mye å gå på
Omtrent 900 scenarioer er kjørt for å kartlegge hva som er nødvendig for å begrense oppvarmingen. Et stort flertall konkluderer omtrent likt:
Det er store forsinkelser i klimasystemet og i oppvarmingen – det kan ta mange år fra utslippene skjer til effekten kommer.
Det betyr at en viss konsentrasjon av CO2 og andre klimagasser i atmosfæren ikke umiddelbart fører til den og den temperaturen. Klimapanelet skriver nå at det er sannsynlig å klare 2-gradersmålet hvis konsentrasjonen av CO2 og andre klimagasser i atmosfæren ikke er høyere enn 430 og 480 milliondeler (ppm) i år 2100.
Men for å klare det må konsentrasjonen i løpet av dette århundret aldri overstige 515 ppm. Fortsetter dagens utslippstrend havner vi et sted mellom 750 og 1300.
Enorme kutt nødvendig
For å klare å stanse et sted mellom 430 og 515 ppm (altså to grader):
«Kreves svært store endringen i klodens energisystem så vel som kutt i utslippene de neste tiårene».
Tredbobling, nær firedobling, av andelen energi fra fornybare kilder, mer kjernekraft og fossil energi med CO2-fangst og lagring fra nå til 2050.
Verdens samlede utslipp av klimagasser må reduseres med mellom 40 og 70 prosent fra nå og frem til 2050.
Klimapanelet skriver også at utslippskuttene må i gang raskt. Å vente til 2030-årene med de største kuttene vil «gjøre det vanskeligere og redusere sjansen for å begrense konsentrasjonen i atmosfæren» til nødvendig nivå dette århundret».
Energi = klimafiendtlig
Produksjon av energi er den desidert største kilden til utslipp, og bidrar til mesteparten av den årlige økningen for tiden. Utslippene fra energiproduksjon vil dobles eller kanskje tredobles fra 2010 til 2050 uten omfattende tiltak.
Klimapanelet beskriver hvor mye mer CO2 og andre drivhusgasser atmosfæren kan motta før det blir lite sannsynlig eller usannsynlig å nå togradersmålet.
Men i motsetning til Det Internasjonale Energibyrået som i fjor sa at to tredjedeler av verdens utvinnbare og påviste reserver av gass, olje og kull må bli liggende i bakken, angir ikke klimapanelet et konkret tall i sin rapport.
Men panelet påviser at hvis alle ressursene ble brent ville de føre til ekstreme utslipp på mellom 3677 og 7120 milliarder tonn CO2.
Nesten all oljen må bli liggende
Ut fra hvor mye panelet mener atmosfæren tåler, er det enkelt å regne seg frem til at bare 14 og 27 prosent av reservene kan utvinnes og brukes.
Og selv om alle kullreservene ble liggende, måtte omtrent halvparten av all gass og olje bli liggende.
Siden forrige rapport fra panelet i 2007 har mange fornybare kilder blitt mer konkurransedyktige og produksjonen har økt.
Men mye av fornybarproduksjonen er fortsatt avhengig av subsidier for å klare seg i konkurransen med kull og olje. Kjernekraftens andel er redusert de siste årene, og vil ikke bli veldig mye større.
Naturgass vil være et viktig bidrag til å få ned utslipp når det erstatter kullkraft. CO2-fangst og lagring vil kunne få ned utslippene mye, men vil lenge trenge både karbonprising og subsidier. Bioenergi med CO2-fangst vil bidra til å fjerne CO2 fra atmosfæren, skriver panelet.
