Verden

Suu Kyi talte i morges: Fordømmer volden i Rakhine, men retter ingen pekefinger mot landets egne soldater

Nå inviterer hun utenlandske diplomater til området for å snakke med de landsbybeboerne som ennå ikke har flyktet.

Aung San Suu Kyi holdt en tale om rohingya-krisen til nasjonalforsamlingen i Mynmars hovedstad Naypyidaw tirsdag morgen. Foto: SOE ZEYA TUN / Reuters

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

– Det er ikke vår oppgave å fordele skyld. Vi fordømmer alle menneskerettighetsbrudd og ulovlig bruk av vold. Vi ønsker å gjenopprette fred, stabilitet og rettssikkerhet i hele landet, sa Aung San Suu Kyi til Myanmars nasjonalforsamling tirsdag morgen.

Minst 400.000 rohingyaer, en muslimsk minoritet i det hovedsakelig buddhistiske landet, har flyktet til Bangladesh de siste ukene. Flyktningene forteller om hvordan kvinner blir voldtatt, barn blir halshugget og landsbyer brennes ned.

Rakhine-delstaten, der volden finner sted, er blitt avstengt for alle utenforstående. Det er derfor umulig å bekrefte eller avkrefte øyenvitneskildringene.

  • Les også: Det er ikke Aung San Suu Kyi alene som kan stanse overgrepene mot rohingyaene. Først må hun overtale hærsjefen.

– Halvparten av landsbyene er ikke ødelagt

Suu Kyi er Myanmars øverste politiske leder, og hun har vært under massivt press fra ledere over hele verden de siste ukene.

Aung San Suu Kyi har lenge vært taus om rohingya-krisen. Tirsdag forsøkte hun å svare kritikerne. Foto: Soe Zeya Tun / Reuters

FNs generalsekretær, António Guterres, er blant dem som mener at det trolig pågår etnisk rensing i Rakhine-delstaten.

Talen tirsdag morgen var ment å imøtekomme det internasjonale presset.

– Vi ønsker ikke at Myanmar skal bli delt opp av religiøs overbevisning eller etnisitet, sa hun i talen, der hun var forsiktig med å ikke rette direkte kritikk mot landets militære myndigheter.

Talen, som ble holdt på engelsk, var et tydelig forsøk på å sende et signal til et globalt publikum langt utenfor nasjonalforsamlingen eller folkemengden som hadde samlet seg foran en storskjerm foran parlamentsbygningen i hovedstaden Naypyidaw.

Suu Kyi valgte også å invitere utenlandske diplomater inn til Rakhine for å intervjue folk som er blitt boende i området. Hun gjorde et poeng av at «halvparten» av landsbyene ikke var blitt ødelagt.

Åpner for å slippe folk tilbake inn i landet

Det er nå minst 700.000 rohingya-flyktninger i Bangladesh. Talspersoner for myndighetene har tidligere sagt at de ikke slipper tilbake inn i Myanmar med mindre de kan vise at de er statsborgere, noe som er problematisk ettersom landet har nektet å gi rohingyaene statsborgerskap.

I talen tirsdag morgen sa Suu Kyi at hun ønsket å finne en løsning på dette problemet i et forsøk på å la folk komme tilbake til hjemmene sine i Myanmar.

– Vi er klare til å starte verifiseringsprosessen så raskt som mulig, sa hun.

Rohingyaen Hamida overlevde da båten hun satt i kantret på vei over grensen til Bangladesh. Hennes 40 dager gamle sønn druknet i ulykken. Foto: MOHAMMAD PONIR HOSSAIN / Reuters

Rohingya-milits angrep politiposter

Suu Kyi har stått i en svært vanskelig politisk situasjon i rohingya-krisen. Som datter av Aung San, landsfaderen som grunnla den burmesiske hæren, har hun tette bånd til militærledelsen.

Forsvaret har også krav på 25 prosent av plassene i nasjonalforsamlingen i tillegg til at hærsjefen har det øverste ansvaret for alt som handler om rikets sikkerhet.

Suu Kyi har dermed begrenset makt til å stanse overgrepene i Rakhine.

Landets buddhistiske befolkning er også sterkt fiendtlige til den muslimske befolkning, og dette raseriet har økt de siste ukene etter at en rohingya-militsgruppe kjent som ARSA gikk til angrep på rundt 30 politiposter 25. august og drepte et ukjent antall politifolk.

Det var disse angrepene som utgjorde startskuddet for militæroperasjonen som nå har sendt minst en tredjedel av rohingyabefolkningen på flukt.

Statsminister Erna Solberg fortalte Aftenposten like før Suu Kyis tale at hun er klar over den komplekse politiske situasjonen i Myanmar.

– Det er viktig å passe på balansen – utfordringen er at det kan være andre politiske spill som pågår for å stoppe demokratiutviklingen i landet. Derfor må vi holde presset opp både på den politiske valgte ledelsen og på militæret, sa Solberg.

Les mer om

  1. Aung San Suu Kyi
  2. Myanmar
  3. Naypyidaw