Verden

De norske NASA-forskerne leter etter liv i verdensrommet

F.v.: Knut Øxnevad (56), Håvard Grip (35) og Tom Nordheim (30) jobber for NASA i Los Angeles.

LOS ANGELES (Aftenposten): Finnes det liv utenfor kloden vår? Kan man fly et helikopter på Mars? Hva slags drivstoff skal fremtidens romfartøy benytte seg av? Vi har møtt tre norske NASA-forskere som lurer på det samme.

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

– Vet du, her kan du leie det samme rommet som Einstein bodde på da han var her som gjesteforeleser. Det er jo litt stas, sier Tom Nordheim (30) og smiler idet vakten slipper oss inn til spisesalen.

Vi står blant søyler og oljemalerier i det såkalte «Athenaeum», en fornem klubb i utkanten av Los Angeles. Her møtes akademikere tilknyttet California Institute of Technology – best kjent som Caltech, ett av verdens fremste universiteter – for å diskutere, spise og slappe av.

Og her treffer vi de tre eneste nordmennene som jobber for NASA-senteret Jet Propulsion Laboratory (JPL), som utgjør en del av Caltech.

– Til vanlig har vi ikke så mye med hverandre å gjøre, sier Håvard Grip (35), som har jobbet ved JPL i litt over tre år.

– Nei, vi har kommet inn fra hver vår kant og holder på med ulike prosjekter. Men det er veldig spennende å høre om hva de andre to jobber med, sier Knut Øxnevad (56).

Det er en mild underdrivelse fra Sandnes-mannen. Og han kan inkludere seg selv på listen over folk med spennende arbeidsoppgaver. De tre norske forskerne holder nemlig på med prosjekter som er svimlende i omfang og potensiell betydning.

- Forventer å finne liv utenfor Jorden

Ta Tom Nordheim, for eksempel. Jobben hans er å lete etter liv i solsystemet vårt. For tiden er han med på å styre romsonden Cassini mellom Saturns ulike måner, spesielt den månen som heter Enceladus – der det trolig ligger en enorm innsjø skjult under et 30–40 kilometer tykt lag med is.

– Enceladus er spennende fordi den sender ut enorme vannsøyler. Jeg har flere ganger vært med på å fly Cassini inn og ut av disse vannsøylene for å finne ut av hva det inneholder. Foreløpige funn tyder på at det er fullt mulig å finne liv der, sier 30-åringen.

Romsonden Cassini utforsker månene rundt planeten Saturn, inkludert månen Enceladus. Her har en kunstner inkludert romsonden, planeten og månen i samme tegning.

Han er ikke i tvil om at spørsmålet om å finne liv utenfor Jorden handler om «når», ikke «hvis».

– Jeg forventer å finne liv. Også på Mars, som sannsynligvis hadde et mye fuktigere klima tidligere enn det har i dag. Visste du at Mars, Venus og Jorda er såkalte søsterplaneter? Frem til for fire milliarder år siden utviklet de seg nesten helt likt. Og fortsatt fyker det materie mellom disse tre planetene. Det er snakk om flere hundre kilo i året, sier Nordheim, før han legger til:

– Det finnes livsformer som kan overleve en tur i verdensrommet. I teorien kan livet på Jorda stamme fra en av disse to planetene. Både menn og kvinner kan komme fra Mars. Eller Venus.

Helikopter til Mars

For å finne livet – eller restene etter liv – på Mars, må planeten utforskes. Og der kommer Håvard Grip inn. Sammen med 6–7 andre forskere har han de siste årene jobbet med å utvikle et helikopter som kan fly på den røde planeten.

– Det er noen utfordringer. Ikke minst på grunn av lufttrykket, som tilsvarer å sende et helikopter fra Jorda opp i 30.000 meters høyde. Det er tre ganger så høyt som en Jumbojet flyr, og mye høyere enn noe helikopter noen gang har vært, sier Grip.

Detaljene rundt prosjektet er foreløpig hemmelige, men Grip legger ikke skjul på at det er spennende.

– Hvis vi får det til, kan vi utforske planeten på en helt annen måte enn hva som er mulig i dag, sier han.

Fremtidens drivstoff kan ha blitt funnet i Buskerud i 1845

Blant dem som vet mye om å utforske Mars, er Knut Øxnevad. Han var med på å utvikle rover-kjøretøyet som for tiden ruller rundt på naboplaneten vår. 56-åringen har jobbet av og på for JPL siden 1996, og jobber i dag mye med nye former for energikilder for fremtidens romfartøy.

– Noe av det store folk snakker om nå, er et mineral som heter skutteruditt, som fikk navnet sitt etter at det ble oppdaget på Skuterud ved Modum i Buskerud i 1845, sier Øxnevad.

Skutteruditt.

Han er generelt opptatt av forbindelser til Norge og mener at det finnes gode muligheter for norske bedrifter til å være med på NASAs eventyr i verdensrommet.

– Mye av det som skjer nå, er jo å finne ut av hva som foregår under tykke lag med is på noen av disse månene og dvergplanetene. I Norge finnes det mye kunnskap om subsea-drilling, som er mye av det samme. Dersom norske selskaper leser seg opp på prosjektene NASA jobber med i dag, vil de se at det finnes gode muligheter for å samarbeide om teknologi. Statoil gjør det allerede. Der har man funnet en ordning som er til fordel for begge parter, sier Øxnevad.

Ønsker seg strykeorkester

De tre nordmennene sier at de stortrives på JPL, ikke minst fordi det er en arbeidsplass som fremmer annerledestenkning.

– Her oppfordres man til å komme med ville ideer, til å tenke på ting som ingen har gjort før, sier Øxnevad.

– Så lenge det er innenfor fysikkens lover, da, skyter Håvard Grip inn.

– Ja, med noen unntak, sier Nordheim med en latter.

– Ledelsen er flinke til å dele ut midler for å gi folk mulighet til å forske videre på nye områder. Men ingenting blir gjennomført uten at det er helt sikkert at det blir en suksess. Dette er ikke som et nettbasert startup-selskap der man kan lage beta-modeller, sier Øxnevad.

– Hva slags arbeidsmiljø skaper en forsamling av forskere som kun har evigheten og uendeligheten som begrensning?

– Miljøet er kjempebra. I pausene snakker vi om alt mulig rart, akkurat som på andre arbeidsplasser. Og så har vi et bra jazzorkester, sier Nordheim.

– Det er sant. Jeg skulle bare ønske at vi også hadde et strykeorkester. Jeg spiller nemlig bratsj, sier Grip – som altså også bygger det første helikopteret som skal sendes til en fremmed planet.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Los Angeles
  3. Fysikk
  4. NASA
  5. Buskerud
  6. Jorden
  7. Venus