Refser Hviterussland for juks og politivold

Valget i Hviterussland og arrestasjonen av opposisjonsledere vekker sterke reaksjoner i Vesten. Men Russland deltar ikke i klagekoret.

Stor folkmasser samlet seg til demonstrasjon mot valget i Hviterussland.

President Aleksandr Lukasjenkos valgseier utløste voldsomme demonstrasjoner i Hviterusslands hovedstad Minsk søndag kveld. Politiet gikk hardt til verks mot de om lag 10.000 demonstrantene som marsjerte i snøføyken.

Mandag var minst fire av Lukasjenkos utfordrere i valget sperret inne, i tillegg til hundrevis av opposisjonstilhengere.

Både USA, EU, Polen, Litauen og Den norske Helsingforskomité reagerer skarpt på det de mener er en brutal behandling av opposisjonen.

– Med det rå angrepet på fredelige demonstranter, inklusive sentrale opposisjonsledere (...), viser regimet sitt sanne ansikt, sier organisasjonens generalsekretær Bjørn Engesland.

Flere norske partier har sendt ut pressemeldinger der de fordømmer voldsbruken og ber den norske regjeringen om å reagere raskt og skarpt.

Mens KrF krever «en kontant norsk reaksjon mot Minsk», ber Venstre om at Norge gir «direkte støtte» til den hviterussiske opposisjonen.

Langer ut

Hviterusslands gjenvalgte president Aleksandr Lukasjenko langer ut mot «bandittene » i opposisjonen, som hevder Lukasjenko vant valget på grunn av valgfusk.

Presidenten, som har blitt kalt Europas siste gjenværende diktator, beskylder opposisjonen for å være vandaler og kriminelle og hyller samtidig politiet, som brukte rå makt mot demonstrantene søndag kveld.

Om lag 1.000 regimemotstandere er pågrepet etter demonstrasjonene i kjølvannet av søndagens valg, der Lukasjenko ifølge de offisielle tallene fikk nesten 80 prosent av stemmene.

OSSE fordømmer

Lukasjenko har styrt Hviterussland i 16 år og fikk nå nær 80 prosent av stemmene, ifølge landets valgkomité. Det er et resultat basert på juks, mener Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som også kritiserer politiets hardhendte behandling av demonstrantene.

– Dette valget ga ikke Hviterussland den nye starten som trengtes, sier Tony Lloyd, leder for OSSEs valgobservatører.

Uttalelsen står i skarp kontrast til kunngjøringen fra russiske valgobservatører, som sier at valget ble gjennomført slik det skulle.

– Delegasjonen fant ingen fakta som sår tvil om at valget er legitimt, fremholder Sergej Lebedev, lederen for de russiske observatørene.

En politimann jager en demonstrant som i Minsk søndag kveld demonstrerte mot valgresultatet i Hviterussland. FOTO: REUTERS

Forsiktig Medvedev

Heller ikke fra sentralt hold i Moskva kommer det kritikk.

– Presidentvalget i Hviterussland og hendelsene der er et internt anliggende, fremholder president Dmitrij Medvedev.

Han avviser å kommentere politiets fremferd overfor demonstrantene.

Medvedevs forsiktige uttalelser kommer etter at det tidligere i år ble spekulert på om Russland ville forsøke å hindre at Lukasjenko ble gjenvalgt for en fjerde periode, som følge av et økende konfliktnivå mellom nabolandene.

Forholdet har imidlertid bedret seg i det siste, men analytikere regner med at Russland vil øke presset på regimet hvis det handler i strid med russiske interesser.

– Skammelig

Fra vestlige land er derimot kritikken svært krass:

– Dette feige angrepet på forsvarsløse presidentkandidater er sjokkerende og skammelig, sier EU-parlamentets president Jerzy Buzek.

EUs utenrikssjef Catherine Ashton krever at opposisjonslederne løslates umiddelbart.

Amerikanske myndigheter er også svært bekymret for myndighetenes «overdrevne maktbruk». Spesielt reagerer de på opplysningene om at presidentkandidaten Vladimir Nekljajev skal ha blitt tvunget med fra et sykehus av ukjente personer. Han fikk tidligere et ublidt møte med opprørspolitiet.

– Vi er virkelig sjokkert. Det er utrolig tragisk at en fredelig demonstrasjon blir stoppet på en så brutal måte, sier rådgiver Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomité på telefon fra Minsk til NTB.

Hun opplyser at 380 personer til nå er bekreftet arrestert. Av dem kommer 14 personer til å bli straffeforfulgt, blant dem opposisjonsledere, deres representanter og aksjonister. Strafferammen for lovbruddene de er siktet for, er ti år, ifølge Lindeman.

De andre arresterte vil få såkalt administrativ straff, noe som betyr bøter og eventuelt noen få dager i fengsel.

Les også

Opprørspolitiet aksjonerte i Minsk

Politiet slo hardt ned mot demonstrantene i Minsk.