Verden

– Forskjellen mellom Sverige og Norge er den mest interessante

Han leder et av Sveriges mest prestisjetunge læresteder. Norske Ole Petter Ottersen er bekymret over at forskere skremmes til taushet i koronadebatten.

Ole Petter Ottersen mener det er for tidlig å felle noen dom over den svenske koronastrategien.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist

Karolinska institutet i Stockholm beskrives som et av verdens ledende medisinske universiteter. Siden 1901 har de pekt ut nobelprisvinnerne i medisin.

På toppen sitter nordmannen Ole Petter Ottersen. Han er hjerneforsker og tidligere rektor for Universitetet i Oslo. Han har vært på begge sider av grensen under pandemien.

– Jeg synes nok det er en myte at det er så stor forskjell på Norge og Sverige under pandemien. Du merker det når du går på gaten. Sverige og Norge har hatt ulik innstilling til munnbind. Men forskjellene er mindre enn du får inntrykk av i avisene, sier Ottersen.

For tidlig å konkludere

I fjor sommer innførte han munnbind på Karolinska på steder der det er vanskelig å holde avstand. Folkhälsomyndigheten ventet til over nyttår med å be svensker bruke munnbind på buss og trikk.

Sverige har ti ganger så høye dødstall som naboene Norge og Finland. I en debatt om Sverige i Det Norske Videnskaps-Akademi denne uken kalte Ottersen det en tragedie at landet har over 12.600 døde i koronapandemien.

Han vil ikke felle noen dom over Sveriges strategi.

– Jeg prøver å se på dette så balansert som mulig. Når du ser på tallene over døde, skiller ikke Sverige seg så mye ut i Europa. Det som er den største forskjellen, er mellom Sverige på den ene siden og Norge og Finland på den andre. Det er det mest interessante, sier Ottersen.

I debatten sa han at nettopp Norge og Sverige blir viktige å forske på for å finne svar. Ottersen mener det mangler forskning som viser hvilke tiltak som fungerer best.

Sverige har hatt langt mindre inngripende koronatiltak enn andre land i Europa. Men Ottersen mener det er feil å henge ut Sverige som versting.

– Det vil nok ta et år eller mer før vi har bastante konklusjoner på hvorfor det er så store forskjeller, sier Ottersen.

Les også

Tegnell er blitt truet på livet. Kritikerne hans ble kalt svikere. Slik gikk det med den svenske koronadebatten.

Først 7. januar ble svensker bedt om å bruke munnbind, og da kun på buss og tog i rushtiden.

Forstår ikke motviljen mot munnbind

Mener du Sverige har valgt en god måte å håndtere pandemien på?

– Jeg vil ikke svare på den typen overgripende spørsmål. Vi har ikke fasiten ennå. Vi forstår ikke hvorfor Sverige skiller seg slik fra Norge og Finland, sier Ottersen.

Han synes Sverige kom sent i gang med storstilt testing. Han strever også med å forstå den negative holdningen til munnbind.

– Det kunne nok også vært en bedre og tettere dialog mellom universitetene og ekspertmyndighetene under denne pandemien.

Ottersen beskriver toneleiet i koronadebatten som høyere i Sverige. Både kritikere og støttespillere av den svenske strategien er blitt utsatt for hat, utskjelling og latterliggjøring.

Flere av dem som i fjor utfordret Sveriges strategi, ble utsatt for kritikk, trusler og trakasering. Dette rammer nå begge sider i debatten. En lege sa nylig at han ville slutte å forske på covid-19 på grunn av all hetsen.

Avsenderne er ikke bare folk flest. Også andre forskere står bak.

– Det som er spesielt bekymringsfullt, er at det finnes kolleger som driver med skittkasting, trakassering og mer eller mindre uttalte trusler via sosiale medier. Det er utrolig tragisk, skriver Ottersen på sin egen blogg.

Skremmes til taushet

Det må være rom og plass for alle meninger i en så viktig sak som pandemien, påpeker han.

– Alle tjener på en anstendig debattkultur. Vi må unngå det vi ser i USA, med en kultur for utestengning (cancel culture) i akademia, der man stenger meninger ute fra debatten, sier Ottersen.

Begrepet beskriver tilfeller der folk sparkes og henges ut for å ha omstridte meninger. Dette gjelder særlig i mediene, akademia og organisasjonslivet

– Konsekvensene av hat og trusler er at forskere skremmes til taushet. Dette er et angrep på akademisk frihet og i ytterste konsekvens på demokratiet, sier han.

Ottersen møtte denne uken Sveriges forskningsminister. Akademisk frihet skal få tydeligere støtte i svensk lovgivning.

Var ikke forberedt

Rektoren ved Karolinska advarer også mot å være skråsikker. Både forskere og myndighetspersoner i Sverige er blitt anklaget for dét.

– Et nytt virus kommer ikke med en bruksanvisning. Da er ikke skråsikkerhet på sin plass, sier Ottersen.

Hans eget universitet står for en stor del av koronaforskningen i Sverige. De har blant annet nedsatt arbeidsgrupper med eksperter som prøver å skape best mulig kunnskapsgrunnlag før neste krise.

– Vi må være ydmyke og slå fast at vi ikke var godt nok forberedt denne gangen. Nå gjelder det å bygge en bedre beredskap for neste krise, sier Ottersen.

Les også

  1. Danske helsetopper mente norsk koronaanalyse var «helt på jordet», men følte de måtte nevne den

Les mer om

  1. Debattkultur
  2. Sverige