Foto: WFP/Mohammed Awadh
Verden

Trump halverte bidraget til fredsprisvinneren. Da fikk barna i krigssonen mindre mat.

20 millioner mennesker i Jemen trenger hjelp til å skaffe seg mat. Verdens matvareprogram sliter med å samle inn penger for å hjelpe dem.

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Utenriksjournalist

Da Sultan ble født, var han veldig svak. Safiah, som selv var svekket av matmangel, håpet at morsmelken ville hjelpe. Men Sultan ble ikke noe bedre. På helseklinikken var meldingen klar: Gutten var alvorlig underernært.

– Jeg ble så redd for å miste ham, sier moren i et intervju med Verdens matvareprogram (WFP).

Fredag ble det kjent at WPF mottar årets Nobels fredspris. Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, begrunnet beslutningen med at «sammenhengen mellom sult og konflikt er en ond sirkel».

Jemen er trolig det tydeligste eksempelet på hva hun mener.

Les også

Aftenposten mener: Velfortjent fredspris til Verdens matvareprogram

360.000 står i fare for å dø

Befolkningen i det vesle landet på sørkysten av den arabiske halvøy er rammet av mange kriser samtidig. Borgerkrigen har revet landet i filler siden 2014. For tiden pågår konflikten på 40 ulike fronter.

Konflikten skaper flyktninger. Og en enorm matmangel. WFP hjelper i dag 13 av landets 30 millioner innbyggere for å forhindre at de sulter.

Sultan får fortsatt behandling for underernæring. Her er han med pappa Ararfat til legekontoret. Foto: WFP/Mohammed Awadh

– Jemen var et land i dyp nød også før konflikten begynte. Vi bidro med mat til rundt en million mennesker den gang. Men nå er det altså nesten halve befolkningen. Det er en ekstrem situasjon, sier Annabel Symington, WFPs kommunikasjonssjef for Jemen.

Sultan kom seg så fort han fikk hjelp på helsestasjonen. I dag er han 18 måneder gammel og friskere enn da han ble født. Men han trenger fortsatt behandling, i likhet med to millioner andre barn i det krigsherjede landet.

Så mange som 360.000 av dem står i fare for å dø dersom de ikke får den hjelpen de trenger.

– Jeg gjør alt jeg kan for at barna mine ikke skal gå sultne til sengs, sier Safiah, Sultans mor.

Verdens matvareprogram hjelper 13 millioner mennesker i Jemen. Det er nesten halve befolkningen. Foto: Hani Mohammed / AP / NTB

Har bare fått halvparten av pengene de trenger

I det siste er det blitt enda vanskeligere enn før. Tidligere kunne mannen hennes, 37 år gamle Arafat, dra til matstasjonen hver måned for å fylle opp trillebåren med mel, tørkede bønner, olje, sukker og salt.

Nå er det bare mulig å få mathjelp annenhver måned på WFP-stasjonen i hovedstaden Sanaa.

Årsaken: Verdens matvareprogram er i pengenød. Tidlig i 2020 ba organisasjonen verdenssamfunnet om 2,1 milliarder dollar (rundt 20 milliarder kroner) til arbeidet i Jemen.

Foreløpig har de kun fått inn halvparten, sier Symington.

– Det betyr at vi står i fare for å kutte enda mer i matforsyningene, sier hun.

Borgerkrigen i Jemen har revet landet i filler siden 2014. Foto: Hani Mohammed / AP / NTB

Trump kuttet i bidraget

Foreløpig har WFP klart å beholde de ukentlige leveringene for de fire millioner mest utsatte innbyggerne i Jemen. Men også disse må gå over til mathjelp annenhver uke dersom organisasjonen ikke får inn mer penger.

– Vi trenger rundt 500 millioner dollar innen utgangen av året for å kunne holde oss operasjonelle, sier Symington.

Det mest dramatiske kuttet for WFP i år har kommet fra USA. Trump-administrasjonen halverte i år ekstrabevilgningen for å drive med nødhjelp i Jemen, ifølge tall fra FN.

Trump har lenge vært svært kritisk til multilaterale organisasjoner. Han har kuttet kraftig i de økonomiske bidragene til flere av dem. Dessuten har han trukket USA ut av FN-organisasjonene Verdens helseorganisasjon og Unesco.

Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater reduserte også krisehjelpen til Jemen i år. Trolig har kuttene en sammenheng med at disse landene mener at nødhjelpen blir misbrukt av houti-opprørerne, som støttes av erkefienden Iran, skriver CNN.

Håper at fredsprisen gir nye inntekter

Verdens matvareprogram er for tiden aktive i 80 land. Hver dag mottar rundt 100 millioner mennesker mathjelp fra organisasjonen.

Verdens matvareprogram har et årlig budsjett på rundt 25 milliarder kroner. USA er fortsatt den desidert største bidragsyteren, til tross for de siste kuttene. Norge er også blant de største donorene, med et årlig bidrag på rundt 90 millioner dollar (rundt 825 millioner kroner).

WFP er avhengig av frivillige bidrag fra land, organisasjoner og privatpersoner, noe som gjør dem mer sårbare enn andre FN-organer.

Nå håper Symington at fredsprisen vil bidra til større oppmerksomhet – og mer penger.

– Vi er utrolig glade og stolte for den anerkjennelsen vi nå har fått fra Nobelkomiteen. Det er så viktig å få frem sammenhengen mellom konflikter og matmangel. Får man slutt på konfliktene, blir det også færre som sulter. Dette ser vi ekstra tydelig i et land som Jemen, sier Symington til Aftenposten.

  1. Les også

    Norge gir milliarder til korrupte land, men vet ikke om pengene havner i feil hender

  2. Les også

    Jemen: Fra katastrofe til undergang? | Alvhild Strømme

  3. Les også

    FN advarer om hungersnød i Jemen

Les mer om

  1. Nobels Fredspris
  2. Jemen
  3. Sult
  4. Konflikt