Slik utviklet uroen i Iran seg i 2009
<div style="text-align:center"><script type="text/javascript">flashObject.write("http://media.aftenposten.no/mm/timeline/iran/timeline.swf", { width:"799px", height:"486px", version:"9.0.0", params: {wmode:"opaque", salign:"tl", allowscriptaccess:"always", bgcolor:"#fff"}, flashvars: {}, alt:"<p>Beklager, men din nettleser har ikke den siste Flashspilleren installert.<br />Den gode nyheten er at denne er kjapp, enkel og gratis å installere.<br /><br />Klikk på linken nedenfor, følg instruksjonene på Adobes download-side og oppdater denne siden. Installeringen er unnagjort på et par minutter.<br /><br /><a href='http://www.adobe.com/go/getflashplayer' target='_blank'>Last ned Adobe Flash Player</a></p>", id:"minid"}); </script></div><br></br>
Flere opposisjonelle ble den siste uken i 2009 drept i opptøyene som har blusset opp i Iran. Ifølge politiet ble 300 mennesker pågrepet, men disse meldingene er ikke bekreftet fra uavhengig hold.
Sent søndag kveld norsk tid meldte det opposisjonelle nettstedet Jaras at sammenstøtene mellom politiet og demonstrantene fortsatte i hovedstaden.
Sammenstøtene i Iran de siste dagene, som sammenfaller med markeringen av den sjiamuslimske høytiden ashura, blir omtalt som de verste urolighetene i landet siden valguroen i sommer, men en rekke hendelser har ført til den spente situasjonen i landet i dag.
Dette er noen av de viktigste hendelsene i Iran siden presidentvalget i juni i år:
12. juni:
Ahmadinejad vinner presidentvalget mot rivaliserende presidentkandidat Mirhossein Mousavi. Tusener av mennesker protesterer mot valget, og demonstrasjoner ender med sammenstøt med politiet.
15. juni:
Syv mennesker blir ifølge iranske, statlige medier drept i utkanten av en enorm demonstrasjon av tilhengere av Mousavi i Teheran. Pro-Mousavi-demonstrasjoner finner også sted i Rasht, Orumiyeh, Zahedan og Tabriz.
16. juni:
Vokterrådet sier det er rede til å gjennomføre en delvis gjenopptelling av deler av stemmesedlene, men utelukker å annullere valgresultatet. Tusener av Mousavi-tilhengere marsjerer i det nordlige Teheran.
18. juni:
Tusener av opposisjonsvennlige ikledd svart samles i Teheran for å sørge over de som ble drept i demonstrasjonene.
19. juni:
Ayatollah Khamenei sier protestledere vil bli holdt ansvarlig for all blodsutgytelse hvis demonstrasjonene mot valget fortsetter, et valg Khamenei forøvrig sier at Ahmadinejad vant rettferdig med 11 millioner stemmer.
20. juni:
Opprørspoliti utplasseres for å spre grupper av flere hundre iranere som samler seg over hele Teheran. Statlig TV sier 450 mennesker ble anholdt under opptøyer hvor 10 personer ble drept, inkludert Neda Agha-Soltan. Bilder av hennes død spres over hele verden på internett.
23. juni:
USAs president Barack Obama sier USA er «rystet og forferdet» over iranske myndigheters handlinger. Storbritannia utviser to iranske diplomater etter at to av deres egne diplomater utvises fra Iran.
26. juni:
Den konservative Ahmad Khatami, medlem av Ekspertrådet, tar til orde for henrettelser av lederne bak opptøyene.
28. juni:
Iranske myndigheter anholder flere lokalt ansatte medlemmer av den britiske ambassaden, og hevder de har en rolle i «uroen» i landet. Storbritannia kaller arrestasjonene «trakassering» og «skremsler», og forlanger at arrestantene løslates.
17. juli:
Reformvennlige demonstranter og politi braker sammen for første gang på flere uker i Teheran etter at tidligere president Akbar Hashemi Rafsanjani erklærer Iran i krise.
30. juli:
Flere voldelige sammenstøt bryter ut når hundrevis av Mousavi-tilhengere samles for å sørge over Neda Agha-Soltan ved Teherans gravplass Behesht-e Zahra. Politiet tvinger Mousavi til å forlate stedet, og skyter tåregass for å spre folkemassene.
1. august:
Rettssaker begynner mot prominente moderate politikere, som anklages for å prøve å velte prestestyret.
3. august:
Ayatollah Khamenei godkjenner formelt Mahmoud Ahmadinejads andre term som president. To dager senere tas han i ed som president.
8. august:
En fransk kvinne og to iranere som arbeider for den franske og den britiske ambassaden i Teheran blir, sammen med et titalls andre, tiltalt for spionasje, og for å ha hjulpet Vesten i et forsøk på å velte det sittende regimet.
25. august:
Anklagemyndighetene krever høyeste straff for Saeed Hajjarian, tiltalt for å ha handlet mot nasjonal sikkerhet, i den fjerde masserettssaken mot moderate.
4. november:
Nye voldelige sammenstøt mellom politi og Mousavi-tilhengere i Teheran oppstår, når demonstranter samles for å markere 30-årsjubileet for stormingen av USAs ambassade i 1979.
22. november:
Den reformvennlige tidligere visepresidenten Mohammad Ali Abtahi, som ble arrestert etter valget, blir dømt til seks års fengsel. Han løslates mot kausjon i påvente av en anke.
19. desember:
Irans eldste dissident Ayatollah Hossein Ali Montazeri dør, en hendelse som gir ny næring til nye demonstrasjoner.
23. desember:
Medlemmer av en islamistisk militsia angriper huset til den reformvennlige Ayatollah Yusuf Sanei i Qom, ifølge en reformvennlig aktivistside.
24. desember:
Iran forbyr minnegudstjenester for Montazeri over hele Iran, bare med unntak av de på hans fødested, og i Qom.
27. desember:
Fem mennesker dør i Teheran når reformvennlige demonstranter braker sammen med sikkerhetsstyrker, ifølge politiet under det «verste utbruddet av vold» siden det kontroversielle valget i juni.
Opposisjonelle nettsider hevder at åtte personer er drept i Teheran og andre byer i Iran, idet titusener av mennesker tar til gatene. Politiet i Teheran sier de etterforsker «mistenkelige dødsfall». Blant de døde er opposisjonslederen Mousavis nevø .
Kilder: Reuters, Aftenposten, NTB, Wikipedia.
