Verden

Byene rundt ham bukker under for hungersnød. Nå frykter «Jemal» at sulten vil nå familien.

350.000 innbyggere i den etiopiske Tigray-regionen lever nå i hungersnød. Situasjonen kan ende på «bibelske nivåer», advarer FN.
Mandag er det duket for valg i Etiopia. «Alle etiopere burde stemme», mener statsminister Abiy Ahmed. 
Da referer han ikke til innbyggerne i Tigray. Der er ingen stemmelokaler satt opp. Men sulten fortsetter å øke.

Valget i Etiopia skal bane vei til en demokratisk fremtid. Men store deler av landet har ikke fått stemme.

  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

– Det er vanskelig å forstå hva som skjer her, forteller «Jemal».

Aftenposten snakker med ham over telefonen fra Etiopias Tigray-provins, hvor han bor i hovedstaden Mekelle. Deler av området okkuperes fremdeles av landets regjeringsstyrker. Av sikkerhetsårsaker ønsker han derfor å være anonym.

I likhet med tusenvis av andre i regionen, kjenner Jemal på krigens konsekvenser. Jobben som veiarbeider brakte ham ofte ut av byen, men der er det for farlig å ferdes nå. Hverdagen består i å høre om bekjente som er voldtatt av soldater, venner som har flyktet og nytt fra de siste kampene.

Flere ganger i løpet av samtalen kuttes linjen. Jazzaktig heismusikk spilles i et par minutter, før Jemals stemme høres igjen.

Kommunikasjonen inn til Tigray ble stengt i starten av konflikten. Derfor har reell informasjon fra området vært mangelvare. Men dryppene av historier som har kommet ut av regionen de siste månedene, maler et katastrofalt bilde.

En pekepinn for fremtiden

Borgerkrig. Hungersnød. Voldtekt som våpen. Siden november i fjor er tusenvis av mennesker drept i den blodige konflikten. Flere hundre tusen er drevet på flukt.

Mange av dem som flykter har krysset grensen over til Sudan, hvor tusenvis nå befinner seg i flyktningleirer.

Nå stiger tallene blant innbyggere som dør av sult.

Internasjonale aktører har i månedsvis forsøkt å finne en fredelig løsning, så langt uten resultater.

I dag, mandag 21. juni, har det vært parlamentsvalg i landet.

Men av 107 millioner etiopiere er det flere som ikke har hatt noe stemmelokale å møte opp i. Hvor de bor og hvem de er, er langt fra tilfeldig. Det kan påvirke regionen i lang tid fremover.

Dette er konflikten

Valget skulle opprinnelig holdes i fjor høst, men ble utsatt på grunn av koronapandemien. To måneder etterpå kom helvete til Tigray. Området ligger nordvest i det afrikanske landet.

Krigen raser nå mellom den etiopiske regjeringen og Den Tigrayanske Frigjøringshæren (TPLF). De to har vært låst i en maktkamp i årevis. TPLF hadde kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen frem til 2018. Da kom statsminister Abiy Ahmed til makten med løfter om en demokratisk fremtid.

Lenge så det ut til å lykkes. Han manet til fred med nabolandet Eritrea, som Etiopia kriget med i lang tid. Forsoningen førte til at han fikk Nobels fredspris året etter at han kom til makten.

TPLF ønsket ikke å samarbeide med Abiys regjering. Partiet styrte heller Tigray som en stat i en stat. I høst angrep TPLF en regjeringsstyrt militærbase. Etterpå invaderte etiopiske regjeringsstyrker provinsen i november 2020.

Eritreiske soldater bistår Abiy i krigen mot Tigray.

«Frie og rettferdige valg»

I skyggen av krigen har statsminister Ahmed drevet valgkamp den siste tiden.

Statsminister Abiy Ahmed under en kampanjerally i Jimma, sørvest i Etiopia, 16. juni, 2021.

Tidligere denne uken tok han til Twitter og oppfordret innbyggere til å stemme.

Befolkningen i Tigray er ikke del av den gruppen.

Valget i provinsen er utsatt. Begrunnelsen er at det ikke er mulig å gjennomføre, som følge av den pågående konflikten, ifølge den etiopiske regjeringen.

Valget er også utsatt i de to regionene Harar og Somali. Begrunnelsen der er «uregelmessigheter og problemer med å printe ut stemmesedler». Planen er at valget heller skal holdes i disse stedene i september.

Om, og når, valget vil avholdes i Tigray, er uklart. En ny dato er ikke fastsatt.

EU har avlyst å sende valgobservatører for å holde øye med valget. Begrunnelsen er at partene ikke kom til enighet om hvordan det skulle overvåkes, ifølge en uttalelse fra organisasjonen.

EU ber den etiopiske regjeringen «øke innsatsen for å sikre at alle etiopiere kan utøve legitime politiske og sivile rettigheter».

– Ser ikke på seg selv som etiopiere

Fordi Jemal bor i Tigrays hovedstad Mekelle, får han ikke stemme på mandag. Slik situasjonen er nå, ser han ikke på det som et stort tap.

– Vi har ikke noe informasjon. De fleste her er ikke interessert i valget. Mennesker i Tigray ser ikke på seg selv som etiopiere. Vi vil være vårt eget land, forteller Jemal.

– Årsaken er alle menneskerettighetsbruddene vi er utsatt for.

Listen der er lang. Human Rights Watch har meldt om massakre av sivile ned i 13-årsalderen.

Dør av hungersnød

På toppen av det har innbyggerne i Mekelle nok å tenke på.

Sultkatastrofen som herjer i regionen med rundt syv millioner innbyggere, er verst på landsbygdene. 350.000 mennesker lever nå i hungersnød i Tigray-regionen, ifølge Verdens matvareprogram (WFP). Fire millioner mennesker i området trenger bistand for å få tilgang til mat, ifølge FNs analyser.

Organisasjonens sjef for bistand Mark Lowcock, legger skylden på eritreiske styrker. De «bruker sult som et krigsvåpen», sa han tidligere denne måneden.

Jakten på mat har ført mange til byene, blant annet hovedstaden Mekelle.

Fra dem har Jemal hørt historier om hele husstander som har dødd av sult.

De som har kommet seg til hovedstaden stues inn på skoler. Derfor er utdanningen til mange barn satt på vent, ifølge Jemal.

Ethiopias statsminister Abiy Ahmed benektet mandag at det er noen som sulter i Tigray-provinsen.

– Det er ikke noe sult i Tigray. Det er et problem og myndighetene er i stand til å ordne det, sa Abiy til BBC da han skulle avgi stemme i valget.

Frykter at sulten vil nå dem

Flere hjelpeorganisasjoner er på plass i Mekelle. De bistår både flyktninger og lokale innbyggere.

Likevel frykter Jemal at sulten vil nå hovedstaden. Krigen har ført til at flere har mistet jobbene sine. For dem er det knapt med penger.

Selv kan Jemal fremdeles jobbe, men ikke i samme stilling som før krigen.

Slik situasjonen er nå har han fremdeles penger til mat. Men at det er mangelvare skimtes i prisene. De har skutt i været. Enkelte varer er nå dobbelt så dyre som de var før, ifølge Jemal.

– Vi tar vare på oss selv og flyktningene. Alt annet er vanskelig, avslutter han.

Les også

  1. Bildene sjokkerte verden for over 30 år siden. Nå står historien i fare for å gjenta seg.

  2. Situasjonen i Etiopia er desperat: – Noen mil utenfor byene er det skrikende behov for det meste

Les mer om

  1. Etiopia