Verden

Europeiske muslimer dropper moskeen

Kirkebenkene har lenge vært glisne, men nå synker også antall moskégjengere over hele Europa, viser omfattende internasjonal undersøkelse.

Sihan (30) med datteren Abier (3). - Jeg ber hjemme fordi det er mer praktisk. Dessverre har jeg sjelden anledning til å gå i moskeen, sier Sihan. Færre europeiske muslimer går i moskeen, viser en omfattende internasjonal undersøkelse. FOTO: PER KRISTIAN AALE PER KRISTIAN AALE

  • Per Kr. Aale

Det gjaller i veggene når det kalles inn til bønn i Det Islamske Kultursenter i Madrid, Spanias største moské. Solstrålene gnistrer i den kritthvite marmoren. Fra taket stikker minareten den blå himmelen som en nål.

På innsiden står et 20-talls menn krumbøyd og tynt spredt utover det røde teppet og ber. Bak en oppstilt skillevegg bakerst i det store rommet står noen kvinner med hijab. Foran leder imamen bønnen. Ingen ungdommer er å se.

– Dessverre er det altfor få unge som kommer hit for å be, sier Mehmet Tarhan (59) før han rusler ut i solskinnet.

Stoppet å gå.

Et par kvartaler unna i bydelen Ventas ligger det halal-slaktebutikker på rekke og rad. Flere skilt er på arabisk. Der treffer vi Ahmed El Madi (27) som jobber som baker. Han flyttet hit fra Marokko for tre år siden. I Marokko gikk han jevnlig til moskeen; i Spania går han nesten aldri.

Det Islamske Kultursenter i Madrid er Spanias største moské. Over hele Europa synker antall moskégjengere viser en ny, stor undersøkelse. FOTO: PER KRISTIAN AALE PER KRISTIAN AALE

– Det viktigste er ikke hvor mange ganger man går i moskeen og hvor ofte man ber. Det viktigste er hvordan man er som menneske, sier han.

Han forteller at det er mange unge som slutter å gå i moskeen etter at de flytter til Europa.

– De unge er ikke så religiøse som foreldregenerasjonen. Jeg tror likevel at en del unge folk fortsatt tror, men de praktiserer ikke sin tro. Religionen er også blitt mer privat, fremholder han.

Færre i moskeene.

Besøkstallene til kirkene har sunket jevnt i flere tiår, men nå begynner det også å bli godt med plass i moskeene rundt i Europa. Ferske tall fra den omfattende europeiske samfunnsundersøkelsen, European Social Survey (ESS), viser at antall muslimske innvandrere som går i moskeen jevnlig, synker betydelig etter at de har bodd i sitt nye hjemland en periode.

ESS-tallene som publiseres for første gang i Europa i Aftenposten, viser at 66,5 prosent av muslimske innvandrere som har levd mindre enn et år i Europa, går jevnlig i moskeen. Men etter at de har bodd mer enn et år i sitt nye hjemland, synker det til 48,8 prosent. Over halvparten går sjelden eller aldri i moskeen for å be.

– I alle europeiske land ser vi at muslimske innvandrere integreres og tilpasses det nye samfunnet. En del av det er at de blir mindre religiøse og at de forkaster den tradisjonelle religiøse praksisen som deres fedre hadde i hjemlandet. De blir mer sekulære, forteller den anerkjente finske religionssosiologen Heikki Ervasti fra universitetet i Turku.

Ervasti som har analysert ESS-tallene, understreker at utviklingen ikke går raskt.

– Denne sekulariseringsprosessen vil ta generasjoner, og for den enkelte person er ikke endringene så dramatiske. Selv om det ikke går fort, er det en klar og tydelig trend, sier Ervasti som forteller at den samme utviklingen også skjer blant innvandrere med andre trosretninger.

Trendy bydel.

Ikke langt unna Det Islamske Kultursenter ligger Lavapiés, én av Madrids mest pulserende og trendy bydeler. Her holdt muslimske maurere til frem til de ble tvunget i eksil eller konverterte i 1492. Det året ble maurerne beseiret av Isabella og Ferdinand den katolske.

Deretter var det et arbeiderområde i flere hundre år. Bydelen ble etter hvert svært falleferdig, men for et tiår siden begynte kunstnere og innvandrere å flytte inn i de tomme bygningene.

Her er det mennesker i alle farger: afrikanere, tyrkere, kinesere, pakistanere, søramerikanere, indere og spanjoler. Restauranter serverer mat fra alle verdenshjørner, og det er en kakofoni av ulike musikkstiler. Halal-kjøttbutikker og kinesiske renserier ligger vegg i vegg.

Slørshopping.

Vi treffer nederlandskmarokkanske Sihan (28) som besøker kusinen Sihan (30) og datteren Abier (3). De er her for å kjøpe hijab i en egyptisk butikk som skal ha de beste slørene i Madrid.

28-åringen tror på Allah, men hun praktiserer ikke og dekker ikke til håret.

– Jeg tror på Allah og profeten, men jeg tror på min måte. Jeg ber ikke fem ganger om dagen, og jeg går ikke i moskeen, forteller hun.

Kusinen bruker hijab, og hun ber flere ganger om dagen.

– Jeg ber hjemme fordi det er mer praktisk. Dessverre har jeg sjelden anledning til å gå i moskeen, sier 30-åringen.

Starter raskt.

Religionsforskeren Heikki Ervasti peker på at sekulariseringsprosessen blant muslimske innvandrere starter svært raskt etter at de kommer til Europa, noe han synes er overraskende.

– Allerede etter ett år i det nye hjemlandet, er de klart mindre religiøse. De blir integrert i måten vi lever; de får mer utdannelse og de blir mer individualistiske, sier han er forklaringen.

Han peker på at innvandrere – i likhet med alle andre – ser etter mer personlige løsninger for å takle alt som skjer i livet, og at det også gjelder religionen. I landene de kommer fra er religionen langt mer kollektiv og den samler folk, mens i Europa er religionen blitt veldig personlig og privat.

Mer religiøse.

Samtidig er det en trend med at en del muslimer blir mer religiøse.

– Det senker tempoet på sekulariseringsprosessen, og det skjer som en reaksjon på denne. Noen innvandrere, og da særlig de som ikke blir integrert, blir irritert over sekulariseringen. De blir mer opptatt av å fremheve sin kultur og sin religion.

Etter at innvandrerne har vært fem år i Europa, flater nedgangen i antall moskébesøkende ut. Ervasti tilskriver det alderseffekten.

– Innvandrere som har en lengre historie i Europa, er i gjennomsnitt eldre. Når folk blir eldre, blir de også mer religiøse. Det er godt dokumentert.

Ber mindre.

En forskningsrapport fra Utrecht-universitetet viser at unge nederlandske muslimer er langt mindre religiøse enn sine foreldre. De går sjeldnere i moskeen og de ber mindre, noe forskerne mener er fordi de vokser opp i et sekulært samfunn. Samtidig sier et stort flertall i alle aldersgrupper at de tror, men et økende antall blant de unge fremholder at de ikke tror på noen gud i det hele tatt.

Bekrefter trenden.

En annen stor undersøkelse fra Det nederlandske statistikkbyrået CBS viser at stadig flere nederlandske muslimer kutter ut moskeen. Antall muslimer som går til moskeen minst én gang i måneden, har sunket med 12 prosentpoeng det siste tiåret – fra 47 prosent for et tiår siden til 35 prosent i dag.

I fjor gikk over halvparten av Nederlands muslimer sjelden eller aldri i moskeen for å be, mens bare en fjerdedel gikk jevnlig. 34 prosent av mennene går hver uke, mens bare 14 prosent av kvinnene gjør det samme.

Ifølge Jan Latten, befolkningsstatistiker i CBS og professor i demografi ved universitetet i Amsterdam, har troende mindre behov for institusjoner – slik som moskeene – enn tidligere.

– Religion er blitt mer en privatsak. Det er en generell trend som nå også berører det muslimske samfunnet, fremholder han overfor Aftenposten. Muslimske Karima Kaouch (26) har bodd nesten hele livet i Nederland. Foreldrene flyttet hit fra Marokko da hun var liten. Hun mener at moskeene er en «manneting».

– Langt flere menn enn kvinner går i moskeen. Moskeene er et sosialt samlingssted for mange menn, og da særlig for eldre menn, sier hun og retter på hijaben.

Kaouch sier at hun føler seg fullt ut muslim, selv om hun ikke går så ofte i moskeen.

– Man må ikke gå i moskeen for å tro på Allah. Jeg ber hjemme. Det gjør meg ikke til noen dårligere muslim.

Ber hjemme.

I Lavapiés-bydelen i Madrid treffer vi Aish Aicha (34) og sønnen Bekir (4) som haster av gårde nedover gaten. Aicha har akkurat handlet mat, og nå skal hun lage middag. Hun sier det samme som nederlandske Kaouch.

– Jeg ber, men jeg gjør det hjemme. Jeg praktiserer ikke min religion for å vise meg frem. Det er et forhold mellom meg og Allah, sier 34-åringen.

  1. Les også

    Moskeene er gubbeklubber

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Oslo-politiet: Anmeldt hatkrim mot muslimer doblet på fire år

  2. KULTUR

    Muslimske Seyran Ateş kjemper for seksuell frigjøring: – Da jeg vokste opp, var burkini eller hijab for skolejenter utenkelig

  3. DEBATT

    Islamiseringen styrkes hvert år

  4. KRONIKK

    Bekjempelse av høyreekstrem terror krever andre metoder enn forebygging av negative holdninger hos folk flest

  5. KRONIKK

    Hvordan bør norske muslimer reagere mot hets og provokasjoner?

  6. A-MAGASINET

    Har prøvd å bli skilt i to år