Verden

Dette kan Norge stille med i kampen mot IS

Jagerfly og spesialsoldater topper USAs ønskeliste over hva de håper Norge kan stille med i krigen mot IS i Syria.

  • Kjetil Hanssen
    Journalist
Fotograf Ingar Storfjell og journalist Tor Arne Andreassen er på plass i Nord Irak.

Amerikanerne bruker nå 95 millioner kroner daglig på krigen mot ekstremistgruppen i Irak og Syria.Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bekrefter overfor NTB at USA har bedt Norge vurdere å bidra med jagerfly, spesialstyrker, logistikkstøtte, minerydding eller medisinsk kapasitet -slik Aftenposten skrev i går.

Spørsmålet er hva Norge har kapasitet til å stille med.

USAs forsvarsminister Ash Carter fortalte hva han trenger aller mest da han i forrige uke møtte amerikanske senatorer.

Les også

Her er USAs ønskeliste for hjelp i kampen mot IS

Aftenposten har kontaktet flere uavhengige militære eksperter og bedt dem gå gjennom ønskelisten med norske øyne.

1. Ytterligere kampfly og andre støttefly

Norge har kampfly som kan operere i en slik sammenheng. Vi har i overkant av 40 jagerfly av typen F16. Mange av disse er ikke i operativ drift. Da det i fjor høst ble kunngjort at Norge skulle starte opplæringen av kurdiske styrker i Irak, svarte forsvarsminister Søreide slik på spørsmål om hvorfor det ikke sendes jagerfly:

— Vi vurderte det slik at Luftforsvaret ikke har kapasitet. Vi er inne i en overgang fra F-16 til F-35-fly, og det er problemer med sprekkdannelser i F-16-vingene. For å kunne opprettholde beredskapen her hjemme, bidrar vi ikke med flystøtte.

Norge kan også tilby transportfly av typen Hercules, men vi disponerer ikke mange av disse.

2. Spesialsoldater

Norge har fremragende spesialsoldater som behersker alle klimatiske forhold. De kan bidra med etterretning, styre missiler mot mål, og observere effekten av flyangrep. I teorien kan de også brukes i målrettede angrep mot IS-ledere, men dette regnes som lite sannsynlig.

Samtidig har vi allerede spesialsoldater i Afghanistan og i Irak. Det er derfor uklart hvor mange flere operatører Norge har å sende til konfliktområder.

Norske soldater fra Brigade Nord og Telemark Bataljon trener kurdiske soldater i Peshmergaen.
  1. Mer og dypere samarbeid om deling av etterretningsinformasjonDet er uklart hvor god etterretning Norge har i dette geografiske området, om vi dermed har noe å dele. Etterretning på bakken vil handle om å avlytte samband og plukke opp kommunikasjon. Men Norge har interesse av å dele.

4. Flere til å drive opplæring

Ja, dette kan Norge, og igjen vil det handle om spesialsoldater. Spørsmålet er igjen hvor mye denne lille gruppen kan spres, samtidig som kravene til beredskap hjemme etterleves.

5. Flere militære rådgivere

Norske offiserer har vunnet respekt som stabsoffiser ved kommandosentraler.

6. Personell til søk— og redningsinnsats

Dette handler primært om å hente ut flyvere som har skutt seg ut. Her mangler Norge både personell og helikoptre som kan dette.

7. Støttetjenester

En mulighet er å sende fartøy fra marinen. De kan bidra i en våpenembargo, eskortere andre fartøy eller skyte mot mål på land. Norske krigsskip har imidlertid ikke klare langtrekkende missiler egnet mot mål på land.

8. Sikkerhetsstyrker til militærbaser

Her kan både Telemark bataljon og Kystjegerkommandoen stille med personell, til vakt og sikring. Igjen blir det spørsmål om nok beredskap hjemme.

9. Økt økonomisk og humanitær hjelp

Norge har økonomien, og er en stormakt humanitært. Men regjeringen kan ikke forplikte frivillige organisasjoner til å bidra i Syria.

Det fremgår ikke av ønskelisten om den var i prioritert rekkefølge, men det er liten tvil om at angrepene fra luften har vært det klart største elementet i innsatsen hittil.

Norge har i dag har ca. 60 soldater og offiserer i Nord-Irak for å lære opp kurdiske styrker og noen spesialsoldater som trener irakske styrker nær Bagdad.

Fiasko

Det nye i forespørselen fra USA er at de ønsker norsk hjelp også i Iraks naboland Syria. Amerikanske forsøk på å trene opp styrker i Syria har imidlertid vært en fiasko, og det er usikkert hva som skjer med programmene rundt dette fremover. Derimot fortsetter luftkrigen ufortrødent og med økt styrke. I tillegg har amerikanerne varslet at en mindre styrke spesialsoldater skal kunne settes inn i mindre operasjoner og etterretnings- og redningsoppdrag.

Oberst Sven H. Halvorsen er pressetalsmann for forsvarssjefen. Han ønsker ikke å kommentere hva Norge kan stille med.

— Forsvaret vil ikke spekulere i hva som eventuelt kan bli aktuelt å bidra med militært. Vi er kjent med henvendelsen fra USA. Forsvarsstaben er i dialog med Forsvarsdepartementet om saken. Det er naturlig at det er Forsvarsdepartementet som kommenterer saken frem til en beslutning er fattet.

Les også

  1. USA ber Norge styrke kampen mot IS

  2. Syrias splittede opposisjon møttes i Saudi-Arabia

  3. Nye Jezidi-massegraver funnet i Irak - IS står trolig bak