Verden

Fire tordenskyer og én solskinnshistorie for Donald Trump etter den første måneden i Det hvite hus

Det har vært fire hektiske uker.

Donald Trump har vært president i en måned. Her går han ombord på Air Force One 12. februar etter å ha tilbrakt helgen i Florida. CARLOS BARRIA / Reuters

  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

– Han er en kaoskandidat, og han kommer til å bli en kaospresident.

Slik karakteriserte Jeb Bush sin motstander Donald Trump under en debatt i republikanernes nominasjonskamp i 2015.

Mange vil nok mene at han fikk rett. Donald Trumps første måned som president har vært preget av et øredøvende støynivå. Kontroversene har vært nesten like mangetallige som presidentens famøse morgentirader på Twitter:

De siste fire ukene har Trump kritisert dommere, partifeller, pressen og navngitte selskaper. Hans viktigste initiativ – immigrasjonsinnstrammingen – ble avvist i retten. Han mistet sin nasjonale sikkerhetsrådgiver og fikk «nei» fra mannen han ville ha som erstatning. Han har skapt uro og forvirring blant allierte land. Han har løyet om størrelsen på valgseieren og antallet som møtte opp på innsettelsen. Han håndterte sin første utenrikspolitiske krise – en nordkoreansk rakettoppskytning – på en utendørsrestaurant mens andre gjester vandret forbi. Og han beordret et angrep i Jemen der ni uskyldige barn ble drept.

For å nevne noe.

Ukebladet Time viser en stoisk Trump som sitter bak pulten sin i Det ovale kontor mens stormkastene suser rundt ham så det røde slipset ligger i horisontalen.

Selv holder han masken – på den spektakulære pressekonferansen på torsdag så det til og med ut til at han trivdes i stormens øye.

Uværet som kringsetter Donald Trump viser ingen tegn til å avta i styrke. Her er fire grunner til at presidenten bør bekymre seg – og én viktig grunn til at han og tilhengerne hans kan smile:

Tordensky 1: Russland-forbindelsene

Michael Flynn (t.h.) var en av Donald Trumps mest betrodde medarbeidere. Her hører han på mens presidenten snakker med Vladimir Putin. Andrew Harnik / AP / NTB Scanpix

Mandag måtte Michael Flynn, Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, gå av etter at det ble kjent at han hadde løyet til visepresident Mike Pence om kontakten han hadde hatt med Russlands USA-ambassadør i tiden etter valget.

Samtidig meldte en rekke amerikanske medier at flere av Trumps valgkampmedarbeidere hadde tett kontakt med russisk etterretning gjennom store deler av valgkampen.

Amerikansk etterretning har fastslått at russerne aktivt prøvde å påvirke valget for å få Trump valgt til president, blant annet ved å hacke seg inn på demokratenes e-postservere.

Dette, kombinert med Trumps gjentatte lovprisning av Russlands president, Vladimir Putin, har gjort at mange stiller alvorlige spørsmål om hva som ligger bak.

– Trump-administrasjonen er i mye mindre trøbbel enn den burde vært, sier David Frum, en av USAs mest anerkjente neokonservative strateger og en tidligere rådgiver for George W. Bush, til Aftenposten.

David Frum er en anerkjent kommentator og kjent konservativ strateg. Nouri Shahriar

Han mener at Trump har lagt seg på en russiskvennlig utenrikspolitisk linje og at dette bør få flere til å sette seg opp i stolen.

– Spørsmålet alle bør stille seg er dette: Var Trump-kampanjen bare en passiv og uvitende part som dro fordeler av russisk etterretningsarbeid? Eller koordinerte en presidentkandidat kampanjen sin med etterretningsvesenet i en fiendtlig stat? Spørsmålet er så seriøst som noe annet i nyere politisk historie, og vi vet ikke hva svaret er, sier han.

Trump har benektet enhver form for kontakt med russerne i løpet av valgkampen.

  • Spørsmålet har svirret i luften lenge: Er Donald Trump en fascist? Nei, svarer Bernt Hagtvedt i denne kommentaren.

Tordensky 2: Urolige republikanere

Senator John McCain har flere ganger kritisert Trump etter at han ble president. Matthias Schrader / AP / NTB Scanpix

Flere republikanere har vist en gryende uro for presidentens oppførsel de siste ukene. Fremst i rekken er senator John McCain, som rettet kraftig kritikk mot Trump på NATO-toppmøtet i München på fredag og som tidligere denne uken sa at han var bekymret for «tegn til dysfunksjonalitet» i det nasjonale sikkerhetsapparatet.

Samtidig har Jason Chafettz, som leder kontrollkomiteen i Representantenes hus, kritisert Trump for det åpne krisemøtet om Nord-Korea og stilt spørsmål ved Flynns håndtering av hemmeligstemplet informasjon.

South Carolina-republikaneren Mark Sanford sa i et intervju i Politico på fredag at Trump har «kastet glør på intoleransens bål» og at 70-åringen har vist at han var «dårlig forberedt» til jobben som president.

Men foreløpig er republikanernes klager mer bjeff enn bit. Det er fordi partiet ser en gyllen mulighet til å få gjennomført skattekuttene, en omlegging av helsevesenet og dereguleringen de lenge har drømt om, påpeker statsvitenskapsprofessor Sarah Binder ved George Wasington University:

– Republikanske ledere holder for tiden pusten i håp om at presidenten skal komme tilbake til riktig spor slik at de kan gjennomføre politikken sin. De vet at de har dårlig tid og at de må handle mens presidenten fortsatt er populær i den republikanske basen. Det er han som må dekke over de store splittelsene som eksisterer i partiet, sier hun til Aftenposten.

Tordensky 3: Murring blant folket

Den siste meningsmålingen fra Gallup viser at kun 38 prosent av amerikanerne mener at presidenten gjør en god jobb. Det er en nedgang fra 45 prosent for en måned siden. Også andre meningsmålinger viser en negativ utvikling i populariteten.

Men hele 84 prosent av republikanerne mener at han gjør en god jobb, ifølge Pew Research. Blant dem er Bob Horn, en pensjonert småbedriftseier i Columbus, Ohio:

Bob Horn Privat

– Jeg vil gi ham en B+ hittil. Han ble sendt til Washington for å riste i systemet, og det er akkurat det han gjør. Slik jeg ser det, slapp Obama billig unna uansett hva han gjorde, mens Trump får kjeft nesten uansett hva han gjør. Mye av problemet skyldes mediene, som i stor grad lener seg mot det politiske venstre, sier Horn til Aftenposten.

Tordensky 4: Mange ord, lite handling

Til tross for at Trump har signert hele 22 presidentordrer – så mange at han har gått tom for de forgylte pennene han deler ut etter hver signering – har presidentens første måned vært preget av stillstand på mange viktige områder.

Det er verdt å merke seg at de fleste presidentordrene kun forteller hva Trump ønsker å gjøre – de utgjør ikke nødvendigvis en handling i seg selv. Immigrasjonsinnskrenkningen var et eksempel på det motsatte, men dette ble stanset i retten.

Trump viser handlekraft ved å signere mange presidentordrer. Men i de fleste tilfellene er dette kun et første skritt mot virkelig handling. Pablo Martinez Monsivais / AP / NTB Scanpix

Republikanernes flertall i Kongressen gir muligheten til å skape banebrytende lover, men her har det også gått sakte, påpeker den konservative kommentatoren Ben Shapiro i The Daily Wire.

Han skriver at mens Obama og demokratene i løpet av sin første måned i 2009 hadde fått gjennom en økonomisk redningspakke på 787 milliarder dollar, har det foreløpig ikke blitt signert noen lover av stor betydning i år.

– Republikanerne i Kongressen sliter med å finne en strategi for å skrote Obamacare, et løfte de nå har gitt i syv lange år. De hadde ingen skattereform parat. De hadde ikke klargjort en immigrasjonsreform. De har latt Trump ta ledelsen gjennom presidentordre mens de selv har tvinnet tommeltotter, skriver Shapiro.

Solskinnshistorie: Jubel på Wall Street

Trump har kalt inn til en rekke møter med bedriftsledere etter at han ble president. Her fra et møte i Det hvite hus 23. januar. Pablo Martinez Monsivais / AP / NTB Scanpix

Det er likevel flere lyspunkter for Donald Trump og hans tilhengere. Presidentordrene, selv om de ofte ikke utgjør en betydelig handling i seg selv, er en start på lengre prosesser. Og Trump har vist at han ønsker å gjøre mye.

Han har tatt initiativ til å gjenåpne arbeidet med å bygge oljerørledninger og å legge om handelspolitikken – blant annet ved å skrote handelsavtalen TPP – samtidig som han har gitt klare instrukser om at hver nye regulering skal medføre at to andre blir fjernet.

Optimismen er stor blant bedriftsledere og på børsen – Dow Jones-indeksen har steget med 10,7 prosent siden Trump ble valgt.

– Bedriftsskattene får endelig sin nødvendige reform, bedriftsreguleringer blir fjernet, investeringer i infrastruktur vil øke og selskaper investerer mer i å skape amerikanske arbeidsplasser. Livet er godt, i hvert fall de neste par årene, skriver kommentatoren Alan Murray på Fortune.com.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Følg vår USA-korrespondent i sosiale medier:

Carlo Allegri / X90181

Kristoffer Rønneberg (@ronneberg) | TwitterKristoffer Rønneberg, Aftenpostens korrespondent i USA | Facebook
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Russland
  3. Mike Pence
  4. Dow Jones
  5. Etterretning

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Både Kongressen og FBI gransker Trumps forbindelser til Russland

  2. VERDEN

    Eks-justisminister: – Flynn kunne utsettes for utpressing av Russland

  3. VERDEN

    Aktivistene på venstresiden presser på, men demokrater ønsker ikke å snakke om riksrett

  4. VERDEN

    Det tre måneder til mellomvalget i USA. Republikanske kandidater sliter med en uforutsigbar president.

  5. VERDEN

    Trump i ny twitter-tirade: Først sammenlignet han FBI med Nazi-Tyskland. Idag er det Russland

  6. VERDEN

    Amerikansk storavis: Trump-medarbeidere var i jevnlig kontakt med russisk etterretning i valgkampen