Kjempen som falt

– Var Helmut Kohl bare på rett plass til rett tid da Jernteppet falt? Uansett grep han sjansen, og ble den tyske gjenforenings far. Hadde han ikke snublet i affæren med ulovlige partifinanser, ville han fått sin sokkel, ikke bare et frimerke.

«Jeg ville Tysklands enhet» lyder tittelen på boken Helmut Kohl lot skrive for seg i 1996, og som skulle være en av byggesteinene i hans eget monument i historien. Høsten 1999 var dette nesten ferdig.

Bakgrunn: Tysklands tidligere statsminister Helmut Kohl er død

Han var den tyngste, høyeste, mektigste og mest selvbevisste vesttyske forbundskansler. Ingen hadde regjert lenger enn hans 16 år i embetet (1982-1998). Bare Willy Brandt, som lærte tyskerne – i øst og vest – å «våge mer demokrati» og Konrad Adenauer, som førte Forbundsrepublikken inn i det gode selskap av vestlige stater, kunne gjøre ham rangen stridig som den viktigste.

Favoritten Angela Merkel

Men da skandalen om de ulovlige bidragene han hadde mottatt til kristeligdemokratenes partikasse ballet på seg utover høsten 1999, styrtet Helmut Kohl, og partiet fratok ham æresformannskapet.

Det var hans egen politiske pike (han pleide å kalle henne sin «Mädchen»), CDUs nye generalsekretær Angela Merkel, som lot ham falle med et innlegg i Frankfurter Allgemeine Zeitung to dager før jul.

Hun slo fast at Kohls manøvreringer har skadet partiet: Mistanken om at CDUs politikk under Kohls ledelse hadde vært til salgs for beløp som aldri ble bokført. Kohl nektet å opplyse hvem pengegiverne var, og inntil denne dag har holdt sitt «æresord» om ikke å navngi bidragsyterne.

Men kjempen reiste seg igjen, i hvert fall nesten. I 2012 hedret den tyske stat Helmut Kohl for hans samlede innsats med et frimerke (55 eurocent). Forbundskansler Angela Merkel presenterte det personlig.

Kohl beholdt den sjeldne tittelen «Æresborger av Europa» fra 1998 til sin død.

Viljestyrke

Og det er som europapolitiker omverdenen minnes statsmannen Kohl. Tysklands gjenforening 3. oktober 1990 var – også – et resultat av hans viljestyrke og utenrikspolitiske manøvreringsdyktighet. I denne fasen av sin karrière gjorde han det meste riktig.

Han vant Mikhail Gorbatsjovs tillit, lot seg fotografere hånd i hånd med François Mitterrand ved krigsgraver fra to verdenskriger, og han parerte Margaret Thatchers inngrodde motvilje mot et samlet Tyskland.

«Aldri har jeg opplevd en så isnende atmosfære» som under EU-toppmøtet i Strasbourg i desember 1989, en måned etter Murens fall, fortalte han i boken om den tyske enhet.

Dette var Kohls kamp, og selvsagt hadde gjenforeningen en pris: Helmut Kohl gikk med på François Mitterrands betingelse, fellesvalutaen euro, som i denne sammenheng altså ble et politisk prosjekt. Egentlig hadde han villet gå mye lenger enn til en valutaunion. Et forenet Europa etter mønster av den tyske forbundsrepublikken var Kohls mål.

Eurokrisen

Etter flere års eurokrise ble Kohl anklaget for å ha skrevet under en traktat som kunne true landets fremtid. Slike påstander tente kampviljen igjen hos den aldrende statsmann, som de siste årene har deltatt lite i samfunnsdebatten.

I boulevardavisen Bild advarte han mot å snakke euroen ned og svekke Europa, for «fortidens onde ånder er ikke knekket, de kan komme tilbake igjen».

Her talte mannen som følte parolen «aldri mer krig» som en personlig drivkraft i europapolitikken. Helmut Kohl var født i Ludwigshafen ved Rhinen i 1930, og var akkurat for ung til å bli innkalt til Hitlers Wehrmacht. Men broren Walter var fallskjermjeger og falt ved fronten, 19 år gammel. Faren hadde vært soldat i 1. verdenskrig og fortalte om redslene ved fronten.

Kjempet seg opp og frem

Etter krigen kjempet Helmut Kohl seg opp og frem, med vilje til makt, i konkurranse med intellektuelt skarpere politikere. Han strebet ikke etter originalitet, men beveget seg i spor som andre hadde tråkket opp, ifølge biografen Hans-Peter Schwarz.

Men etter at det konservative CDU hadde tapt makten til sosialdemokratene og de liberale i 1969, så CDU-ledelsen potensial i den unge politikeren som nå ledet delstaten Rheinland-Pfalz.

Han ble sendt til den politiske fronten, mot Willy Brandt og Helmut Schmidt. Blant de allierte som tvilte på Kohls evner, var den buldrende bayreren Franz Josef Strauss i søsterpartiet CSU: «Han er helt ute av stand til å bli kansler, han mangler alt, både åndelige og politiske forutsetninger», siterer Schwarz.

Men det Strauss overså, var at Kohl var i ferd med å reformere det strengt katolsk-borgerlige CDU og gjort det til et moderne folkeparti. I 1982 måtte Helmut Schmidt legge inn årene, og Kohl tok plass, triumferende.

Personlige tragedier

De senere år har Kohls tilværelse vært overskygget av dystre hendelser i familien. Hustruen Hannelore begikk selvmord hjemme i Oggersheim i juni 2001, angivelig på grunn av en sykdom som gjorde at hun ikke kunne utholde dagslys. Hun hadde aldri interessert seg for politikk, som var ektemannens liv.

Det avslørte eldstesønnen Walter i en bok i 2011. Hans familie het egentlig CDU, og partiet interesserte ham mer enn oss barn. Da Helmut Kohl i 2008 giftet seg igjen, med sin 34 år yngre sekretær Maike Richter, fikk sønnene ikke vite annet enn det de kunne lese i Bild-Zeitung.

En topp-politiker har neglisjert familien. Det har skjedd før.

aw@ap.no