Nyhetsanalyse

Trump bruker USAs penger som et våpen. Hva skjer hvis han vinner krigen?

NEW YORK (Aftenposten): Trump liker ikke konvensjonell krig, men elsker å slåss med penger. Denne uken sto slaget om Mexico.

  • Christina Pletten
    Christina Pletten
    kommentator

Ingen nasjonal leder har smisket mer med president Donald Trump enn Japans statsminister Shinzo Abe.

Bare en drøy uke etter at Trump vant valget sto Abe på døren hans i New York med en gullfarget golfkølle. Siden har den japanske statslederen og resten av landet gjort alt de kan for å blidgjøre Trump. Under hans statsvisitt nylig fikk han dele ut et «presidenttrofé» til landets beste sumobryter og være «den aller første» som fikk møte den nye keiseren.

Og likevel: Trump har flere ganger truet med å innføre toll på japanske biler og bildeler. Han har også antydet at Japan burde betale dyrt for å ha amerikanske styrker stasjonert i landet.

Les også

Avtale mellom USA og Mexico stanser varslet toll

President Donald Trump presenterer The Presidents Cup til vinneren av en sumobrytekonkurranse i Tokyo nylig. Foto: Jonathan Ernst, Reuters/NTB scanpix

Den nådeløse bruken av USAs økonomiske muskler er blitt det fremste kjennemerket ved Trumps utenrikspolitikk. Han angriper uhemmet både venner og fiender, og han tøyer lovens rammer til det ytterste for å gjøre det.

Konsekvensene av denne strategien er alvorlige og omfattende, men har ennå ikke ført til børskollaps eller økonomisk nedtur i USA. Smellen kan fortsatt komme, og mange tror det er uunngåelig. Men dersom oppgangen fortsetter, betyr det at Trump flytter grenser og pløyer ny politisk mark for sine etterkommere? Blir økonomisk krig den nye normalen?

Slik bruker Trump penger som våpen

«Treff dem der det gjør vondest – i lommeboken» er et kjent amerikansk uttrykk. Med sin bakgrunn fra tøffe forhandlinger i New Yorks brutale og etisk tvilsomme eiendomsbransje er Trump vant til å bruke penger som våpen.

Som president har han utviklet en form for økonomisk krigføring som kan deles røft i fire:

  • Sanksjoner. Presidenten har innført politiske sanksjoner mot flere land USA mener truer verdensfreden eller bryter internasjonale lover og regler. Det inkluderer Nord-Korea, Iran, Venezuela og Russland. Målet med disse sanksjonene har vært å oppnå politiske endringer, for eksempel regimeskifte i Venezuela.
  • Toll. Trump har startet en rekke handelskriger for å rette opp i det han mener er urettferdige konkurranseforhold. Den første tollen presidenten innførte, var på solcellepaneler og vaskemaskiner. Sør-Korea klaget det inn til Verdens handelsorganisasjon.
    I fjor sommer innførte USA toll på stål og aluminium, som blant annet rammet Europa og India. Tyrkia har fått ekstra høy toll fordi landet devaluerte valutaen sin. EU har slått tilbake med toll på amerikanske varer som whisky, peanøttsmør og jeans.
    Trump har også kastet USA inn i en massiv handelskrig med Kina. Den fortsetter å eskalere og omfatter hundrevis av milliarder av dollar i varer.
    Presidenten vurderer dessuten å innføre toll på biler og bildeler fra en rekke land i løpet av høsten dersom forhandlinger ikke fører frem. I april la regjeringen frem forslag om å utvide tollen på EU-produkter til å omfatte vin, ost og en rekke andre varer. Presidenten har også vurdert andre straffetiltak mot Sør-Korea, Japan og til og med Australia.
  • Kutt i økonomisk støtte. Trump har fjernet store summer i økonomisk støtte til andre land. Tidligere i vår stanset han humanitær støtte til Guatemala, Honduras og El Salvador fordi de ikke gjorde nok for å stanse emigrantkaravaner. Trump har også trukket militære tilskudd til Pakistan fordi landet ikke gjorde nok for å bekjempe terror og ekstremisme. Og han har kuttet amerikansk støtte til de palestinske områdene via et FN-program.
  • Trusler og press. Trump bruker trusler om økonomisk straff for å oppnå andre mål knyttet til nasjonal sikkerhet og innvandring. Dette er den aller mest uvanlige bruken av penger som våpen. I januar truet han for eksempel med å «ødelegge» Tyrkia økonomisk dersom landet angrep kurderne. Denne uken truet han med toll på mexicanske varer dersom nabolandet ikke stagger strømmen av flyktninger. Natt til lørdag ble det klart at Mexico vil gå med på krav om å stoppe migranter, mot at USA avblåser tolltruslen. Men finansminister Steven Mnuchin understreket lørdag at Trump vil forbeholde seg retten til å innføre toll hvis ikke Mexico oppfyller sin del av avtalen.

USAs president Donald Trump tas imot av Kinas Xi Jinping i Beijing i 2017. Foto: Andy Wong, AP/NTB scanpix

Les også

Kineserne svarer på handelskrigen. På denne restauranten må amerikanere betale 25 prosent ekstra.

Les også

Europa og USA burde stått sammen mot Kina. Dessverre er veien dit lang. | Øystein K. Langberg

Les også

Analytikere: Trumps Mexico-tolltrussel undergraver USAs økonomi

Tyner nabolandet

Truslene mot Mexico vakte oppsikt og bekymring. Markeden ble nervøse, spesielt fordi den nye varianten av frihandelsavtalen med Mexico og Canada er klar til å ratifiseres. Tolltrusselen irriterte også Trumps partifeller i Kongressen. På sitt besøk i London sa Trump at det vil være «toskete» av dem å forsøke.

Tollen på 5 prosent skulle trådt i kraft allerede over helgen og omfatter alle importvarer, og kunne øke til 25 prosent i løpet av sommeren dersom Trump ikke fikk de resultatene han ønsket seg. En mexicansk delegasjon var i Washington for å forhandle denne uken, etter at Mexico allerede hadde begynt å slå ned på migranter fra landene i sør i håp om å blidgjøre presidenten. Sent fredag ble det klart at USA og Mexico var blitt enige om en avtale som avblåser tolltruslen.

Vogntog venter i kø for å slippe over grensen til USA ved Nuevo Laredo i Mexico. Foto: Daniel Becerril, Reuters/NTB scanpix

Trump flytter ofte rammene i forhandlinger – han har selv sagt at han liker å være uforutsigbar.

De viktigste motstemmene er dessuten nå borte fra Det hvite hus. Trumps nasjonale økonomiske rådgiver Gary Cohn sluttet da presidenten satte i gang handelskrigen mot Kina. Trump har derimot beholdt Peter Navarro, en svært kontroversiell økonom, som en sentral rådgiver innen handel. Trumps svigersønn Jared Kushner skal ha funnet Navarro på nettbutikken Amazon ved å søke etter bøker om Kina, ifølge Vanity Fair.

Krig på mange fronter

Trump-regjeringen kjemper altså nå en økonomisk krig på mange fronter. Presidentens sjefforhandler Robert Lighthizer skal ha protestert mot Mexico-tollen, men blitt overkjørt, ifølge Politico. I Kongressen tok noen republikanere til orde for å forsøke å begrense presidentens handlingsrom.

– Dersom presidenten gjennomfører alt han truer med, vil vi få økonomisk nedgang, advarte sjeføkonom Mark Zandi i ratingbyrået Moody's mandag.

Men Trump-tilhengerne mener presidenten er i gang med å skape en ny økonomisk verdensorden, der den sterkestes makt gjelder.

– Presidenten … har drevet disrupsjon i to år, og økonomien er like sterk, sa Trump-rådgiver Bryan Lanza til Politico.

– Økonomer vet ikke hvordan de skal tilpasse seg den nye Trump-virkeligheten.


Denne artikkelen ble oppdatert etter at det ble klart at Mexico og USA har inngått en avtale.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Mexico
  3. Toll
  4. Utenrikspolitikk
  5. USA
  6. Handelskrig

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Aftenposten mener: Trumps uforutsigbarhet skader også USA

  2. VERDEN

    Sist Trump var i Japan, koste han seg med sumobryting. Denne gangen kan det bli politisk gjørmebryting.

  3. KOMMENTAR

    Trump var den store Kina-refseren. Nå risikerer han å fremstå som veik.

  4. VERDEN

    Stabssjefen skapte full forvirring i helgen. Det er ikke første gang han er i hardt vær.

  5. VERDEN

    Trump vil øke tollen på varer fra Mexico – forsøker presse frem strengere grensekontroll

  6. VERDEN

    USA og Mexico enige etter trusler om toll