Demokratiet sliter i Polen. Fire eksempler fra 2020. Tre håp for 2021.
Land kan bli autoritære via statskupp. I dagens Europa skjer det skritt for skritt.
NYHETSANALYSE: Også i 2020 har Polen fått mye kritikk. De blir et mindre demokratisk land. Men hva betyr det? Hvorfor er menneskerettighetsorganisasjoner, EU og Norge så bekymret?
Av og til er endringene lette å se. Slik var det da Polens regjering byttet ut de ansatte i kringkastingen i 2015. Polsk TV ble en propagandakanal for Lov- og rettferdighetspartiet (PiS).
Men veien bort fra det liberale demokratiet er komplisert. Tusenvis av lovendringer og politiske handlinger setter kursen.
Her er fire eksempler på regjeringens politikk i 2020:
1. Angrep mot minoriteter
PiS kjører en kampanje mot LHBT-minoriteten, altså mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Angrepene har mange former:
- LHBT-frie soner: Fem regioner og over hundre kommuner har erklært seg som fri for «LHBT-ideologi». Ordet ideologi skal skjule at sårbare enkeltmennesker rammes.
- Hatefulle ord: President Duda sa i sommer at «LHBT-ideologi» er verre enn kommunismen. Erkebiskopen i Krakow snakker om «regnbuepesten».
- Forsvar for familieverdier: Et nytt departement for europeisk identitet er opprettet. Der skal kristne verdier forsvares. Et mål er å forby LHBT-ideologi, skriver Notes from Poland.
På regnbuekartet som viser hvordan LHBT-minoriteter har det, ligger Polen dårligst an i hele EU.
2. Kontroll over medier
Oljeselskapet Orlen kjøpte nylig Polska Press. Mediegruppen omfatter 20 regionaviser, 100 lokale ukeaviser og flere nettportaler.
PiS har lenge ønsket å nasjonalisere mediene. Polska Press var eid av et tysk selskap, skriver Reuters. Orlen er statseid.
I seg selv er handel med mediebedrifter normalt. Regulering av utenlandsk eierskap likeså. Likevel har kjøpet skapt uro. En mørk dag for pressefriheten, mener det polske journalistforbundet.
For hvorfor i all verden skal oljeselskapet brått drive med aviser? Sjefen for Orlen står PiS-lederen Jaroslaw Kaczynski nær. Frykten er at eierskapet utnyttes til partiets fordel.
Reportere uten grenser rangerer hvert år verdens pressefrihet. I 2015 lå Polen på 18. plass. I 2020 ligger de på 62. plass.
3. Abortloven strammes inn
22. oktober kom grunnlovsdomstolen med en avgjørelse som fikk landet til å koke. Abort ble i praksis forbudt.
Opposisjonen hevder at dommen ikke er gyldig. De påpeker at PiS har politisk kontroll over domstolen. Demonstrasjoner pågikk i ukevis.
Partiet ble tatt på sengen av de voldsomme reaksjonene, ifølge The Polish Politics Blog. Så langt har «løsningen» vært å ikke publisere dommen, i seg selv et slags lovbrudd. Dermed gjelder den gamle loven fortsatt.
4. Justisreformen
Justisreformen er den største skaden mot demokratiet i Polen. PiS har endret rettsvesenet. Domstolene underlegges politisk kontroll. De er ikke lenger uavhengige.
Nå fungerer ikke rettssystemet. Dommere aksepterer ikke hverandres dommer. En rettferdig rettssak kan ikke garanteres. Det skriver Małgorzata Szuleka fra Helsingforskomiteen på nettstedet Notes from Poland.
Justisreformen i Polen påvirker rettssystemet i hele Europa. 8. april ble Polen dømt av Domstolen i EU (ECJ) til å suspendere all disiplinær virksomhet i disiplinærkammeret i høyesterett. Kammeret har makt til å straffe dommere som kritiserer justisreformen.
ECJs begrunnelse viser alvoret: Kammerets virksomhet må stanse «for å unngå alvorlig og uopprettelig skade på EUs interesser».
Polen har ignorert dommen.
Nederland har stanset all utlevering av arrestanter til Polen. Også Norge har tatt konsekvensen av at rettsvesenet i Polen ikke lenger er uavhengig:
- I februar avsluttet den norske Domstoladministrasjonen et samarbeid med det polske justisdepartementet. Tilliten var borte.
- I oktober fikk en polsk statsborger asyl i Norge. Han ville ikke få en rettferdig rettssak i Polen, konkluderte Utlendingsnemnda.
2020 har vært et traurig år for demokratiet i Polen. 2021 kan bli mer av det samme. Men ingen vet hva fremtiden bringer.
Her er tre grunner til håp om kursendring:
1. Folk protesterer
Folket har valgt PiS-regjeringen to ganger. Men misnøyen øker. Det skyldes også myndighetens vaklende håndtering av pandemien. Også i Polen betyr folkemeningen noe. Hvis presset blir stort, påvirkes politikken.
Protestene mot abortlov-dommen var enorme. Mange unge var ute i gatene. PiS er spesielt bekymret for å miste de yngstes støtte.
Men det er ikke valg før i 2023. Mye kan være glemt til da.
2. EU tar grep
EU har tidligere brukt alle verktøyene i verktøykassen. Men glideflukten bort fra demokratiet har bare fortsatt.
Nå har EU snekret et nytt verktøy. Rettsstatsklausulen knytter EUs pengesekk opp mot demokratiske prinsipper. Hvis Polen ikke følger reglene, reduseres overføringene fra Brussel.
Om ordningen blir effektiv, får vi se i 2021. Uansett har EU vist ny vilje til å ta tak i problemene.
3. Regjeringen sliter
Regjeringen er en koalisjon av PiS og to små partier. I 2020 opplevde regjeringen to store kriser. Dersom et av partiene går ut, mister PiS flertallet i parlamentet. I ytterste konsekvens kan en ny regjeringskrise lede til nyvalg.
Etter den siste krisen i høst gikk PiS-leder Jaroslaw Kaczynski selv inn i regjeringen. Det tolkes som et svakhetstegn. Han må være mer til stede for å unngå splittelser.
To store problemer truer regjeringen:
- Intern maktkamp. Ikke bare mellom partiene, men også innad i PiS. For hvem skal etterfølge Kaczynski som partileder?
- Pandemiens virkninger. Velgerne har først og fremst stemt på PiS av økonomiske grunner. Partiet har innført barnetrygd. Folk har mer penger og rutte med og arbeidsledigheten er sunket. Men skadene etter pandemien kan bli store, med konkurser og arbeidsledighet. Dersom PiS ikke kan levere på sine økonomiske løfter, blir enkeltpolitikere mer opptatt av egne velgere og eget løp. Risikoen for regjeringskrise øker.
