Nyhetsanalyse

Dette håndtrykket er utvilsomt historisk. Spørsmålet er om det står for noe håndfast.

NYHETSANALYSE: Donald Trump tråkket over en grense. Denne gangen var den fysisk.

Donald Trump og Kim Jong-un møttes for tredje gang denne helgen. Foreløpig er det uklart om møtene vil føre til konkrete endringer. KCNA / Reuters / NTB scanpix

  • Kristoffer Rønneberg
    Utenriksjournalist

Hva er en grense?

Donald Trump har vist, både i ord og handling, at han gjerne anser grenser som noe abstrakt – noe som kan overskrides. Det er nøkkelen til hans suksess. Og kilden til mye av det som gjør ham kontroversiell.

«Vi kan ikke se den grense under vann!» utbrøt den russiske ubåtkapteinen i Harald Heide-Steens skikkelse i en av sine mest berømte sketsjer.

Sketsjen er morsom fordi den har en kime av sannhet. Grenser er jo ikke mer enn hva man er villig til å anerkjenne. Symboler for en forståelse noen på et tidspunkt er blitt enige om.

Les også

Ivanka Trump var svært synlig under G20-møtet og USAs besøk til Nord-Korea. Ikke alle lar seg imponere.

Lett å tråkke over

Skillelinjen mellom Nord- og Sør-Korea er en sånn grense. Skapt som en kunstig skillelinje for å sikre en våpenhvile i den blodige krigen på Korea-halvøya på 1950-tallet. Og så ble den bare stående.

Siden den gang har grensen ligget der som et arr som aldri gror – et symbol på en uløst konflikt mellom øst og vest, kapitalisme og kommunisme, demokrati og enevelde.

Stort sett er den fysisk umulig å trenge gjennom. Gjerder, landminer, piggtråd og bevæpnede vakter sørger for det. Men på grensens mest berømte punkt – i Panmunjom, inne i den demilitariserte sonen – er grensen redusert til en liten asfaltkant.

Et lite skritt for Trump, et stort steg for internasjonal politikk. Den amerikanske presidenten tok søndag steget inn i Nord-Korea og ble der i et minutt og fem sekunder. Kevin Lamarque/ Reuters/NTB scanpix

Lett å tråkke over. Og det var akkurat det Donald Trump gjorde på søndag. To skritt, og det var det.

Det var som om han ikke kunne se den grense.

Gledestrålende Kim

På den andre siden ventet Kim Jong-un, lederen i verdens mest isolerte diktatur. En mann som har beordret drap på sine egne familiemedlemmer og som holder titusenvis fanget i politiske straffeleirer.

– Nå kan vi møtes når som helst. Det er signalet jeg tror dette møtet vil sende, sa en symbolbevisst Kim gledestrålende etter at han hadde tatt den amerikanske presidenten i hånden.

Håndtrykket vil ende opp i historiebøkene. Ingen sittende president har vært i Nord-Korea før.

Les også

Historisk Nord-Korea-møte: Paven har troen, men mange er skeptiske

Store smil, lite substans

Spørsmålet er hva han oppnår med det. Håndtrykket vil havne i historiebøkene, men vil det ende opp i noe mer? Noe håndfast?

Foreløpig er det lite som tyder på at USA og Nord-Korea er noe nærmere hverandre enn de var for et år siden. Toppmøtet i Singapore i juni 2018 minnet litt om søndagens gjensyn på grensen – store smil, optimistiske visjoner, lite substans.

Trump og Kim møttes for første gang i Singapore i juni 2018. Kevin Lim / The Straits Times / Reuters / NTB scanpix

Det er ikke kommet noe konkret ut av samtalene ennå. Men Trump og Kim har i hvert fall tilsynelatende kommet seg forbi nedturen etter toppmøtet i Vietnam i februar, som endte i fiasko.

This is exactly where we were fifteen months ago. Just saying. https://t.co/YRRmySU3sq

Nå er det opp til diplomatene og byråkratene å ta prosessen videre for å se om det er mulig å overtale Kim til å begynne å ruste ned atomvåpenarsenalet sitt. Spørsmålet er om Trump er villig til å gå lenger enn det symbolske.

Plantet et tre

Symboler er viktige i internasjonal politikk. De tar en abstrakt prosess og gjør den håndfast. Symboler kan være vennlige – kineserne låner for eksempel ut pandabjørner til gode handelspartnere for å befeste det gode forholdet.

Symboler kan også være mildt truende – som da russiske soldater plantet flagget sitt på havbunnen under Nordpolen i 2007.

Trump er ikke fremmed for å bruke symbolenes kraft. I april 2018 stilte han opp på plenen foran Det hvite hus sammen med Emmanuel Macron, den franske presidenten, for å plante et ungt eiketre. Treet skulle illustrere vennskapet mellom Frankrike og USA.

Donald Trump og Emmanuel Macron plantet et eiketre utenfor Det hvite hus 23. april 2018. Førstedamene Melania Trump og Brigitte Macron observerte. Reuters / NTB scanpix

Da han traff Kim på søndag, hadde han ikke med seg noe eiketre. Symbolikken lå i stedet i håndtrykket – i det unike ved situasjonen.

Kan tolkes som anerkjennelse av atommakten

USAs 45. president har vist at han er en mester i å skape slike øyeblikk. Som tidligere realitykonge har han lært mye om hvordan han skal sikre – og holde på – folks oppmerksomhet.

Men symboler kan alltid tolkes. Ved å posere med Kim sender Trump et signal mange tolker i retning av at USA nå anerkjenner Nord-Korea som atommakt.

Andre tolker det som en stilltiende støtte til andre autoritære ledere – et signal om at amerikanerne ikke er så opptatt av dette med menneskerettigheter.

Uten et gjennombrudd i forhandlingene med Nord-Korea i månedene som kommer, vil grensetreffet på søndag bli stående som en tom – dog spektakulær – gest.

Men det er tross alt bedre enn det som skjedde med vennskapstreet Trump plantet sammen med Macron.

Nylig kunne nemlig franske medier melde at eiketreet visnet hen og døde.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Nord-Korea
  2. Kim Jong-un
  3. Donald Trump
  4. Diplomati

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trump møter Kim Jong-un

  2. VERDEN

    Macron anklager Tyrkia for å bruke IS-krigere i kampen mot kurdere i Syria

  3. VERDEN

    Kan det bli et toppmøte mellom Iran- og USA-lederne? Dette sier fagfolkene.

  4. VERDEN

    Historisk Nord-Korea-møte: Paven har troen, men mange er skeptiske

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Utenrikspolitikk etter innfallsmetoden

  6. VERDEN

    Dronningen inviterer til NATOs 70-årsdag. Men ingen gleder seg til feiringen.