Ungarn mister 2,3 milliarder norske kroner. Hvem får svi?

BUDAPEST (Aftenposten): Norge er vant til å forhandle om EØS-midlene etter demokratiske prinsipper. Men Ungarn har egne spilleregler.

I årevis har giverlandene Norge, Island og Liechtenstein forhandlet med Ungarn. Denne uken gikk den aller, aller siste fristen ut. Ingen enighet oppnådd.

Ungarn mister dermed 2,3 milliarder norske kroner. Pengene skulle blant annet gått til næringsliv, miljøtiltak og kultur. En brøkdel, 100 millioner kroner, var tiltenkt uavhengige organisasjoner, altså sivilsamfunnet. Her ligger konflikten.

Støtte til minoriteter. Demokratiforståelse. Menneskerettigheter. Likestilling. Dette er verdier Norge setter høyt. For statsminister Viktor Orbán og hans regjering står de lavt i kurs.

Derfor ble det brudd

Forhandlingene Norge fører med mottagerland er basert på et sett demokratiske spilleregler. Men Viktor Orbáns regjering er på en annen planet. De har ingen omsorg for sivilsamfunn eller opposisjon, de betrakter dem som fiender av staten.

At det kom til brudd, er ikke overraskende. Rent formelt ligger følgende bak:

• I hver fireårsperiode EØS-midlene gjelder for, utnevnes en lokal fondsoperatør. Midlene til sivilsamfunnet skal administreres uavhengig av regjeringen.
• Da Norge frøs EØS-midlene til Ungarn i 2014, skyldtes det at Ungarn ville styre disse pengene fra Statsministerens kontor.
• Forhandlingene for neste periode startet i 2016. Først like før jul i fjor underskrev de to landene avtalen. I avtalen sto at dersom enighet om fondsoperatør ikke ble oppnådd på syv måneder, ville alle EØS-midlene falle bort. Fristen var denne uken.

Norge støttet en gruppe organisasjoner som inkluderer den tidligere fondsoperatøren Ökotars. Gruppen fikk med stor margin høyest score på de formelle kriteriene, opplyser en kilde som kjenner prosessen til Aftenposten.

For Ungarns regjering er Ökotars en rød klut. I 2014, da organisasjonen var fondsoperatør, ble de utsatt for politirazzia. Også hjemmet til lederen, Veronika Mora, ble ransaket. Razziaen var del av en offisiell granskning. Den ble satt i verk fordi regjeringen ikke likte at EØS-midlene gikk til grupper som protesterte mot regjeringen.

Man ble altså ikke enige om fondsoperatør for sivilsamfunn. Dermed rammes alle EØS-midlene.

Hva betyr det for sivilsamfunnet?

Selv har jeg fulgt utviklingen i hele statsminister Viktor Orbáns regjeringsperiode, altså siden 2010. Akkurat nå er jeg i Budapest for å skrive om situasjonen for LHBT-minoriteten.

År for år styrer Viktor Orbán landet lenger bort fra demokratiet. I tidsskriftet Foreign Policy kalles Orbán rett og slett en «korrupt bølle». Nederlands statsminister Mark Rutte har tatt til orde for at Ungarn bør kastes ut av EU.

Orbán har bygget opp et sentralisert system. Hans slekt og venner tjener store penger, slik blant annet en artikkel i Euractiv viser. Sårbare grupper utsettes for politiske kampanjer. Først var det romfolket, så fulgte migrantene. Nå er det altså LHBT-personer som får smake pisken.

Sivilsamfunnet i Ungarn trenger virkelig både økonomisk og moralsk støtte. Noen akutt skade er dette likevel ikke. De har allerede måttet klare seg uten norske midler siden 2017.

Mange har tilpasset seg etter beste evne og funnet lokale donorer. Det har dessuten vært en påkjenning for organisasjoner å motta utenlandsk pengestøtte. Orbán-regjeringens mistenkeliggjorde dem som utenlandske agenter. Mottagere måtte erklære seg som «utenlandskstøttede organisasjoner».

Den loven ble i vår erstattet av en ny lov. Alle uavhengige organisasjoner av en viss størrelse vil få sin økonomi gransket av staten. Akkurat hva dette innebærer, vet man ikke.

Presset øker

Kanskje er det mest påfallende at bruddet ikke kom før. Bare de mest optimistiske kunne trodd at forhandlingene ville føre frem i det hele tatt.

Hvor mange årsverk og kroner bør gå med til å gi penger til land som ikke aksepterer premissene? Spørsmålet stilles også på innsiden av Utenriksdepartementet.

– Regjeringens mål er å sulte, knuse og kvele uavhengige organisasjoner, sa leder for Ökotars, Veronika Mora, til Aftenposten for tre år siden.

Lest i det lyset kan bruddet tolkes som en seier for Viktor Orbán. Men den reelle seieren ville kommet dersom Norge lot ungarerne få styre midlene til sivilsamfunnet selv.

Opposisjonelle sier at det eneste språket Viktor Orbán forstår, er penger. Nå ser det ut til at EU øker presset mot Ungarn. Der handler det om helt andre summer enn EØS-midlene. Men begrunnelsen er den samme: et ønske om å forsvare demokratiske prinsipper.