Nyhetsanalyse

EU nekter å forhandle med «pistol mot tinningen». Men Tyrkias president har gode kort på hånden.

BRUSSEL (Aftenposten): EU nekter å la seg bruke i et spill om migranter. Men når Tyrkias president i ettermiddag inntar Brussel, kan de likevel bli presset til å gi etter.

EU mener Tyrkias president Recep Erdogan driver utpressing. – Vi lar oss ikke presse til å inngå en avtale med Tyrkia med en pistol mot tinningen, sier Nederlands utenriksminister Stef Blok.
  • Eirin Hurum
    Eirin Hurum
    Europa-korrespondent

NYHETSANALYSE: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ankom mandag ettermiddag Brussel for å diskutere situasjonen ved grensen til Hellas med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og EU-president Charles Michel.

Før det møtte han Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Erdogan ønsker mer hjelp til å håndtere krisen i Idlib i Nord-Syria. Dernest ønsker Erdogan å reforhandle avtalen mellom EU og Tyrkia om håndtering av flyktninger og migranter.

Før møtet med EUs toppledelse hadde Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg også bedt om et møte med Erdogan.

Lar oss ikke presse med pistol

– Det er godt mulig vil kan komme frem til noen løsninger, men vi lar oss ikke presse til å inngå en avtale med Tyrkia med en pistol mot tinningen, sier Nederlands utenriksminister Stef Blok.

Fredag var EUs utenriksministre samlet til krisemøte i Zagreb. Det var dagen etter EUs toppledelse besøke de gresk-tyrkiske grenseområdene som nå er blitt selve «flashpointet» for krisen som har oppstått mellom Tyrkia og EU.

Les også

Etter fem års migrantkrise er grekerne på Lesbos lei. – Nå får noen andre overta.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, fløy over det kaotiske grenseområdet mellom Tyrkia og Hellas torsdag ettermiddag. Hun hadde også møter med greske myndigheter på bakken.

EU føler at Erdogan driver utpressing, med migrantene som en kynisk brikke i spillet. Det gir EU en unnskyldning for å trenere en ny avtale. Men ikke alle EU-land er enig i en slik strategi.

Som vanlig er Tysklands Angela Merkel mest vennligsinnet innstilt til å åpne pengesekken. Hun mener EU må bevilge nye milliarder for å dempe krisen.

Det er blant annet diskutert å finne en ny milliard fra EUs nåværende budsjett. Men mange EU-land stiller seg skeptiske. EU har bidratt med seks milliarder euro siden avtalen ble inngått i 2016.

En tynnslitt avtale

I 2016 ble partene enige om en avtale der EU skulle betale milliarder av euro til Tyrkia i bytte mot at tyrkiske myndigheter hindret flyktningene og migrantene i å ta seg til Europa.

For det første går denne avtalen ut i 2021. For det andre er pengene i ferd med å renne ut. Og for det tredje krangler EU om hvor pengene skal tas fra.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen ble tatt imot av Hellas statsminister Kyriakos Mitsotakis da hun landet på grensen mellom Tyrkia og Hellas torsdag.
Les også

I 2015 ble migrantene ønsket velkommen til Europa. Nå vil de møte piggtråd, grensegjerder og interneringsleirer.

Derfor mener Erdogan at EU har sviktet:

  • Erdogan mener byrdefordelingen mellom Tyrkia og EU er urettferdig, med tanke på at Tyrkia for tiden huser over 4 millioner flyktninger og andre migranter, de fleste av dem fra Syria.
  • Tyrkia mener også at EU har forsømt sine forpliktelser under 2016-avtalen, blant annet om å ta imot flere syriske flyktninger. For hver migrant Tyrkia sørget for forble i landet, skulle EU ta imot en syrisk flyktning.
  • Tyrkia mener EU holder igjen penger og forsinker utbetalingene. Tyrkia er også misfornøyd med at EU-penger er distribuert direkte til hjelpeorganisasjoner og direkte til prosjekter, fremfor å havne i myndighetenes hender og under deres kontroll.
Tyrkias president er rasende og mener EU bevisst har trenert avtalen de to partene inngikk i 2016. Mandag er han i Brussel i håp om å få både krigshjelp i Syria og penger til å håndtere migrantstrømmen.

Derfor mener hjelpeorganisasjoner at EU har sviktet:

Det samme skriver Financial Times i en leder: «Etter migrantkrisen og eurokrisen stilnet stormen. Solen begynte igjen å skinne og alle glemte at de skulle ha fikset taket».

  • Dagens asylsystem, kalt Dublin-forordningen, sier at migrantene kun kan søke asyl i det første landet de ankommer. Denne ordningen har lagt en tung bør på landene som utgjør EUs yttergrense på sørflanken av Europa: Italia, Hellas og Spania.
  • Et forsøk på å en stable på beina en helt ny avtale om omfordeling av migrantene har også strandet. EU skulle gjennom et system med bindene kvoter sørge for en mer rettferdig fordeling av migranter mellom EU-landene. Men det nektet blant annet de østeuropeiske landene, Polen, Ungarn og Tsjekkia å delta i.

– Urimelig å gi Tyrkia skylden

På en pressekonferanse etter møtet med Nato-sjef Stoltenberg kom Tyrkias president kommer med skarp kritikk mot dem som gir Tyrkia skylden for den økte tilstrømmingen av folk som forsøker å krysse grensen mot EU ulovlig, ifølge NTB.

Kritikken fra Recep Tayyip Erdogan var tydelig rettet mot Hellas, selv om han ikke nevnte nabolandet i EU ved navn.

– Det er hinsides enhver fornuft når en nabo og alliert peker på Tyrkia som den som har skylden for en bølge av uregelmessig innvandring, sa Erdogan.

– Jeg vil ikke la landet utnytte situasjonen eller EU for å oppnå urettmessige fordeler, la Erdogan til.

Deltar i krigen

Den tyrkiske presidenten snakket om den tilspissede konflikten i Syria og minnet om at Tyrkia er det Nato-landet som er mest berørt av situasjonen i landet.

– Krisen i Syria er en trussel mot hele regionen og en trussel mot Europas sikkerhet. Grensen mot Syria er også Natos yttergrense i sørøst, sa Erdogan.

Han sa at innsatsen i området må styrkes og at Tyrkia forventer solidaritet og konkret støtte fra sine Nato-allierte.

Bekymret Stoltenberg

På pressekonferansen forsikret Stoltenberg Erdogan om at Tyrkia er en viktig alliert og at Nato vil fortsette å støtte landet.

– Det inkluderer missilforsvarssystemer. Nato er også til stede med luft- og sjøstyrker, noe som viser vår støtte til Tyrkias sikkerhet, sa Stoltenberg.

Han erkjente at en tung byrde er lagt på Tyrkia, som blant annet huser i underkant av 4 millioner syriske flyktninger. Samtidig sa han at Tyrkia må bidra til å finne en langsiktig løsning.

– Jeg er bekymret for det jeg ser på grensen mot Hellas. Flyktningsituasjonen er en felles utfordring, som krever en felles løsning. Derfor ønsker jeg dialogen mellom Tyrkia og EU velkommen, sa Stoltenberg ifølge NTB.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. EU
  3. Hellas
  4. Asylpolitikk