Er dette det nye superparet Churchill og Roosevelt? Eller har Boris Johnson blitt stormannsgal?

BRUSSEL (Aftenposten): G7-møtene trenger sårt å bli noe mer enn en prateklubb. Men å sammenligne seg med Churchill og Roosevelt er kanskje å dra det litt langt?

Da Boris Johnson og Joe Biden møttes til bilaterale møter, trakk Johnsons paralleller til «The Great men of History»: Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt.

NYHETSANALYSE:

Det er ikke første gang Boris Johnson snakker varmt om sine store helt, Winston Churchill. Som han også har skrevet bok om. Men å sammenligne seg med ham?

«For 80 år siden sto Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt sammen og lovet en bedre fremtid. I dag gjorde Joe Biden og jeg det samme».

Denne twittermeldingen kom fra Boris Johnson fredag. Med et vakkert bilde og en videosnutt av Boris Johnson på stranden utenfor St. Ives i Cornwall.

Det er her Storbritannias statsminister er vertskap helgens for G7-møte. Dette er også Storbritannias svar om den franske rivieraen, men uten sol.

Det er også her verdens ledende demokratier i helgen skal forsøke å gi å gi et nytt og mer politisk potent liv til det som i altfor mange år har gått under navnet «rikmannsklubb» eller «prateklubb».

Møtet er også Boris Johnsons første sjanse til å vise verden at han ikke er noen lettvekter på den internasjonale scenen. Og at Global Britain er mer enn et fancy slagord.

Men viktigere: Han må klare å gi G7 ny relevans og gjenopplive ideen om at vesten kan levere på et globalt lederskap. Og motbevise Kinas propaganda, om at vesten er i ferd med å utspille sin rolle som økonomisk og militær overlegen.

«Dette G7-møtet er vestens siste sjanse til å vise at de kan lede», skriver kommentar Gideon Rachman i Financial Times -temmelig dystert.

G7-møtene har ofte blitt kritisert for å være mer opptatt av å avfotografere lederne i vakre omgivelser enn å formulere potent politisk innhold.

Johnson på speed

Det startet i alle fall offensivt.

Med at Boris Johnson erklærte at han og Joe Biden ville lage «et nytt atlantisk charter».

«The first Atlantic Charter» ble undertegnet av Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt i 1941. Det la runnlaget for gjenreisningen etter 2. verdenskrig og opprettelsen av både Nato, WTO og FN.

– Det nye charteret skal stake ut en ny visjon for et globalt samarbeid i det 21. århundre. Verden er et helt annet sted i dag, men verdiene vi deler er de samme, sa Johnson.

Nå handler det om å gjenreise landene etter covid-19, forsvare demokratiene, stoppe klimaendringene og styrke den kollektive sikkerheten, la han til.

Rikmannsklubb med stadig mindre muskler

Men om G7 skal være dette verktøyet forble uklart. G7 ble opprettet på 70-tallet og besto da av USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan og Canada.

Dette er den nye hilsemåten, og ikke en form for å vise muskler. Men Boris Johnson og Frankrikes president, Emmanuel Macron viste også uenighet under toppmøtet.

Etter den kalde krigen ble Russland invitert inn og klubben ble til G-8. Men etter at Russland annekterte Krim i 2014, ble landet ekskludert igjen.

På 70-tallet sto gruppen for nærmere 80 prosent av verdens BNP. Nå er denne økonomiske kraften halvert -til 40 prosent av verdens BNP.

Og da finanskrisen rammet i 2010, hadde de åtte ikke økonomiske muskler til å håndtere krisen -og G20 ble opprettet.

Et demokratisk fyrtårn

Men i mangel på økonomisk slagkraft, forsøker G7 nå å fremstå som en demokratisk fyrtårn i en verden med stadig sterkere autoritære krefter. Les Russland og Kina.

Det er derfor heller ikke tilfeldig at G7-landene denne helgen hadde invitert «noen spesielle gjester: India, Australia, Sør-Korea og Sør-Afrika. Demokratiske land i regioner hvor autoritære regimer popper opp på alle kanter.

Et verdibasert lederskap, kaller EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, det G7-landene nå forsøker å få til. Her med Joe Biden og Emmanuel Macron.

Så gjenstår det å se om årets G7-møte kan bli noe annet enn et hyggelige vorspiel til storpolitikken som skal meislet ut på Nato-toppmøtet og deretter toppmøtet mellom Russland og USA i Genève neste uke.

Men G7 gjør nå et seriøst forsøk på et tydelig verdibasert lederskap.

  • Fredag ble G7-landene er enige om å utvide den globale kapasiteten for vaksineproduksjon og eksportere 1 milliard doser til hele verden.
  • Lørdag forpliktet G7-lederne seg til en ny plan om å slå ned fremtidige pandemier innen de første 100 dagene.
  • Søndag står klima på agendaen. Der er det ventet at G7-landene vil gi oppspillet til FNs s store klimakonferansen britene skal være vertskap for Glasgow i november, GOP26.
  • Og allerede før helgens møte var G7-landenes finansministre blitt enige om en rammeavtale for å skattlegge de store internett-gigantene i verden. Et gjennombrudd for denne årelange striden.

G7 gjør et seriøst forsøk på å få multilateralisme og verdidrevent samarbeid til å funke. Og satt opp mot alternativet, er det kanskje lettere å selge.

For når Beijing og Moskva nå ønsker seg tilbake til forrige århundrets stormaktshegemonier og supermakt-tenkning, kan alternativet likevel fremstå som mer attraktivt. For flere enn G7-landene.