Nyhetsanalyse

Nå gir vi full gass med bremsene på. Det fungerer ikke lenge.

NEW YORK (Aftenposten): Land etter land legger frem store krisepakker og kutter kraftig i rentene. Likevel stuper børsene i panikk.

Akkurat som Norge stenges USA gradvis ned som følge av koronaviruset. Økonomien er i ferd med å gå på en kraftig smell, tror eksperter. John Minchillo, AP/NTB scanpix

  • Øystein Kløvstad Langberg
    USA-korrespondent

NYHETSANALYSE: – Å skru av en økonomi er ikke som å skru av en lyspære. Det er mer som å skru av en atomreaktor, skriver professor John Cochrane ved Stanford i boken Economics in the Time of COVID-19.

Land over hele verden har de samme debattene og de samme utfordringene. Skolene stenger, smittetallene stiger, og butikkene er tomme for de merkeligste ting. Fra Brooklyn til Bærum er folk åpenbart livredde for å slippe opp for doruller.

I New York kom avgjørelsen om å stenge skolene søndag ettermiddag. Broadway har vært ute av drift i en uke. Det samme har de store turistattraksjonene. Serveringssteder får kun selge takeaway.

Nedturen skjer nå

Koronaviruset vil få store følger, både helsemessig og økonomisk. Bookingtjenesten OpenTable publiserer daglige data over utviklingen i restaurantbesøk sammenlignet med samme dag i fjor. Mandag lå besøkstallene hos amerikanske restauranter 56 prosent under fjoråret. I New York, en by som er blitt hardt rammet av viruset, var fallet på hele 77 prosent.

Dataene dekker kun bookinger gjort via OpenTable, men mens vi venter på vanlige økonomiske indikatorer som arbeidsledighet og bruttonasjonalprodukt, gir de en indikasjon på hvilken vei dette bærer.

Ferske prognoser fra store banker og analysebyråer tyder på at verdensøkonomien vil krympe i første halvdel av 2020. Det har den ikke gjort siden finanskrisen.

Les også

5. mars begynte varslene om koronasmittede skiturister å renne inn. Det tok ti dager før Østerrike stengte skiheisene.

Sentralbankenes våpen

Heldigvis har økonomene en rekke våpen de kan ta i bruk når de vil ha fart på økonomien. Nå rulles de ut i høyt tempo.

Sentralbankene i Norge, Storbritannia, USA og mange andre land har allerede kuttet rentene. Styringsrenten i USA ble brått satt ned med ett prosentpoeng i helgen. Nå er renten nede på samme nivå som under finanskrisen. I praksis betyr det at sentralbanken trykker klampen i bånn.

Rentekuttene kommer i tillegg til andre pengepolitiske tiltak. Alle har samme mål: Å holde liv i økonomien og finanssystemet gjennom koronautbruddet.

Marvin Halleraker

Tiltakene har imidlertid ikke beroliget markedene. Mandag falt de kraftig til tross for pakken fra sentralbanken.Da børsen stengte onsdag ettermiddag amerikansk tid lå S&P500-indeksen 29 prosent under toppnivået fra februar.

De fleste støtter tiltakene, men markedsreaksjonen viser at det ikke er nok til å stagge frykten. Antagelig er det kun begrenset hva sentralbanker kan oppnå i en krise som dette.

– Å bruke pengepolitikk til å svare på koronaviruset er litt som å bruke en hammer til å skru ut en skrue. Men hvis det er det eneste redskapet du har, så bruker du det, skriver økonomispaltist Justin Lahart i The Wall Street Journal.

USAs president Donald Trump forsøker å komme på offensiven etter å ha fått mye kritikk i den første fasen av koronautbruddet, blant annet for manglende testing. Alex Brandon, AP/NTB scanpix

Redningen er å skade økonomien

Myndighetene har riktignok et annet redskap: De kan øke den offentlige pengebruken eller kutte i skattene. Dessverre er heller ikke det så effektivt mot korona.

Pandemien skiller seg fra mer tradisjonelle økonomiske kriser på flere måter. Blant annet skaper den betydelige forstyrrelser i tilbudet av varer og tjenester. Det betyr at bilen eller TV-en du hadde tenkt å kjøpe, kanskje er utilgjengelig fordi fabrikken som lager dem, er stengt. Å gi folk bedre råd gjennom et rentekutt eller økte overføringer løser lite da.

Dessuten er det å stimulere til økt økonomisk aktivitet og det å få has på problemet, i stor grad motstridende mål i denne krisen. Som Peter Goodman i New York Times formulerer det: «Du kommer ikke unna at den eneste måten å begrense smittespredningen på, er å gjøre skade på økonomien».

Myndighetene ber folk om å holde seg hjemme. I Norge risikerer de som ikke overholder reglene, saftige bøter. Det trekkes med andre ord kraftig i bremsen. Samtidig gjøres det iherdige forsøk på å holde hjulene i gang. Det er ingen bærekraftig situasjon over tid.

Les også

NTNU skapte kontrovers med Facebook-post om USA, gjorde om på den etter kritikk

Skreddersydde krisepakker

Det betyr ikke at det som gjøres er forgjeves. I løpet av de siste ukene har myndigheter verden over kommet opp med redningspakker som er forsøkt skreddersydd for epidemier. Her er tre observasjoner:

1) Det finnes kinderegg. Pengebruk på helsesystemet er med på å holde aktiviteten oppe samtidig som den redder liv og gjør at krisen går fortere over. Professor ved London School of Economics, Ricardo Reis, mener det «ikke bør legges noen begrensninger på å bruke penger på respiratorer, intensiv-sengeplasser og rekruttering av helsepersonell».

2) For det andre vil mange bedrifter i de mest koronautsatte bransjene ha behov for kunstig åndedrett for å komme seg gjennom krisen. Å la bedrifter som i normale tider er lønnsomme gå til grunne, kan gjøre nedturen dypere og lengre.

3) Enkeltpersoner vil også trenge hjelp. Myndighetene i mange land har derfor utvidet velferdsordninger for folk som mister jobben, blir syke eller blir permittert. Donald Trumps forslag om et skattekutt møtte motbør, blant annet fordi det kun hjelper dem som er i jobb. Flere politikere og akademikere mente at det var bedre å gi alle innbyggerne en kontantoverføring på rundt 1000 dollar. Nå går også Trump inn for dette.

Målet er ikke hovedsakelig å stimulere økonomien, men å gi innbyggerne en forsikring, ifølge Harvard-professor Nicholas Gregory Mankiw.

– Vi må hjelpe folk gjennom en periode da det for endel yrkesgrupper er umulig å jobbe. Og så må vi forhindre at folk som har symptomer, må forlate hjemmene sine fordi de trenger penger, sier han til nettstedet Axios.

Bedre til høsten?

Rentekutt og tradisjonelle offentlige krisetiltak, som infrastrukturinvesteringer, har ikke utspilt sin rolle. De kan bli sentrale den dagen «atomreaktoren» skal startes opp igjen.

Ingen vet når det vil skje. Banker som Goldman Sachs og JP Morgan tror den økonomiske veksten vil ta seg opp allerede til høsten, men det er uvanlig sterk usikkerhet om estimatene.

Epidemi-økonomi er en relativt ny disiplin. Vi må finne ut av den mens vi går.

Følg USA-korrespondenten på Instagram (@oysteinlangberg) og Facebook for oppdateringer fra presidentvalgåret 2020.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Massetesting skal hindre ny nedstenging. De største byene mangler planer for å få det til.

  3. KOMMENTAR

    Det er et nederlag at folk med lav utdannelse ikke føler seg hjemme i det norske tillitssamfunnet

  4. VERDEN

    Plutselig er det smitteutbrudd der viruset nærmest var borte. Dette kan vi lære av utbruddene.

  5. DEBATT

    Kommunene var bedre forberedt på koronaen enn næringslivet

  6. ØKONOMI

    Stor skuffelse i Värmland etter norsk innstramming