Nyhetsanalyse

Tyskland tapte krigen, men vant fremtiden. Hvor dypt stikker oppgjøret med nazitiden?

NYHETSANALYSE: Våren 1945 lette foreldreløse barn etter mat i ruinene av Berlin. I dag markeres nederlaget som en befrielse.

Riksdagsbygningen og 70 prosent av Berlin lå i grus da nazistene endelig kapitulerte. Bildet er fra 7. mai 1945. Foto: HENRY GRIFFIN, AP / NTB scanpix

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Nazi-Tyskland kjempet til siste slutt. Unger ble rekruttert som soldater, slaget om Berlin ble den siste store kampen i Europa, og diktatoren Adolf Hitler tok livet av seg før de endelig kapitulerte.

Tyskerne følte nok en lettelse over at krigen og bombingen var over, men samtidig var frykten for fremtiden stor. Hva kommer nå?

I dag sitter vi med svaret: en kontinuerlig opptur til de i dag er Europas ubestridte stormakt, den største økonomien, det mektigste landet i EU og høyt respektert for hvordan de har håndtert ansvaret for holocaust og krigen som la kontinentet i ruiner.

  • Les mer: Tysklands vei fra null til nå

God idé, dårlig gjennomført

De fleste historikere er enige om at naziregimet var støttet av et flertall av tyskerne helt til krigens slutt. En meningsmåling utført av det amerikanske militæret i 1948 viser at et flertall fortsatt mente at nazismen var en god idé, bare dårlig gjennomført.

Men senere har tyskerne tatt et kraftfullt oppgjør med egen fortid, først under press fra de allierte, deretter for egen maskin. Å være verdensmester i det tyskerne selv kaller «Vergangenheitsbewältigung», å forvalte og ta oppgjør med fortiden, er blitt en del av den nasjonale identiteten.

Det gigantiske holocaustminnesmerket i sentrum av den tyske hovedstaden skal hjelpe tyskerne med aldri å glemme. I bakgrunnen skimtes parlamentet. Foto: FABRIZIO BENSCH, REUTERS / NTB scanpix

«Forbundsrepublikkens største løgn»

Landets ledere holder intense taler om krig og ansvar ved markeringer som nå i mai. Minnesmerker over holocaust og krigens grusomheter er plassert i sentrum av hovedstaden Berlin, tett på parlamentet. Det er også et symbol på hvor høyt oppgjøret med fortiden har vært prioritert.

Men ikke alle er enige i at oppgjøret har vært en suksess. I en ny bok mener statsviteren Samuel Salzborn at det heller er snakk om «Forbundsrepublikkens største løgn», skriver Der Tagesspiegel.

Begrunnelsen er at kløften mellom det offentlige og det private er enorm. For selv om stat og myndigheter opptrer forbilledlig, er dette offentlige ritualer som ikke gjenspeiler seg hos folk flest. Privat er oppgjøret med nazismen langt mindre imponerende.

Gjør unntak for egen slekt

En undersøkelse fra Universitetet i Bielefeld i fjor viste at 36 prosent av tyskerne svarte at nettopp deres slektninger selv hadde vært ofre for nazistene. Hele 29 prosent mente at deres forfedre hjalp dem som var forfulgt av nazistene.

I virkeligheten var det bare sørgelige 0,3 prosent av tyskerne som på noen måte hjalp nazismens ofre.

Resultatet fra Bielefeld bekreftes i en helt fersk undersøkelse ukeavisen Die Zeit har fått gjennomført. Her svarer 30 prosent at deres egne forfedre var antinazister. Dette står ikke i noe forhold til historiske realiteter, skriver journalisten Christian Staas.

Bare 3 prosent svarer at deres forfedre var støttespillere for nazistene, og 21 prosent svarer at de var medløpere.

Bildet der en soldat fra Den røde armé fester sovjetflagget på den tyske riksdagsbygningen, er ikonisk. Når tyskerne i dag markerer sin «Befrielsens dag», er det ofte med bilder av jublende sovjetiske soldater. Foto: FABRIZIO BENSCH, REUTERS/NTB scanpix

Nederlag og befrielse

I de første tiårene etter krigen ble freden i mai 1945 omtalt som kapitulasjon eller nederlag. Etter en berømt tale av president Richard von Weizsäcker ved 40-årsmarkeringen i 1985 ble det vanlig å markere 8. mai som befrielsens dag.

Et bilde av jublende soldater fra Den røde armé etter seieren i Berlin er i dag mye brukt for å illustrere befrielsen.

Men begrepet befrielse er komplisert, påpekte historikeren Jörg Morré under et møte med internasjonal presse i forrige uke. Han leder det tysk-russiske Museet Karlshorst i Berlin, der fredsavtalen ble undertegnet. For hvem ble befridd og fra hva? Ble tyskerne befridd fra de alliertes bombing? Offer-tanken rykker raskt nærmere.

– Vi må alltid ha klart for oss at tyskere flest ikke egentlig ble befridd, men beseiret, sa han og legger til: Det behøves alltid minst fem setninger for å forklare bruken av ordet befridd.

Også spørreundersøkelsen Die Zeit har utført, er full av det som tilsynelatende er selvmotsigelser. Tyskerne vil både sette sluttstrek for nazifortiden (53 prosent) og ser det som sin plikt å ikke la nazidiktaturet og holocaust bli glemt (73 prosent).

Transit magasin har en norsk artikkel om undersøkelsen.

En avgrunn av rasisme?

Over halvparten av de spurte sier seg enige i påstanden «De fleste tyskerne hadde ingen skyld, det var bare noen forbrytere som startet krigen og myrdet jødene». Betyr dette at den berømte tyske minnekulturen er et tynt ferniss over en avgrunn av rasisme og antisemittisme slik den nylig har vist seg i voldshandlinger? To mennesker ble drept under et angrep mot en synagoge i Halle, og ti personer ble skutt i Hanau.

Slik stilles problemstillingen på spissen i Die Zeit.

Alle oppgjør med høyreekstreme holdninger til tross: Nå har Tyskland for første gang siden krigen et stort parti på ytre høyre fløy, Alternativ for Tyskland (AfD), trygt plassert i Forbundsdagen.

På den annen side har resten av tysk politikk holdt samlet front. Det er knapt tegn til at tyske kristeligdemokrater har tenkt å alliere seg med AfD. Partiets stadige forsøk på å misbruke historien er en klar årsak.

Artikkelen i Die Zeit ender med en forsiktig optimisme. For kanskje har høyreekstrem terror og AfDs inntog i politikken ført til mindre selvtilfredshet hos politiske ledere og myndigheter.

Ytre høyre står sterkere enn i mange andre land, men bevisstheten om trusselen øker igjen. Argumentene skjerpes. Tyskerne har ikke tenkt å gi opp.

Les mer om

  1. Frigjøringsjubileet
  2. Tyskland
  3. Andre verdenskrig
  4. Politikk

Frigjøringsjubileet

  1. VERDEN

    1945-seierherrenes verdensorden vakler. Her er enda et angrep akkurat gjennomført.

  2. NORGE

    Dette gjorde dødsleiren med min bestemor

  3. KOMMENTAR

    Det dukket opp en dagbok på loftet: «Følelsene tar fullstendig makten fra en»

  4. A-MAGASINET

    Krigen var nesten over – så ble han hentet inn til et avhør han aldri kom over

  5. KULTUR

    50 år etter frigjøringen begynte Irene Levins mor omsider å snakke om 32 døde familiemedlemmer

  6. KOMMENTAR

    I en gate på Torshov viste fredens stygge ansikt seg