Joe Biden er i Hiroshima for å samle troppene mot Xi og Putin. Kinas diktator svarer med fest for sine egne venner.
NYHETSANALYSE: USAs president kommer ikke til å be om unnskyldning for atombombingen av Japan. Han er mer opptatt av frykten for en fremtidig atomkrig.
– Velkommen, velkommen! Varmt velkommen!
Ledere fra hele Sentral-Asia ble tatt imot av jublende barn og dansere i fargerike klær på den røde løperen da de ankom den kinesiske byen Xian på torsdag. Kinas diktator, Xi Jinping, hadde stelt i stand til fest.
Han prøver også å vise at Kina ikke står alene. Signalet er tydelig rettet mot USA og de andre G7-landene, som møtes denne helgen i den japanske byen Hiroshima: Mens demokratiene prøver å samles om en felles tilnærming til Kina, jobber Xi for å danne en slags allianse med de tidligere sovjetstatene i Sentral-Asia.
Valget av Xi’an er ikke tilfeldig. For rundt 1200 år siden var dette en av verdens største, mest sofistikerte og mest internasjonale byer. Den gang het byen Chang’an. Tang-dynastiets hovedstad. Selve knutepunktet for handelen mellom Kina og resten av verden.
I dag er byen mest kjent for terrakotta-statuene av soldater som ble gravlagt sammen med Kinas første keiser et årtusen før byens store blomstringstid.
Ber ikke om unnskyldning for Hiroshima
Xi skrudde på sjarmen i Xi’an. I en tale til lederne fra Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan fredag snakket han om «broderskap» og store økonomiske muligheter. Han lovet også et samarbeid for å forhindre demokratiske prosesser – det kan kaller «fargerevolusjoner».
Kina trenger venner. I Hiroshima kommer nemlig Joe Biden til å jobbe iherdig for å danne en felles front. På kort sikt mot Russland – Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal være gjest – og på lang sikt mot Kina. Målet er blant annet å forhindre et kinesisk angrep på Taiwan.
Historien ligger som et bakteppe også over G7-møtet i Japan. Hiroshima ble tross alt jevnet med jorden da USA slapp atombomben «Little Boy» over byen 6. august 1945. Mange japanere har håpet at Biden skulle beklage dette angrepet, men signalene fra Det hvite hus er at det ikke vil skje. I stedet vil han snakke om frykten for en fremtidig atomkrig, ifølge talsmann John Kirby.
Krig i fortid, nåtid og kanskje fremtid
USA har lenge forsøkt å få med seg andre mektige demokratier for å ta en hardere linje overfor Kina. Biden ønsker også forsikringer om at andre land vil støtte amerikanerne dersom det oppstår en militær konflikt over Taiwan. Målet er å vise styrke uten å kutte alle økonomiske bånd til Kina.
Men foreløpig er avstanden ganske stor mellom amerikanerne og de fleste andre G7-landene. Ikke alle europeiske land deler USAs sikkerhetspolitiske frykt for Kina. Samtidig har både Japan og EU-landene Kina som sin fremste handelspartner. En såkalt frakobling fra Kina vil koste dyrt.
EU-president Ursula von der Leyen – som er mer kritisk til Kina enn Frankrikes president, Emmanuel Macron, og flere andre europeiske ledere – fremmet derfor i mars en idé om «risikoreduksjon» i stedet for «frakobling».
Målet er å gjøre landene mindre sårbare overfor økonomisk press fra Kina – helst uten å skape gnisninger som øker faren for en militær konflikt eller en handelskrig med Midtens rike.
Samtidig skal møtet i Hiroshima handle om Ukraina-krigen og hvordan landene kan samarbeide om å tvinge Russland i kne.
G7-møtet blir altså preget av konflikter i fortid og nåtid – og frykten for en potensiell krig i fremtiden. Ekstremt mye står på spill.
Norge risikerer å stå utenfor
Norge er ikke med på G7-møtet. Men beslutningene som fattes der, vil ha stor betydning også for norske politikere. Regjeringen har som strategi å «samarbeide med Kina langs en nordisk og europeisk linje», som det står i Hurdalsplattformen.
Foreløpig velger Norge en ikke-konfronterende linje som fremmer både fred og handel med Kina. Da utenriksminister Qin Gang besøkte Oslo i forrige uke, fikk han vennlige klapp på skulderen fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Han vet også at hverken regjeringen eller Høyre har lukket døren for en mulig frihandelsavtale med Kina.
Det står i kontrast til EU, som har skrinlagt planene om en ny investeringsavtale med Kina.
– Styringspartiene er samkjørte i sin iver etter å legge handelspolitikken 180 grader vekk fra EU, skriver Hongkongkomiteens nestleder, Arne Melsom, i et innlegg på Altinget.no.
Dersom G7-landene – spesielt de europeiske nasjonene – samler seg i Hiroshima bak Bidens mer kritiske tilnærming til Kina, vil det på sikt gjøre det vanskeligere for Norge å stå utenfor.
Slutterklæringen fra Hiroshima søndag kommer til å inneholde et eget avsnitt om Kina. Hva som står der, blir en pekepinn på hvor frakoblet eller «risikoredusert» verden kan bli i årene som kommer.
